Vår hverdag

Bakgrunn for dette blogginnlegget.
I forbindelse med at vi for tiden tar opp nye medlemmer i AltUnd vil vi lette litt på sløret og beskrive mer konkret hva vi driver med så det skal bli lettere for potensielle medlemmer å sette seg inn i. I dette innlegget skal jeg ta for meg hvordan vi jobber og hvordan man kan komme i gang med et prosjekt.

Arbeidsmengde og  ukentlig møte
Det meste av arbeidet utføres selvstendig eller gruppevis, men hver uke samles vi og har et felles møte som varer i to timer. Tidspunktet til dette møtet blir bestemt på starten av semesteret og blir lagt opp så det passer for alle. På dette møtet holder vi hverandre oppdatert om hva vi driver med og kan få råd, hjelp og innspill fra de andre medlemmene. Vi bestemmer hva som skal bli gjort til neste gang og diskuterer også aktuelle saker som angår AltUnd som helhet og muligheter for nye prosjekter og tiltak vi kan iverksette. Vi får betalt for 100 timer med arbeid i semesteret, men kan selv velge hvordan vi vil fordele timene. Ettersom jobben er for studenter er det tilrettelagt for at man kan gjøre mindre hvis man har mye å gjøre og mer hvis man har god tid. Arbeidstiden er derfor meget fleksibel.

Årsrapport
AltUnd ligger under PLU (Program for lærerutdanning) og hvert år skriver vi en årsrapport hvor vi redgjør for hva vi har drevet med det foregående året. Årsrapporter kan leses på denne bloggen.

Hvordan vi jobber
For å forklare hvordan og hvorfor vi jobber som vi gjør føler jeg det nødvendig å sakse inn et relativt stort utdrag av vårt mandat:

1. AltUnds overordnede oppgave vil være å arbeide for en bedret studiekvalitet ved NTNU, blant annet gjennom å være en pådriver i arbeidet for alternative undervisningsformer. Å realisere denne oppgaven innebærer at det iverksettes tiltak som er rettet både mot faglærere og studenter. Aktuelle virksomheter for AltUnd kan være:

• å drive bevisstgjørende og holdningsskapende arbeid

• å skape engasjement for studiekvalitetsspørsmål, blant annet gjennom info-tiltak

• å drive opplæring, særlig for studenter, innenfor alternative undervisnings- og arbeidsmåter

• å bistå ved oppstart av prøveprosjekter tilknyttet undervisning

• å være representert i aktuelle fora som er opptatt av studiekvalitet, enten ved lokale enheter eller ved NTNU sentralt

• å fungere som studentreferansegruppe for PLU – Seksjon for universitetspedagogikk

• å bidra til en levende debatt om alternative undervisnings- og evalueringsformer blant NTNU’s studenter og lærere

Dette er jo flott, men hva innebærer det i praksis? I praksis innebærer det at mye konkret jobbing ofte ikke gir prosjekter hvor vi kan sette to røde streker under svaret og si oss ferdige med. I stedet er våre prosjekter ofte kontinuerlige prosjekter det jobbes fortløpende med og ettersom endringer i akademiske systemer ikke er gjort i en håndvending vil det i mange tilfeller være vanskelig å kvantifisere det arbeidet man har gjort.

Så hvordan finner man et prosjekt?
Først og fremst finner man seg et prosjekt å jobbe med, det kan være et prosjekt som allerede er i gang, et prosjekt vi har jobbet med tidligere eller et helt nytt prosjekt. Felles for alle disse er at de må falle inn under mandatet vårt. Hvis man ikke har noen ideer som man ønsker å jobbe med for øyeblikket har vi en idébank som man kan hente ut nye ideer fra, og det er også mulig å ta opp igjen gamle prosjekter som det har blitt jobbet med før.

Hva gjør man egentlig?
Det er her kjernen i saken befinner seg. Hvordan skal man som en liten student finne den informasjonen man trenger og hvordan skal man oppnå det man vil? Her er det faktisk slik at det er mange veier til Rom og man er nødt til å jobbe selvstendig og finne sin egen måte å oppnå det man vil. Dette innebærer som oftest å innhente informasjon gjennom å sende en rekke elektroniske brev, gammeldagse brev og gjennom å snakke med nøkkelpersoner som vet mye om emnet, diskutere fremgangsmåten med de andre på møtet og komme i kontakt med de rette personene gjennom flere ledd og ofte også gjennom tilfeldigheter. Man må foreslå, rette oppmerksomhet mot og få satt på dagsorden det man vil. Det er i stor grad opp til hver enkelt hvordan man foretrekker å jobbe.

En slutt?
Det er ikke alle prosjektene som har en ende, men er man heldig får man satt i gang prøveprosjekter eller som i tilfellet med prosjektet om strykemner, får satt det på agendaen i en av landets største aviser. Ofte må man belage seg på at man føler at man har gjort utrolig mye, men ikke har så mye å vise til. Det hele kommer veldig an på det individuelle prosjektet hvor lett det er å kvantifisere resultatene. Ofte kan man gi prosjektet videre til nye medlemmer som fortsetter å jobbe videre mot det samme målet.

Kort oppsummert
Kort oppsumert finner vi prosjekter vi kan sette i gang som er i tråd med mandatet og jobber på den måten det aktuelle prosjektet krever for å oppnå det vi vil. Vi møtes én gang i uken og rapporterer til PLU. I tillegg til det saklige på møtene drikker vi også kaffe og trives =)

Sensur & reliabilitet

Undertegnede har nylig mottatt svar på klage på sensur. Og fant ut at jeg var satt ned fra en grei “C” til en ikke fullt så grei “F”. I følge den generelle beskrivelsen av vurderingskriteriervil det si at jeg siden juletider har gått ned fra å ha en prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, til å fullstendig mangle selvstendighet og vurderingsevne. Og dette på samme oppgave.Jeg trodde først dette var en feil og tok en samtale med en av konsulentene ved instituttet, som kunne fortelle at det slettes ikke var gjort noen feil, at jeg burde regne med å bli satt ned i karakter ved klage, og dessuten var det en annen jente som var satt ned fra “B” til “F” på samme eksamen. Også var det slik at de har mer tillit til klagekomiteen enn de opprinnelige sensorene. Nemlig.

Så jeg ble sittende igjen med noen spørsmål. Noen av de er særs relevante, andre kanskje mer flisespikkeri fordi jeg er noe indignert over visstnok å ha fortjent en strykkarakter.
Alle er med tanke på hva man kan gjøre om man kommer i samme situasjon. For det viser seg at det slettes ikke er bare jeg som har opplevd en slik sak, og da tenker jeg at den passer som AltUnd-sak. Altså:

– Får jeg ta eksamen igjen likevel, når fristen for oppmelding er gått ut?
– Hvem er disse sensorene som har satt meg ned til stryk, og hvorfor er de så uenige med første sensur?
– Mener instituttet at det er uproblematisk at sensorer mangler interrater-reliabilitet, i en slik grad at sensur kan sprike fra «B» til «F»?
– Det heter at ny sensur ikke kan påklages. Hva kan man da gjøre for å få kastet den nye avgjørelsen hvis man mener at det er gjort grove feil? Finnes det smutthull?
– Ved gjentak av eksamen er jeg interessert i å først få se sensorveiledning fra forrige eksamen. Har jeg tilgang til denne?

Hittil har jeg funnet ut dette:

• Det er mulig å melde seg opp til eksamen etter 15 februar. Dette viste seg å være svært enkelt. En samtale med førstekonsulenten på fakultetet (SVT), en mail, og vips så var jeg oppmeldt igjen.
• Sensurveiledningen er en svært god pekepinn på hva man gjorde feil forrige gang, samt hva som forventes. Etter å ha lest denne har jeg også oppdaget mangler ved den som gjorde at karakterene min ble såpass sprikende. Og ja, man har tilgang til denne, men den ligger ikke nødvendigvis ute. Jeg måtte etterspørre den hos instituttet.

Da er jeg på vei til et møte med en av sensorene, men jeg følger opp på dette innlegget etterhvert som jeg finner svar på resten av spørsmålene.

Multimediesenteret på NTNU

For noen uker siden var Stine Owesen og undertegnede på et møte med multimediesenteret på NTNU i deres kontorer i realfagbygget. Formålet med møtet var både å orientere oss i AltUnd om hvordan det går med arbeidet knyttet til videoforelesninger, men også at de skulle høre hvilke tanker vi har om dette og opprette en løpende dialog.

Multimediesenteret på NTNU er i en unik situasjon i Norge ved at de tilbyr gratis filming av forelesninger og har flere heltidsansatte. De har utstyrt forelesningsaler med muligheter for å fjernstyrt filming så forelesningene potensielt sett kan filmes uten kamerafolk til stede og forelesningen holdes bare som normalt. Det er ingen som har benyttet seg av tilbudet.

Observante lesere har kanskje lagt merke til reklameplakater fra multimediesenteret som annonserer at det er mulig å legge inn en forespørsel om å få et fag som gir studiepoeng filmet. Denne reklamen er altså rettet mot forelesere, ikke studenter, allikevel kommer halvparten av forespørslene fra studenter. Forespørselen må komme fra foreleser. Forelesere er imidlertid litt nølende når det gjelder forespørsler om å bli filmet. Dette er forståelig, det er ikke alle som vil filmes mens de er på jobb. Det er også en del bekymring rundt at studentene skal droppe forelesninger til fordel for å se de når det behager dem hjemme i sin egen sofa.

Det er studentene selv som kan sørge for at forelesere får lyst til å få forelesningene filmet. I de forelesningene som har blitt filmet hittil har det ikke vært merkbart frafall i oppmøte og det er en kjemperessurs for studenter ved sykdom, reise i forbindelse med idrettsstevner, reise i forbindelse med turnévirksomhet. Bare det å ha mulighet til å se en del av forelesningen som man ikke helt forsto om igjen kan være gull verdt. Jeg håper derfor at studenter tar saken i egne hender og tar diskusjonen med foreleserne sine så det etterhvert blir flere som benytter seg av et veldig godt tilbud som er til god nytte for formidling og markedsføring.

Masterstudenten – elev eller forsker?

Her om dagen kom jeg over et innlegg med tittelen «Masterstudenten – elev eller forsker» som lå på Masterbloggen. Innlegget er basert på en masteroppgave skrevet av Ingrid Stock ved Institutt for språklig kommunikasjon med tittelen «Masterstudenten i spenningsfeltet mellom etablerte konvensjoner og utvikling av egen faglig stemme». Med stor interesse og beundring leste jeg innlegget og bestemte meg for at dette burde deles med flere. Jeg tillatter meg derfor her å gjengi ingressen og det første avsnittet fra innlegget:

«Å skrive en ”god” masteroppgave er ikke nødvendigvis et spørsmål om skriveferdigheter, det kan også være et spørsmål om hvordan den enkelte håndterer kravene og forventningene fra omgivelsene og den vanskelige posisjonen mellom studentrollen og forskerrollen.

Masterstudentene befinner seg i en spesiell posisjon når de skriver sin masteroppgave. På den ene siden er de fortsatt i en læringssituasjon – de er studenter som skriver en oppgave som er gjenstand for vurdering. På den andre siden går de inn i en forskerrolle – de gjennomfører en selvstendig vitenskapelig studie og bidrar dermed til kunnskapsutvikling i faget.»

– Innlegget kan leses i sin helhet på Masterbloggen.

AltUnd har tidligere hatt fokus på å hjelpe masterstudenter å komme i gang med skrivingen, og hilser derfor dette blogginnlegget velkommen med stor glede og fascinasjon. Ingrid Stock klarer på en utmerket og ærlig måte å forberede leserne på noe av det som ventes som fremtidig masterstudent. Innlegget står for seg selv og trenger ikke ytterligere kommentarer. La meg derfor heller avslutte med nok et sitat fra innlegget: «Å skrive masteroppgave er en sosial handling hvor skriverne bevisst og ubevisst tilpasser seg kravene fra omgivelsene.»

Lykke til med skrivingen!

LaTeX – kurs

 Som dere kanskje husker, har vi i AltUnd arrangert memo-kurs flere ganger. Disse memo-kursene har vært veldig ettertraktet og mange studenter kom for å lære nye memoriseringsteknikker.

Nå har vi tenkt at det kanskje kunne ha vært interessant for studentene ved NTNU å få tilbud om et LaTeX-kurs. For de som ikke vet hva LaTeX er (og jeg visste det heller ikke før jeg begynte i AltUnd), så er LaTeX ifølge geogebra.org » et typesettingssystem for dokumentproduksjon. Det tilbyr for eksempel automatisk generering av innholdsfortegnelser, lister med tabeller og figurer, inkludering av bilder, kryssreferenser, sideoppsett, bibliografier med mer. Systemet er særlig velegnet til skriving av matematikk.»

Med andre ord, så er LaTeX et alternativ til f.eks. Word når man skal skrive lengre semesteroppgaver, bacheloroppgaver, hjemmeeksamener eller masteroppgaver.

Vi kom på ideen om å tilby et LaTeX-kurs når vi snakket om prosjektet til Tonje, nemlig akademisk skriving. Vi er interessert i hva dere synes: Er det aktuelt å tilby LaTeX-kurs allerede i Humstart eller Teknostart uka? Blir det for mye for nye studenter? Skal dette kurset hovedsaklig tilbys masterstudenter, og har studenter fra ikke-matematiske fag også behov /interesse for et LaTeX-kurs? Gjerne send oss dine kommentarer, slik at vi kan planlegge et fantastisk godt kurs til høsten!!

På vårt siste møte drøftet vi muligheten for å holde et LaTeX kurs på lignende måte som vi holdt memo-kursene, dvs. at vi bestiller ett stort auditorium på Gløshaugen og ett på Dragvoll (på forskjellige dager) og tilbyr en eller to omganger av kurset. Dette betyr at vi trenger noen som kan tenke seg å holde disse kursene, dvs. noen som kan LaTeX og som også kan forklare det på en grei måte. Dette er jo selvfølgelig bare en innføring og skal bare gi studentene en ide om hva som er mulig med LaTeX. Kjenner dere noen som har lyst til å tjene litt penger og holde et slikt kurs på Gløshaugen og på Dragvoll i begynnelsen av det neste semesteret? Hvis ja, vennligst send oss en mail på altund@list.stud.ntnu.no.