Videoforelesninger som forberedelse til forelesning

Videoforelesninger har vært en kjent mulighet  for forelesere ved NTNU i flere år, men likevel er det fortsatt veldig få forelesere ved NTNU som benytter seg av muligheten. En kjent barriere som kan være hemmende for bruken er frykten for at studentene slutter å gå på forelesning og i stedet blir hjemme og ser på videoforelesningen.

Alex Strømme ved Uniped har benyttet seg av videoforelesninger med det målet å stimulere studentene til å engasjere seg i faget og komme forberedt til forelesningene. Sølvberg, Rismark og Strømme (2008)  fant at når studentene benyttet forelesningsvideoen til å forberede seg om temaet for forelesningen, ble det åpnet for et høyere nivå for felles problemløsning i forelesningen. Det kan videre være logisk å tenke seg at desto bedre forberedt til en forelesning flest mulig i forelesningssalen er, desto lettere blir det å oppnå en faglig dialog hvor flest mulig kan delta og bidra. Videre kan forberedelser til en forelesning ha betydning for i hvilken grad du husker innholdet i forelesningen i etterkant. Det vil si at desto forberedt du er til en forelesning, desto bedre vil du huske innholdet i forelesningen. Det kan tenkes at videoforelesninger kan bidra til å skape forventninger,  tydeliggjøre,  og profilere faget for studentene som tar det. Det kan tenkes at videoforelesninger dermed kan bidra til styrke profileringen av faget og fagmiljøet, og på denne måten bidra til et sterkere engasjement blant studentene.

Multimediesenteret er en del av Studieavdelingen ved NTNU (http://www.ntnu.no/mms). Multimediesenteret tilbyr gratis videoopptak av undervisning og forelesninger ved emner som gir studiepoeng.

Dersom du følger linken under kan du kikke på multimediesenterets video-opptak av undervisning innen ulike fagfelt ved NTNU:

http://video.adm.ntnu.no/podcast/

 

Akademisk blogging, formidling og læring

Under møtet i AltUnd i kveld (9.1.2012) ble vi sittende og diskutere litt rundt fenomenet blogging, blant annet hvor vanskelig det kan være å skrive en blogg hvis du ikke “driver med slikt” til vanlig. Med utgangspunkt i dette ble jeg noe inspirert til å skrive en blogg om blogging – en slags metablogg – med hovedfokus på blogg- og andre digitale nettressurser tilknyttet akademia og særlig NTNU. Jeg stilte meg selv spørsmålet: “hvorfor er det ikke laget en oversikt over fagpersoner og andre ved NTNU som blogger i kraft av å være akademikere?”. Det viste seg at jeg rett og slett er for dårlig orientert om hva som skjer på NTNUs nettsider, da jeg nettopp fant en slik oversikt, ganske tydelig på forsida.

Et morsomt poeng rundt dette illustrasjonsbildet er at når jeg bruker Google bildesøk med søkeordet “blogg”, kommer det en stor overvekt av halvnake kvinnekropper opp som resultat. Det fikk meg til å reflektere over hvorvidt bloggmediet er en god måte å formidle forskning og faglighet på. Når det riktig målgruppe? Riktignok finnes det mange gode og interessante blogger signert fagfolk tilknyttet NTNU og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Trendene kan også tyde på at stadig flere fagfolk surrer seg bort til Twitter og innser det enorme formidlingspotensialet som ligger der. Av NTNUere har jeg særlig merket meg Henning Fjørtoft, Arne Krokan og Jørgen Yri som aktive – både på vegne sitt eget fagfelt og i samfunnsdebatten mer generelt. På nasjonalt nivå har en gammel kjenning, Gudmund Hernes, vist seg som en delevillig akademiker og borger. Det finnes garantert flere som burde vært nevnt her, men felles for de tre NTNUerne jeg har nevnt, er at de også bruker bloggmediet til å kommunisere med studenter, andre forskere og opinionen.

Jeg har selv hatt den gleden å ta et emne med en av “forskerbloggerne” nevnt over. For meg virker det som om forskere som først investerer litt tid på å sette seg inn i sosiale medier og digitale publiseringsverktøy, virkelig havner på internettkjøret. Med dette mener jeg at de generelt benytter flere digitale læringsressurser, oppfordrer til elektronisk studentdeltakelse (både i forelesninger og hjemmefra) og tenker nytt i forhold til pedagogiske vektøy. Mange vil nok betvile utbyttet av dette, eventuelt tviholde på stensilene i håp om at trenden snart går over, men mitt intrykk er at studentene faktisk lærer mer av denne tilnærmingen. Kanskje skyldes det at dagens studenter har andre arbeidsvaner enn det som var vanlig for 50 år siden, kanskje skyldes det at foreleser klarer å skape et engasjement rundt det faglige innholdet som ellers fort blekner i kompendie- og krittstøv.

Den digitale plattformen åpner også for løsningen på et problem som for en kort tid tilbake var en fanesak blant landets studentpolitikere, nemlig kontakttiden mellom forsker og student. Jeg tror fortsatt at den faktiske (IRL) interaksjonen mellom mennesker er viktig, men dersom foreleseren tar seg bryet med å svare på spørsmål i fagets debattforum eller under kommentarene på bloggen, gir dette en følelse av kontakttid mellom student og foreleser. Avstanden virker dermed mindre, noe som igjen åpner for mer interaktive forelesninger, ettersom lista dermed er lagt lavt for alle. Jeg tror som sagt at de fleste fortsatt vil foretrekke å møte hverandre i forelesninger ansikt til ansikt, ettersom dette er en effektiv og stimulerende måte å lære på. Likevel tror jeg at eksempelvis publisering av forelesninger på podcast derimot vil være et effektivt supplement til denne type undervisning, da studenter både kan forberede seg og repetere stoffet på en god måte. NTNU Open CourseWare er et forsøk på å gjøre nettopp dette og jeg håper porteføljen over emner som podkastes vil vokse i tiden som kommer.

Kort oppsummert kan vi vel si at det gjøres mye positivt innen digital formidling og pedagogikk. Min oppfordring er derfor at de som allerede er nevnt fortsetter det gode arbeidet de gjør. Kanskje vil enda flere komme etter når de ser at det både er mulig, effektivt og gøy?

Møtereferater 2012

Her finner dere referater fra møtene våre. AltUnd har møte hver mandag fra kl. 17:30 – 19:30 i Sentralbygget på Gløshaugen.

På disse møtene tar vi opp forskjellige saker som vi har jobbet med, som vi har lyst å jobbe videre med eller som vi tror kan være interessante  for oss.

Bakgrunnen til at vi publiserer møtereferatene våre er strategien NTNU 2020 – Internasjonalt fremragende, som ble vedtatt av NTNUs styre i 2006. NTNUs verdigrunnlag kommer til uttrykk gjennom strategiplanen “Kreativ, konstruktiv, kritisk” fra 2001. Det skrives at NTNU bygger på grunnleggende demokratiske ideer om universitetet som en kritisk og uavhengig samfunnsinstitusjon. Åpenhet og høy etisk bevissthet skal prege hele NTNUs virksomhet.

Vi vil gjerne at dere som viser interesse for møtereferatene våre kommer med innspill eller forslag, enten til nye saker dere mener AltUnd burde ta opp eller kanskje tips og ideer om hvordan vi kunne gå videre med en aktuell sak. Alle innspill er velkomne.

Referatene fra 2012 finner du her:

Referat fra møte 9.1.2012

Referat fra møte 16.01.2012

Referat fra møte 23.01.2012

 

Nye potensielle medlemmer…

Som dere helt sikkert har sett så er vi på letingen etter to nye medlemmer fra våren 2012. Siden Marius skal slutte til våren og Stig Andre ikke kunne være med i AltUnd allikevel, prøver vi derfor å finne to nye medlemmer.

Vi har lagt ut stillingsannonsen på bloggen vår og på facebook. Dette har skapt en god del interesse for AltUnd. Og så har vi endelig fått trykt noen plakater med stillingsannonsen vår, som vi skal henge opp på Dragvoll og Gløshaugen /Vassbygget i løpet av denne uken. Vi er jo i all hovedsak interessert i studenter fra AB, IVT og NT – fakultetene, men dersom vi får inn en god søknad fra en student fra de andre fakultetene er vi selvfølgelig også interessert.

Som jeg allerede har nevnt har vi allerede fått inn en del søknader. Hver gang vi lyser ut stillinger hos AltUnd er det utrolig interessant å se hvor engasjert studentene ved NTNU er, og hvilke saker de har på hjertet. Vi skulle ønske at vi kunne ha tatt inn alle søkere – da hadde vi sikkert skapt mye blæst rundt undervisningskvaliteten på NTNU. Dessverre så er medlemstallet vårt begrenset til 7, så da er det bare å velge mellom de beste.

Hvis DU er opptatt av undervisningskvaliteten på NTNU og fortsatt vurderer å sende inn en søknad, IKKE NØL!! Vi vil gjerne vite hva du er opptatt av, kanskje det er AKKURAT DEG vi er på utkikk etter?

De neste to ukene blir kjempespennende. Hvem sender inn en søknad, hvem tar vi inn til intervju, hvem blir det til slutt? Du får lese mer om hvordan det går så snart søknadsfristen har gått ut.

 

AltUnd søker nye medarbeidere fra våren 2012!

AltUnd består av sju studenter fra de forskjellige fakultetene ved NTNU. Gruppens hovedoppgave er å arbeide med saker knyttet til undervisningsmetoder og studiekvalitet ved NTNU og å være en pådriver for alternative undervisnings- og evalueringsmetoder. AltUnd er underlagt Program for lærerutdanning (PLU ), men vi definerer oppgavene våre i stor grad selv. Arbeidet vårt retter seg mot både faglærere, studenter og administrasjon.

Vi søker etter personer som behersker både arbeid i grupper og det å jobbe selvstendig. Du bør også la deg engasjere! Vi har kveldsmøte en dag i uka og arbeidsmengden er på ca 100 lønnede timer i semesteret. Vi ønsker særlig studenter fra AB, NT og IVT.

Høres dette spennende ut?

Send en e-post til altund@list.stud.ntnu.no der du forteller litt om deg selv og hvorfor du har lyst til å bli med i AltUnd.

Søknadsfrist: 06. november 2011

Strykemner – hva skjedde?

Noen husker kanskje at AltUnd jobbet med en sak om strykemner for en stund tilbake. Dette arbeidet ledet fram til en Rapport. De som er virkelig interessert i innholdet, kan også lese vedleggene.

Hovedfunnene fra rapporten kan oppsummeres under følgende bombepunkt:

• I perioden 2007-2009 fantes det i snitt 42 emner ved NTNU som i følge våre definisjoner kan omtales som “strykemner”.
• Det fakultetet med flest antall strykemner er IME. Dette er også det fakultetet med høyest gjennomsnittlig strykprosent ved NTNU.
• Den totale strykprosent for NTNU i perioden 2007-2009 er i snitt 8,9 %. IME, NT og HF ligger over dette snittet, mens de andre fakultetene ligger under.
• Det er særlig Institutt for matematiske fag (IMF) som tilbyr strykemner. Institutt for fysikk (IFF) og Psykologisk institutt (PSI) tilbyr også flere strykemner hver.
• De fleste fakultetene har ikke mål eller strategier for gjennomføringsgrad på emnenivå

Det interessante er likevel hva dette fikk å si for undervisningen ved NTNU. Formålet med prosjektet var å igangsette en diskusjon omkring den store andelen emner ved NTNU som har høy strykprosent. Dette har vi lykkes med!

Først av alt var Universitetsavisa ute med en dyptgående sak med vinklingen “Vil at strykemner tas mer på alvor”. Vi er veldig fornøyd med oppmerksomheten saken fikk og ikke minst med den engasjerende debatten som fortsatte i kommentarfeltet på saken. Universitetsavisa tok like gjerne og kjørte saken som tematikk i sin Lederspalte, under tittelen “Kvalitet til stryk”. Sjeldent har AltUnd hatt et søkelys som i denne saken og vi er svært fornøyd med at flere parter støttet opp under formålet vårt.

Dagens Næringsliv kastet seg også over saken, og publiserte en noe forenklet notis om “Dumme studenter eller late forelesere?” Denne vinklingen var muligens noe lite nyansert, men fikk fram enkelte viktige poenger fra rapporten vår.

Alt i alt er vi godt fornøyd med den oppmerksomheten rapporten vår fikk og håper at den diskuteres videre i det enkelte fagmiljø, blant administrativt ansatte og studenter.

Skal du starte på masteroppgaven til høsten?

Det kan ofte være både skummelt og vanskelig å komme i gang med skrivingen. Vi ønsker å sette fokus på akademisk skriving gjennom et kick-off-seminar på Dragvoll, i begynnelsen av høstsemesteret 2011.  Dette skal også være et kick-off seminar hvor man får inspirasjon til å sette igang, både om du allerede er kjempeklar, eller om du trenger et lite puff i ryggen.

Seminaret vill være for masterstudenter som skal begynne å skrive masteroppgave. Vi ønsker at seminaret skal gi kunnskap om akademisk skriving, hvordan komme i gang med skriveprosessen, kildekritikk og kildehenvisning, og motivere studenter til å komme i gang med skriving av masteroppgaven.  Og gi et innblikk i forskjellige spørsmål en masterstudent kan sitte med.

Spørsmål du kanskje sitter med kan være:

Hvordan komme i gang og hvor begynne?

Hva er veilederens rolle og hva er studentens jobb?

Angst for å skrive – hva gjør jeg?

Motivasjon, hvor er du?

Publisering – “så gjør vi så..”?

Har du andre ideer om tema du mener det er viktig å ta opp i et master kick-off? Kom med et innspill – post en kommentar!

Dersom du ikke har kommet så langt som til å bestemme deg for tema for masteroppgaven, kan masterbloggen.no være en fin side å titte innom. Her publiseres masteroppgaver av studenter fra hele landet. Et godt utgangspunkt for å hente både inspirasjon, noen gode tips og gode ideer!

Årsrapport 2010

Studentgruppa for alternativ undervisning

AltUnd

Medlemmer

Våren 2010

Katja Hakel (HF)

Marte Try (DMF)

Marius Rokstad (IVT)

Ingrid Tjåland Ødegård (AB)

Mari-Anne Slåtsveen (NT)

Kristoffer Koch (IME)

Randi Austlid Fjeldtvedt (AB)

Høst 2010

Marte Try (DMF)

Marius Rokstad (IVT)

Ingrid Tjåland Ødegård (AB)

Randi Austlid Fjeltvedt (AB)

Katja Hakel (HF)

Tonje Frafjord (SVT)

Bjørnar Kvernevik (NT)

Nye medlemmer

Randi Austlid Fjeldtvedt kom inn som nytt medlem f.o.m. januar 2009. På våren var Mari-Anne Slåtsveen og Kristoffer Koch ferdig med sin tid i AltUnd. To nye medlemmer ble tatt opp: Tonje Frafjord (SVT) og Bjørnar Kvernevik (NT). Ingrid T. Ødegård hadde allerede fullført bindingstiden på 2 år i AltUnd, men ønsket å fortsette ett år til. Dette var også hensiktsmessig med tanke på kompetanseoverføringen.

Ansvarsområder

Ingrid T. Ødegård:Tekna, FTR, UBIT, Studentservice, Memokurs

Mari-Anne Slåtsveen: STi

Katja Hakel: Akademisk skriving, perspektivemne

Tonje Frafjord: Akademisk skriving

Marius Rokstad: Tilrettelegging

Marte Try: Innsida.2.0, utvekslingsstudenter, lesesaler

Randi Austlid Fjeldtvedt: Pedagogisk forum, referansegrupper

Bjørnar Kvernevik: Strykemner, STi

Konferanser

I løpet av året har AltUnd deltatt på flere seminarer, workshops, møter og konferanser, eksempelvis

• Seminar med PLU: “Getting published in refereed scholarly journals” & “Assessment policies and grading practices” (21.09).
• Infomøte om frivillighetsportal.
• Studietekknikk-kurs arrangert av studentservice, på forespørsel fra studentservice med hensikt å gi innspill til gjennomførelsen av kurset i etterkant.
• To møter med Pedagogisk Forum initiert av Steffen Wellinger ved AB-fakultetet. Her ble det bestemt at AltUnd skal være med i NTNU-learning” (et prøveprosjekt). NTNU-learning er en tverrfaglig rådgivingsgruppe bestående av UNIPED, IT, MML , AltUND , EIT og biblioteksressurser som kan gi en helhetlig rådgiving på program/emnenivå. Herunder også hjelp til publisering knyttet til undervisning.

Videreføring av prosjekter

Memokurs

Memokurset “Bedre hukommelse – bedre eksamen!” med Oddbjørn By ble arrangert 27.10, i auditoriene F1 på Gløshaugen og D10 på Dragvoll. Det var en god oppslutning med ca halvfull sal under begge foredragene noe som vil si at rundt 400 studenter deltok. Dette på tross for at foredragene var blitt holdt for førsteårsstudentene gjennom fadderordningen tidligere på høsten.

Videoforelesninger og OpenNTNU

Vi har ikke vært involvert noe særlig med multimediasenteret dette året, men registrerer at det er stadig flere som benytter seg av tilbudet. Både regelmessige foredrag fra undervisningsemner og populær vitenskapelige foredrag er lagt ut på OpenNTNU.

Utveksling

Vi har blogget om den stadig økende andelen innkommende utvekslingstudenter, og ønsker å bevisstgjøre studenter og andre om hvilken potensiell ressurs disse er for NTNU. Samarbeid på tvers av landegrenser er en god erfaring i arbeidslivet og livet ellers. AltUnd ønsker at NTNU skal integrere utviklingsstudentene og de norske studentene ved NTNU bedre ved mer faglig samarbeid mellom studentene. Dette kan gjøres ved gruppearbeid og prosjekter. Det kan trekkes frem at bl.a DMF er gode på dette området.

NTNU er flinke til å ta seg av utveklsingsstudentene sine, men vi ønsker at NTNU kan få mere tilbake for dette arbeidet.

It’s learning

AltUnd har bidratt til å skape bevissthet og debatt rundt svakheter ved It’s learing. Katja Hakel har blant annet blitt spurt om å sitte som “studentrepresentant” i et utvalg som skal utarbeide kravene til en framtidig læringsplattform, som igjen skal føre fram til en anbudskonkurranse. På grunn av tidskollisjoner ble deltakelsen i dette utvalget dessverre avsluttet.

Innsida 2.0

Vi ønsker å være med på å gjøre dette prosjektet bedre ved å komme med innspill i prosessen. Vi har samarbeidet med Per Hovde som er prosjektleder for Innsida 2.0 og det har vært snakk om at AltUnd kan bli med som testpersoner for en foreløpig side.

Tilrettelegging ved NTNU

Marius Rokstad har hatt hovedansvaret for dette prosjektet.

En syk eller handikapet student kan ogå ha et ønske om å studere. Kanskje er det bare små justeringer som skal til. Som student er det vanskelig å få oversikt over hva en har rett på om en blir syk, hva universitetet kan kreve av deg og hvor man skal finne informasjonen en trenger. En av oppgavene i 2010 har vært å opprette en dialog med Studentservice om å gjøre rådgiviningstilbudet deres mer allment kjent. Årsrapportene til RFSF viser at det har vært en oppadgående trend på utnyttelsen av rådgivningstiludet til Studentservice de siste årene. Vi har også vært i dialog med ForVei-prosjektet, og blitt overbevist om at de er i stand til å hjelpe studenter med funksjonsnedsettelser i riktig retning.

Marius er blitt valgt inn i Råd for studenter med funksjonsnedsettelser for 2011. Arbeidet hans der vil være å følge opp hvorvidt målene i “Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2011-2014” blir realisert, og hvorfor de eventuelt ikke blir det.

Akademisk skriving

Katja Hakel hadde hovedansvaret for dette prosjektet frem til høstsemesteret 2010, deretter overtok Tonje Frafjord. Å kunne formulere seg akademisk korrekt i sitt fagmiljø er en del av dannelsesprosessen ved å studere ved et universitet. Opplæringen i hvordan man skriver en slik oppgave og kravene til disse oppgavene er derimot svært varierende fra fakultet til fakultet. For å kartlegge situasjonen gjennomførte Katja en fakultetsvis spørreundersøkelse blant studentene. Med utgangspunkt i resultatene fra denne kartleggingen skulle Tonje Frafjord se på mulige tiltak man kan implementere. Tonje har henvendt seg per mail til de ulike fakultetene, som et forsøk på kartlegge hvilke tiltak som finnes for å ivareta studentenes praktiske trening i skriveferdigheter. Hun venter fortsatt på svar fra flere fakulteter. Videre har AltUnd diskutert muligheten for å arrangere et skrivekurs/foredrag høstsemesteret 2011, med mulighet for videoopptak slik at kurset kan publiseres åpent for NTNUs studenter.

KVASS

Mari-Anne Slåtsveen har hatt hovedansvaret for dette prosjektet.

I blåboka for 2008 ble det foreslått at universitetets kvalitetssikringsstøttesystem skulle oppdateres. Dette arbeidet har ennå ikke kommet i gang, men vi har vært i kontakt med Ole Solbjørg ved prorektors stab for å få innblikk i arbeidet. Altund ønsker å være med på utviklingen, dersom dette er ønskelig fra KVASS sin side. Spesielt viktig synes vi det er at evalueringsverktøyene (både referansegruppene og spørreundersøkelsessystemet) gjennomgås og styrkes. Vi har også vurdert å jobbe for at evalueringsrapportene for emnene skal gjøres offentlige og lett tilgjengelige på universitetets hjemmesider, men fant ut at det var mer hensiktsmessig å forbedre evalueringsverktøyet for å få flere faglærere til å virkelig bruke evalueringsrapportene.

I våren 2010 gjennomførte Randi en undersøkelse på forskjellige institutter vedr. rutinene for emneevalueringer. Hun kom frem til at mange institutter gjennomfører den vanlige KVASS-undersøkelsen, men bruker ikke resultatene aktivt for å forbedre emnene. Dette skyldes til dels den manglende kvaliteten i KVASS, men også holdninger fra instituttenes side om at emneevalueringer er bortkastet tid.

Katja Hakel tok opp saken med Alex Strømme i Uniped og så på muligheten med en obligatorisk publisering av emneevaluerings-resultatene. Dette bidrar også NTNU sin visjon om å være et åpent universitet og hjelper studentene med valg av emner i utdanningen. Prosjektet kan kobles tett opp mot prosjektet om KVASS. Videre skal hun se på utformingen av KVASS sine emneevalueringsverktøy med tanke på kunne tilpasse disse også til emner med flere forelesere, emner med gruppeøvinger eller emner med veldig få studenter.

Åpenhet og synlighet av AltUnd

Alle i AltUnd.

Etter sommerferien bestemte vi oss for å gjøre AltUnd mer synlig for studenter slik at vi kan få nye og viktige innspill fra studenter angående eksisterende prosjekter, eller forslag til nye prosjekter. Vi bestemte oss for å legge ut mer informasjon om medlemmene, prosjektene den enkelte har og oppdaterte statuser til prosjektene på bloggen vår, som er koblet opp mot http://org.ntnu.no/altund/ eller som er direkte tilgjengelig på http://altund.wordpress.com/ . I tillegg legger vi også ut møtereferatene på denne siden, slik at interesserte studenter kan følge med på det vi gjør, dette også i henhold til NTNU sin policy om åpenhet som vi gjerne vil være et godt eksempel på. Informasjon om AltUnd formidles også gjennom Facebook, Flickr, Twitter og YouTube.

Nye prosjekter

Strykemner

I løpet av høsten 2010 har AltUnd og da hovedsakelig Bjørnar Kvernevik jobbet med forberedelsene på et prosjekt som går under arbeidstittelen “strykemner”. Tanken er å kartlegge emner som over flere år har en stor andel av stryk på eksamen. Videre skal dette brukes for å komme i kontakt med de aktuelle emnene og fagmiljøene, for å starte en diskusjon om studentenes gjennomføringsgrad på emnenivå. I begynnelsen av prosjektet var det utfordringer ved å fremskaffe et godt statistikkgrunnlag, da f.eks. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) deler inn de forskjellige statistiske oversiktene etter studieprogramtilhørighet. Dette gjør det vanskelig å finne et representativt snitt for enkeltemnene. Derfor ble det tatt en beslutning om at dette arbeidet skulle overlates til fakultetene. Et brev ble derfor utarbeidet og skal sendes til fakultetene for tilbakemelding på hvilke emner som sliter med lav gjennomføringsgrad. I den samme anledning vil det bli spurt fakultetene hva som er deres strategier for studentenes gjennomføringsgrad på emnenivå. Mens AltUnd venter på tilbakemelding fra fakultetene, vil det utarbeides spørsmål til de emnene og fagmiljøene som blir utpekt av fakultetene.

Lesesalplasser

AltUnd ønsker å bidra med å skape debatt rundt lesesalarealer ved NTNU. Vi ønsker en bedre dekningsgrad. Vårt inntrykk er at mange studenter sliter med å finne ledige lesesalsplasser da mange av disses plassering ikke er kjent for studentene. Derfor ønsker vi at NTNU skal lage et internettbasert system med en overskikt over alle lesesalene studentene kan benytte. En masteroppgave til en gruppe studenter ved HiO går ut på å lage et kart over ledige lesesaler. Jmf parkeringshus med telling av ledige plasser. Vi har allerede vært i kontakt med disse studenten for å høre hva dette prosjektet går ut på.

Annet

Perspektivemner i sivil ingeniør-utdannelsen

Høsten 2010 ble et forslag av Forvaltningsutvalget for Siv.ing.-utdannelsen (FUS) om å godkjenne Teknologiledelse 1 som perspektivemne i siv.ing-utdannelsen vedtatt. Katja Hakel jobbet med å se på muligheter for å forhindre at siv.ing.-studenter blir fratatt muligheten til å ta fremmedspråk og lignende fag som en del av tverrfagligheten i utdanningen, noe som er et fast mål i 2020-visjonen til NTNU. En del av jobben var å informere studentene om dette vedtaket, bl.a. gjennom blogginnlegg, opprettelsen av en støttegruppe på facebook og informasjoner lagt ut gjennom AltUnd sine kanaler. Prosjektet ble avsluttet da det ble kjent at Det Humanistiske Fakultet (HF) er i dialog med FUS og utarbeider forslag til nye emner tilpasset siv.ing.-studentene.

Stine Owesen – Blokkundervisning

Jeg heter Stine Owesen, 23 år, og studerer psykologi på Dragvoll. Jeg begynte hos AltUnd høsten 2011.

Blokkundervisning

Mitt første prosjekt handler om blokkundervisning. Ordet brukes tidvis om to forskjellige konsepter – og jeg bruker det ikke om systemet der man har lengre timer og færre klasser, men om semesteroppsettet som tar for seg ett fag av gangen.

Den store forskjellen fra tradisjonell undervisning er med andre ord at man fordyper seg fullstendig i ett og ett fag, og har også en eksamen av gangen. Hvert fag går i ca. 3,5 uker, så en avsluttende eksamen, deretter en pause på 4-5 dager før neste fag.

Noen av de mest åpenbare fordelene ved denne typen undervisning er at man kan ha full konsentrasjon på et emne og å slippe ha 4 semesteroppgaver til innlevering samme uke. Man unngår eksamensperioden hvor alle lesesaler er stappfulle, koffeininntaket når nye høyder, og kunnskapen som ble trykket inn på bussen til eksamen forsvinner med juleølet. Man slipper også å prioritere enkelte fag over andre i spesielt travle perioder.

Dette er ikke en vanlig måte å organisere undervisning på i Norge, men blir stadig mer populært i USA. Det finnes enkelte utdanningsinstitusjoner i Norge som har gjennomført testprosjekter med blokkundervisning. Dette har det vært mye positive tilbakemeldinger på, og jeg er interessert i å se om dette kunne være et alternativ også ved NTNU.

Andreas Hagen – frafall ved emner

Om meg:

Jeg heter Andreas Hagen og går masterstudiet i datateknikk ved fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Jeg begynte å jobbe i AltUnd høsten 2011.

Forbedring av referansegruppeordningen
Referansegruppeordningen er en resurs med stort potensiale som ikke utnyttes til det fulle av forelesere. Jeg ønsker derfor å jobbe for at referansegruppene skal bli sett på som en resurs og ikke som en plikt av både forelesere og studenter.

Marius Rokstad – Tilrettelegging

Jeg er 21 år gammel, født og oppvokst i ei lita bygd i Troms. Jeg flytta til Trondheim etter å ha fullført videregående skole i 2007 for å begynne på sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk. Kjedelig som jeg er har jeg fortsatt med det, og begynner nå i tredje klasse med spesialisering i vann- og miljøteknikk. Jeg har lyst til å ta en doktorgrad i noe som har med drikkevann å gjøre.

Grunnen til at jeg ville bli med i AltUnd er at jeg synes at NTNU har så mange flinke studenter, at jeg vil arbeide for at de får det læringsmiljøet de fortjener.

Tilrettelegging ved NTNU

Det har mye med tilgang på informasjon å gjøre. Hvor lett er det å få tilgang til informasjon? Det som ofte mangler er en person å kunne spørre om ting, og det å kunne finne frem til den personen.

Kanskje kan man starte med å undersøke litt hvordan det er på de ulike fakultetene? Kanskje finnes det en rekke kontaktpersoner og muligheter som folk ikke kjenner godt nok til.

Er det kun eksamen som er tilrettelagt? Er det en egen person som jobber med tilrettelegging ved de ulike institutter og fakulteter? Og hva ligger de i tilrettelegging?

Har dere innspill?

Katja Hakel – lage retningslinjer for AltUnd

Jeg heter Katja Hakel, er 29  år gammel og er fra Cottbus i Tyskland. Jeg har bodd i Norge i 6 år og trives veldig godt. I mai 2011 ble jeg ferdig med en 5-årig mastergrad i tysk, et årsstudium i matematikk og et årsstudium i Praktisk-Pedagogisk-Påbygning (PPU). Nå tar jeg både et årsstudium i spansk og i fransk, for å kunne utvide min undervisningskompetanse som lektor.

Mitt prosjekt – sette opp retningslinjer for AltUnd som organisasjon

Det første prosjektet jeg jobbet med var “Akademisk skriving”. Etter ett år hadde jeg samlet inn ganske mye data, men følte at jeg sto litt fast. Siden Tonje, som ble medlem til høsten 2010, hadde noen gode tanker rundt akademisk skriving fikk hun fortsette med dette prosjektet.

Etter det jobbet jeg litt mer opp mot emneevalueringer. Jeg ønsket bl.a. å se på  spørreundersøkelsene som ofte blir lagt ut på emnesidene på ITL ved slutten av et semester. Disse er på mange måter lite tilfredsstillende og ikke tilpasset det emnet man tar. Prosjektet ble ikke videreført siden det allerede ble satt igang veldig gode nye tiltak mtp. emneevalueringer ved AB-fakultetet og siden det nye kvalifikasjonsrammeverket skulle settes igang fra høsten 2011. Prosjektet mitt ble altså litt overflødig.

Det siste året nå vil jeg se på AltUnd som organisasjon og sette opp noen retningslinjer som kan brukes både for å lære opp nye medlemmer og å hjelpe nåværende medlemmer med fremgangsmåter ved prosjekter. Siden jeg er veldig organisatorisk av meg gleder jeg meg til dette prosjektet – å skape orden er jo helt fantastisk for meg som tysker, :-).

Tonje Frafjord – akademisk skriving

Jeg heter Tonje Frafjord og går masterstudiet i Kultur-, Samfunns- og Sosialpsykologi ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse ved NTNU. Jeg begynte å arbeide med AltUnd høsten 2010.

Akademisk skriving og skrivetrening

Mitt interessefelt i AltUnd dreier seg blant annet om akademisk skriving. Skriftlig fremstilling av faglig og/eller vitenskapelig materiale er en essensiell del av akademia, og skriveprosessen har en stor læringsverdi for den enkelte student.  Hvordan kan vi på best mulig måte skape og ivareta en akademisk arena hvor prestasjonskrav, og mengde og type, skrivetrening er adekvate? Jeg er også interessert i temaet kompetanseutvikling hos forelesere ved universitetet. For at nyskapning i forelesningssituasjonen skal kunne finne sted, vil det være av betydning at foreleserne har mestringsforventning, at de mottar støtte, og opplever et positivt samarbeid med kollegaer.

Bjørnar Kvernevik – strykemner

Jeg heter Bjørnar Kvernevik og studerer Medisin. Jeg startet i jobben med AltUnd høsten 2010.

Gjennomføringsgrad

Jeg har en stor interesse av studentenes gjennomføringsgrad, altså at færrest mulig faller av og/eller stryker på eksamen. Det er mange grunner til at dette skjer og NTNU har et ansvar for å bidra til at flest mulig av de som ønsker det, kommer seg i gjennom studiene. På enkelte emner ved NTNU oppleves det flere år på rad at strykprosenten ved emnene er veldig høy, opp mot 40% i enkelte store emner. Her bør det diskuteres hva som gjøres riktig og galt i undervisningsopplegget som gjelder. Jeg er av den oppfatning at flest mulig studenter faktisk ønsker å bestå eksamen, noe som skulle tilsi at prosentandelen av stryk burde ligge vesentlig lavere. Det er naturlig at noen stryker på eksamen, som følge av dårlig innsats på studiet etc., men langt i fra så mange som 40%.

Læringsmiljø

Jeg er veldig opptatt av studenters læringsmiljø, både fysisk og psykisk. Campus er studentenes faktiske arbeidsplass og for å få gode studenter må NTNU legge til rette for at studiene skjer under gode forhold. Inneklima, studentarbeidsplasser og universell utforming er viktige faktorer for å bidra til et sunt og godt læringsmiljø.

Undervisning, utdanning og status

Det kan til tider virke som om utdanning er venstrehåndsarbeid ved universitetene. Forskere er “pålagt” å undervise – noen synes dette er en givende og fornøyelig oppgave – mens andre er tydelige på at dette er noe de skulle vært foruten. I tillegg fremvises det en form for statusskille mellom universitetets arbeidsoppgave, noe som kommuniseres vel så mye i ledelsen som i fagmiljøene. Blant annet kan jeg trekke fram at en ofte snakker om “forskningsfri” og “undervisningsplikt”. Dette sier noe om hvordan en ser på disse oppgavene. Hva høres kjekkest ut, fri eller plikt? Svaret gir seg selv. Dessverre ser det ut til at flere fakulteter ved NTNU nå kutter ned på undervisningstilbudet i form av oppfølging, tilbakemelding og flere vurderinger. Dette er en utvikling jeg synes er svært uheldig og som jeg ønsker å belyse gjennom mitt arbeid i AltUnd.

Vårt mandat

Studentgruppe for alternativ undervisning

Mandat

Vedtatt i Styret ved PLU 15.02.00 (sak 2/2000, oppdatert oktober 2009)

AltUnd er NTNU’s studentgruppe for alternativ undervisning. Prinsippene som ligger til grunn for AltUnd har tilslutning fra ledelsen ved NTNU, og utarbeidelsen av dette mandatet har også skjedd i samråd med Rektoratet. Mandatet innebærer i all hovedsak en videreføring av den måten gruppen har arbeidet på siden 1987.

1. AltUnds overordnede oppgave vil være å arbeide for en bedret studiekvalitet ved NTNU, blant annet gjennom å være en pådriver i arbeidet for alternative undervisningsformer. Å realisere denne oppgaven innebærer at det iverksettes tiltak som er rettet både mot faglærere og studenter. Aktuelle virksomheter for AltUnd kan være:

• å drive bevisstgjørende og holdningsskapende arbeid

• å skape engasjement for studiekvalitetsspørsmål, blant annet gjennom info-tiltak

• å drive opplæring, særlig for studenter, innenfor alternative undervisnings- og arbeidsmåter

• å bistå ved oppstart av prøveprosjekter tilknyttet undervisning

• å være representert i aktuelle fora som er opptatt av studiekvalitet, enten ved lokale enheter eller ved NTNU sentralt

• å fungere som studentreferansegruppe for PLU – Seksjon for universitetspedagogikk

• å bidra til en levende debatt om alternative undervisnings- og evalueringsformer blant NTNU’s studenter og lærere

2. AltUnd organiseres som én samlet gruppe og skal bestå av 7 – sju – NTNU-studenter og studenter fra følgende miljøer ved NTNU kan søke om opptak i AltUnd:

1. sivilingeniør- og sivilarkitektutdanningen (fra 01.01.2002: AB, IME, IVT og NT)

2. utdanningene innen HF og SVT – fakultetet

3. øvrige utdanninger innenfor NTNU (DMF, Kunstakademiet og Musikkonservatoriet).

Gruppe 1 og 2 skal til enhver tid ha minst to representanter hver, mens gruppe 3 bør være representert, avhengig av om man finner kvalifiserte kandidater. Det tilstrebes en balansert kjønnsmessig fordeling. AltUnd innstiller selv sine kandidater etter utlysning blant NTNUs studenter, og medlemmene oppnevnes av Seksjon for universitetspedagogikk, Program for lærerutdanning, for to år om gangen. For at nye medlemmer skal få tid til å sette seg inn i AltUnds saker, bør bindingstiden være på to år.

3. AltUnd er organisasjonsmessig knyttet til PLU, Seksjon for universitetspedagogikk, og er ansvarlig overfor PLUs styre med hensyn til aktiviteter og tiltak. Samtidig skal AltUnd i egen regi, og etter egne vurderinger, ha frihet til å prøve ut ideer og prosjekter. AltUnd skal alene kunne stå inne for sine tiltak og prosjekter.

4. AltUnd skal samarbeide nært med studentutvalgene (SU), instituttlederne og de pedagogiske koordinatorene, samt PLU – Seksjon for universitetspedagogikk når dette er formålstjenelig for aktuelle prosjekter. AltUnds kontoradresse forblir ved SU-kontoret på Gløshaugen.

5. Medlemmene i AltUnd inngår en egen arbeidsavtale med PLU. Koordinator ved PLU – Seksjon for universitetspedagogikk skal være AltUnds kontaktperson ved PLU og seksjonen kan også være behjelpelig med å koordinere igangsatte tiltak og yte kontortjenester o. l. etter nærmere avtale.

6. AltUnd tildeles ikke eget budsjett, men nødvendige midler til avlønning av student-assistentene og støtte til driften stilles til disposisjon over PLU – Seksjon for universitetspedagogikk sitt budsjett. Ekstra midler til prioriterte aktiviteter kan søkes fra PLU eller andre enheter ved NTNU.

7. AltUnd skal hvert høstsemester skrive en enkel årsrapport til Seksjon for universitetspedagogikk, Program for lærerutdanning.

Hva er AltUnd?

AltUnd er NTNUs studentgruppe for alternativ undervisning. Altund jobber for bedre undervisning og et bedre universitet. Vi jobber med saker som trenger forandring eller forbedring og prøver å sette igang prosesser som vi mener er nødvendige.

• AltUnd ble opprettet i 1987 av en gruppe studenter ved det gamle NTH.
• AltUnd består av syv studenter representert fra ulike fakulteter ved NTNU.
• Vi jobber uavhengig av studentdemokratiet og oppnevner selv våre medlemmer.
• AltUnd ligger under PLU, som er en tverrfakultær enhet, og utfører en rekke oppgaver innefor læerutdanningen, universitetspedagogikk og etter-og videreutdanning. PLU er NTNUs viktigste kontakt med skoleverket.
• AltUnd arbeider for en bedret studiekvalitet ved NTNU, blant annet ved å være en pådriver for alternative undervisnings- og evalueringsformer.

Arbeidet i AltUnd styres av vårt mandat.

Kontaktinformasjon

Ønsker du å komme i kontakt med oss? Tips til saker for AltUnd, nye lenker eller andre forslag? Vi ønsker å høre fra deg!

Vår mailadresse er altund@list.stud.ntnu.no

Vi har møte på onsdager klokken 18.15 i Sentralbygg 2, Gløshaugen. Dersom du ønsker å gi innspill ved å delta på et av våre møter, ta kontakt!

Kontakt AltUnds medlemmer

Vi blir alltid glade for kontakt!

Du når alle våre sju medlemmer på altund krøllalfa list.stud.ntnu.no

Vi har møte mandager klokken 17.15 i Sentralbygg 2, Gløshaugen. Dersom du ønsker å gi innspill ved å delta på et av våre møter, ta kontakt!

I tillegg så kan du følge AltUnd på Twitter og få oppdateringer fra AltUnd på Facebook. Vi laster opp bilder på Flickr og legger videoer på YouTube.

• Maria Nissrin Foshaug
  

   Maria N Foshaug studerer Produktutvikling og produksjon på Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT).

Maria er AltUnd nyeste fjes og kommer trolig til å arbeide med å oppgradere nettsiden/boggen og se på forbedringer ved AltUnds profil ut mot studentene.

E-post: marifos@stud.ntnu.no

Mobil: 988 35 107

• Tonje Frafjord

   Tonje Frafjord er masterstudent i Kultur-, Samfunn- og Sosialpsykologi ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT).

Tonje har hovedansvar for AltUnds arbeid med opplæring i akademisk skriving.

E-post: tonjefra@gmail.com

Mobil: 97 96 04 93

• Bjørnar Kvernevik

   Bjørnar Kvernevik studerer medisin ved Det Medisinske Fakultet (DMF).

Bjørnar har hovedansvar for AltUnds arbeid med emner med høy strykprosent.

E-post: kvernevi (at) stud.ntnu.no

Mobil: 454 65 682

• Marius Rokstad

   Marius Møller Rokstad er student ved sivilingeniørstudiet i bygg- og miljøteknikk på Fakultet for ingeniørvitenskap    og teknologi (IVT).

Marius har hovedansvar for AltUnds arbeid med tilrettelegging.

E-post: marius.rokstad@gmail.com

Mobil: 980 36 599

• Katja Hakel

   Katja Hakel tar årsstudier i spansk og fransk ved det Humanistiske Fakultet (HF).

Katja skal utarbeide retningslinjer for AltUnd som organisasjon.

E-post: hakel@stud.ntnu.no

Mobil: N/A

• Stine Owesen

  Stine Owesen studerer psykologi ved det Samfunnsvitenskapelige Fakultet (SVT).

Stine skal jobbe med blokkundervisning som undervisningsform.

E-post: stineowesen@gmail.com

Mobil: N/A

KVASS – Kvalitetsstøttesystem for utdanning og læring

Velkommen til vår side om KVASS – Kvalitetsstøttesystemet for utdanning og læring, et system som skal brukes av både faglærere og studentrepresentanter til å forbedre studiekvaliteten ved NTNU.

Hvis du lurer på mer om KVASS, kan du gå inn på denne lenken:

http://www.ntnu.no/studier/utdanningskvalitet

der du bl.a. kan finne  følgende informasjon om hovedprosessene i KVASS:

NTNUs støttesystem for utdanningskvalitet, med verktøy og hjelpemidler som skal støtte faglærerne i planlegging og gjennomføring av undervisning og eksamen og av undervisningsevaluering. Utvikling og vedlikehold av systemet skjer i nær kontakt med faglige ledere og representanter for studenter og faglærere. Siktemålet er forbedring, ikke byråkrati og kontroll.

Vi skal bruke denne siden til å publisere blogginnlegg om alt som gjelder kvalitetssikring av undervisning ved NTNU.  Av oss i AltUnd er det spesielt Randi som holder på med nettsidene og brukervennligheten til KVASS, og Katja som ser på evaluering av emner, bl.a. gjennom spørreundersøkelser på ITL.

I denne sammenheng skal vi være støttespillere til et UNIPED-utvalg som har ansvar for at “Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning” (KRV) implementeres i løpet av 2011. Dette utvalget skal bl.a. sette fast retningslinjer for utformingen av nye emnebeskrivelser eller for bruken av referansegrupper.

Som støttespillere skal vi representere studentmassen. Vi er derfor avhengig av dine innspill og dine tanker rundt kvaliteten på undervisningen. Vi kommer til å legge inn noen blogginnlegg ganske snart og håper å få mange tilbakemeldinger og forslag til disse, som vi kommer til å sende videre til UNIPED og KVASS-representantene.

Hjelper du oss?

Kommunikasjon mellom psykologisk institutt og instituttets studenter

Sommeren 2011, arbeidet Tuva Hynne, masterstudent ved psykologisk institutt, NTNU, med en kartlegging av kommunikasjonskanalene som benyttes mellom psykologisk institutt og dets studenter. Kommunikasjonskanalene som per dags dato benyttes er referansegrupper, institutt-tillitsvalgte, it`s learning, Innsida, mail direkte til instituttresepsjonen eller ledelsen, og samtaler med medelever. Hun fant at psykologistudentene ønsker en sterkere medvirkning i instituttets anliggender og en sterkere kommunikasjon med instituttet. Med kommunikasjon menes informasjonsflyt, at informasjon som er relevant for studentene og deres studiehverdag spres, og at studentene har mulighet til å komme med tilbakemeldinger og innspill til instituttet. Gjennom informasjonsflyt og tilbakemelding blir samspillet mellom instituttet og studentene toveis og fordrer til dialog. Hynne fant at rundt 95% av studentene mente at informasjon og lydhørhet fra instituttet hadde middels til stor betydning for deres identifisering med instituttet, opplevelse av tilfredshet med studiet og deres grad av involvering i studierelaterte saker. Videre svarte nærmere 50 % av studentene at de opplevde å ha for lite informasjon til å kunne komme med gode innspill til instituttet. Hun fant at over 80 % av respondentene ikke hadde oversikt over hvem de kunne kontakte dersom de hadde en sak de ønsket å ta opp. Hun fant videre at omlag en tredjedel av studentene ikke hadde benyttet seg av referansegrupper, eller studentservice. Likevel ble referansegrupper og kontakt med faglærer rapportert å være de to kommunikasjonskanalene som studentene mente var mest fremmende for informasjonsflyt og tilbakemelding.

Hynne fant at de eksisterende kommunikasjonskanalene i utgangspunktet kan dekke informasjonsbehovet for studentene, men at studentene i stor grad ikke vet hvor de kan finne informasjon, og dermed svekkes deres engasjement, og tilbakemeldinger til instituttet uteblir. Kommunikasjonskanalene  kan være uoversiktlige og vanskelige å benytte for tilbakemeldinger eller spørsmål om studierelaterte saker. For muliggjøring av en sterkere og raskere samhandling mellom studenter og instituttet foreslo respondentene et økt antall møter mellom referansegrupper og faglærer, en utvikling av tillitsvalgtordningen, og økt fokus på faglærer. Dette er tiltak som kan bidra til både en kvalitativ og kvantitativ økning av informasjonsflyt mellom studentene og instituttet.

Hynne fremlegger dialogkonferanser som et mulig tiltak for å fremme kommunikasjonen mellom instituttet og studentene. En dialogkonferanse er møter hvor en gruppe studenter og ansatte deltar i gruppediskusjoner. Formålet er å utveksle tanker og erfaringer og å definere viktige saker. Sakene som er definert gjennom dialogkonferanser kan tas opp under allmøter ved instituttet. Dialogkonferansen er en videreutvikling av referansegrupper, ledermøter og allmøter, og målet er sterkere deltakelse og lydhørhet hos alle parter.

På bakgrunn av studiet kan kan si at kvaliteten og kvantiteten på dialogen mellom studenter og instituttet har betydning for studentenes tilfredshet med studiet, og deres fravær av eller tilstedevær av engasjement. En økt tilfredshet og engasjement kan bidra til en positiv deltakelse,  som utviklingsarbeidet og kvalitetssikringen av studiene ved instituttet vil kunne dra nytte av.  Dette forutsetter først og fremst at det eksisterer oversiktlige rammer for kommunikasjonsstrategiene som benyttes, slik at studentene vet hvor de kan henvende seg ved ulike saker og spørsmål. Dette kan bidra til at muligheten for engasjement og informasjonsspredning blir gjensidig.

Ønsker du deg et mer moderne intranett?

Vi i AltUnd liker at NTNU hele tiden holder seg oppdatert på den teknologisk fronten og tar i bruk stadig nye teknologiske systemer. Derfor støtter AltUnd utviklinger av et nytt intranett.

Høsten 2009  startet sammarbeidet mellom leder for utviklingen av det nye intranettet, Per Hovde, og AltUnd. Og AltUnd har siden den gang fulgt den stadige framgangen av innsida 2.0.

For deg som ikke vet hva innsida 2.0 er: Innsida er NTNU sitt intranett og da det ble utviklet var det er moderne nettsted. Lite er endret siden den gang, og kan i dag best sammenlignes med en tidlig nettavis. Det arbeides derfor med å lage et intranett som tar i bruk web 2.0.  Sjefen for dette prosjektet er Per Hovde ønsker innspill fra alle som har tilknytning til NTNU, både ansatte og studenter. Alle som har mening om hvordan netttjenestene ved NTNU best kan løseses oppfordres til å komme med innspill.

http://innsida2null.wordpress.com/

03.03.2011 hadde Per Hovde et møte med AltUnd om hvordan prosjektet ligger an. AltUnd er veldig positive og gleder oss til å se førsteutkastet. Det ble avtalt at AltUnd skal være med å teste forprosjektet og gi tilbakemeldinger.

Per Hovde ser for seg en startside ala iGoogle, der brukeren selv bygger opp det de har behov for i sin arbeidsdag. (Der man kan legge inn kalender, mail og annet den enkelte ønsker). Alt for å gjøre hverdagen lettere. Hva de ulike målgruppene trenger (ansatt, student, PhD osv) er ikke helt klart enda. Men her er en liten oppsummering av hvordan de ligger an så langt:

- Godt og lett tilgjengelig innhold for våre brukergrupper er virksomhetskritisk for NTNU, men fokus på innhold er generelt ikke en prioritert sak hos ledelsen ved de ulike enhetene og sentralt i organisasjonen. Oppfølging av resultat mangler fullstendig.

- Problemene rundt publiseringsverktøy har de siste årene ført til mye fokus på teknologi og lite på innhold.

- Bortsett fra informasjon rundt studietilbud er det lite samarbeid om innhold enhetene imellom.

Det er et stort antall utdaterte nettsider og få rutiner for gjennomgang av innhold. Det er ofte vanskelig å finne ut av hvem som har ansvar for hvilket innhold.

-  NTNUs web har mye innhold som er best tjent med at den som “eier” innholdet selv har kontroll på det (desentralisert innholdsarbeid). Det er umulig og ikke ønskelig at alt innhold skal gjennom en sentral redaksjon.

Det er imidlertid ikke krystallklart i organisasjonen hvilket innhold som er prioritert og som må gjennom rutiner, samarbeid og kvalitetssikring (sentralisert).

-  Det er gjerne tilfeldig hvem som jobber med innhold. Bortimot ingen av innholdsprodusentene har webarbeid i sin stillingsbeskrivelse. Ikke alle har tilstrekkelig kompetanse for å lage godt innhold for brukerne.

Antall innholdsprodusenter kan være høyt, men de fleste bruker svært liten tid på innhold. Dette er en utfordring for profesjonaliteten.

-  Språket på NTNUs nettsted er tungt og avsenderorientert. Innholdet blir produsert uten kvalitetssikring.

Engelsk språk er høfligere og mer imøtekommende enn norsk. Når norske tekster oversettes direkte til engelsk tapes ofte denne høfligheten og NTNU framstår som for røff i språket.

-  Mye av innholdet blir lagt til enhetenes nettsider eller til store informasjonsportaler. Dette krever av brukerne at de kjenner organisasjonen for å finne innhold. Ofte skal et og samme nettsted tilfredsstille mange målgrupper og roller.

Siden NTNU ikke har hatt et intranett hvor det har vært mulig å publisere nettsider, er det mye innhold av intern karakter på NTNUs eksterne nettsted. Innhold på mobile enheter er ukjent farvann.

- Det er ingen kultur for å dele innhold, la brukere kommentere innhold eller legge til rette for dialog mellom brukere. Sosiale medier blir benyttet, men ofte på ildsjelnivå uten klar strategi og gode rutiner.