Min foreleser ser ikke ut til å være enig. Han ønsker ikke å gi oss eksempler på hvordan eksamen kommer til å se ut. Alt han vil avsløre er at det ikke blir en multiple choice eksamen. Han understreker også at alt som foreleses er pensum, og kan komme på eksamen.

Jeg har stor forståelse for at foreleser ikke ønsker at studentene skal starte semesteret med å pønske ut hva de ikke trenger å lese i boka. Det er jo meningen at man skal bruke semesteret på å sette seg inn i faget som en helhet, granske de finere nyansene og helst forelske seg fullstendig. For foreleser er det ikke interessant å ha kapitalistsvamper i forsamlingen – som suger til seg kunnskap om det aller viktigste, og slik minimerer investeringene (lesingen) samtidig som man maksimerer avkastning (karakter). Hvorfor er det da slik at det kan lønne seg med denne innstillingen?

I de fleste fag på Dragvoll er det kun den avsluttende eksamen som avgjør karakteren på vitnemålet. Karakteren er altså avhengig av hvordan man klarer å prestere denne ene dagen. Og hvor mye av kunnskapen testes på eksamen?

Bekymringer rundt dybdeforståelse er en av årsakene til at man i stor grad har avskaffet multiple choice eksamenen (flervalgseksamen, på godt norsk) – den tester stort sett overflatekunnskap, men tester til gjengjeld tema fra hele pensum. Det gjør ikke den skriftlige eksamenen, men tar det igjen på dybdekunnskapene. Men for å kunne teste dybdekunnskaper i et fag med 600 sider pensum er man nødt til å velge seg ut ofte svært smale deler av dette.

Dette gir ikke nødvendigvis et riktig bilde av hva studenten har tilegnet seg av kunnskaper i faget, og det kan virke urettferdig å bli testet i en så liten del når man har nedlagt et så stort arbeid. Hva er egentlig incentivene til å jobbe jevnt gjennom hele semesteret og lære seg pensum til fingerspissene om man finner ut at oppgavene som har gått igjen på eksamen de siste tre årene spinner rundt tre-fire temaer? Hva er alternativet til denne ordningen?

En mulighet er det vi kjenner som mappeevaluering. Man leverer en rekke oppgaver i løpet av et semester, får karakterer på alle, før disse ses på under ett og man får karakter i faget. En enklere mellomløsning kan være å faktisk gjøre bruk av semesteroppgaven slik det var tenkt i kvalitetsreformen. Man kan sette karakter på den og la den telle som en prosentandel av den endelige karakteren. En tredje mulighet er å arrangere deleksamener gjennom semesteret, som alle teller en viss prosent av karakteren. Felles for disse løsningene er at de oppfordrer til jevn lesing. Det gir også studenten en mulighet til å få tilbakemelding på prestasjoner, og justere innsatsen deretter.

Felles for disse løsningene er selvfølgelig også at de er mye dyrere enn å fortsette i det gamle sporet. Men om man ser bort fra prislappen og dens implikasjoner, og det tar jeg meg friheten til å gjøre i denne sammenhengen, ser jeg få argumenter for å opprettholde det eksisterende systemet.

Alex Strømme ved Uniped har benyttet seg av videoforelesninger med det målet å stimulere studentene til å engasjere seg i faget og komme forberedt til forelesningene. Sølvberg, Rismark og Strømme (2008)  fant at når studentene benyttet forelesningsvideoen til å forberede seg om temaet for forelesningen, ble det åpnet for et høyere nivå for felles problemløsning i forelesningen. Det kan videre være logisk å tenke seg at desto bedre forberedt til en forelesning flest mulig i forelesningssalen er, desto lettere blir det å oppnå en faglig dialog hvor flest mulig kan delta og bidra. Videre kan forberedelser til en forelesning ha betydning for i hvilken grad du husker innholdet i forelesningen i etterkant. Det vil si at desto forberedt du er til en forelesning, desto bedre vil du huske innholdet i forelesningen. Det kan tenkes at videoforelesninger kan bidra til å skape forventninger,  tydeliggjøre,  og profilere faget for studentene som tar det. Det kan tenkes at videoforelesninger dermed kan bidra til styrke profileringen av faget og fagmiljøet, og på denne måten bidra til et sterkere engasjement blant studentene.

Multimediesenteret er en del av Studieavdelingen ved NTNU (http://www.ntnu.no/mms). Multimediesenteret tilbyr gratis videoopptak av undervisning og forelesninger ved emner som gir studiepoeng.

Dersom du følger linken under kan du kikke på multimediesenterets video-opptak av undervisning innen ulike fagfelt ved NTNU:

http://video.adm.ntnu.no/podcast/

Et morsomt poeng rundt dette illustrasjonsbildet er at når jeg bruker Google bildesøk med søkeordet “blogg”, kommer det en stor overvekt av halvnake kvinnekropper opp som resultat. Det fikk meg til å reflektere over hvorvidt bloggmediet er en god måte å formidle forskning og faglighet på. Når det riktig målgruppe? Riktignok finnes det mange gode og interessante blogger signert fagfolk tilknyttet NTNU og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Trendene kan også tyde på at stadig flere fagfolk surrer seg bort til Twitter og innser det enorme formidlingspotensialet som ligger der. Av NTNUere har jeg særlig merket meg Henning Fjørtoft, Arne Krokan og Jørgen Yri som aktive – både på vegne sitt eget fagfelt og i samfunnsdebatten mer generelt. På nasjonalt nivå har en gammel kjenning, Gudmund Hernes, vist seg som en delevillig akademiker og borger. Det finnes garantert flere som burde vært nevnt her, men felles for de tre NTNUerne jeg har nevnt, er at de også bruker bloggmediet til å kommunisere med studenter, andre forskere og opinionen.

Jeg har selv hatt den gleden å ta et emne med en av “forskerbloggerne” nevnt over. For meg virker det som om forskere som først investerer litt tid på å sette seg inn i sosiale medier og digitale publiseringsverktøy, virkelig havner på internettkjøret. Med dette mener jeg at de generelt benytter flere digitale læringsressurser, oppfordrer til elektronisk studentdeltakelse (både i forelesninger og hjemmefra) og tenker nytt i forhold til pedagogiske vektøy. Mange vil nok betvile utbyttet av dette, eventuelt tviholde på stensilene i håp om at trenden snart går over, men mitt intrykk er at studentene faktisk lærer mer av denne tilnærmingen. Kanskje skyldes det at dagens studenter har andre arbeidsvaner enn det som var vanlig for 50 år siden, kanskje skyldes det at foreleser klarer å skape et engasjement rundt det faglige innholdet som ellers fort blekner i kompendie- og krittstøv.

Den digitale plattformen åpner også for løsningen på et problem som for en kort tid tilbake var en fanesak blant landets studentpolitikere, nemlig kontakttiden mellom forsker og student. Jeg tror fortsatt at den faktiske (IRL) interaksjonen mellom mennesker er viktig, men dersom foreleseren tar seg bryet med å svare på spørsmål i fagets debattforum eller under kommentarene på bloggen, gir dette en følelse av kontakttid mellom student og foreleser. Avstanden virker dermed mindre, noe som igjen åpner for mer interaktive forelesninger, ettersom lista dermed er lagt lavt for alle. Jeg tror som sagt at de fleste fortsatt vil foretrekke å møte hverandre i forelesninger ansikt til ansikt, ettersom dette er en effektiv og stimulerende måte å lære på. Likevel tror jeg at eksempelvis publisering av forelesninger på podcast derimot vil være et effektivt supplement til denne type undervisning, da studenter både kan forberede seg og repetere stoffet på en god måte. NTNU Open CourseWare er et forsøk på å gjøre nettopp dette og jeg håper porteføljen over emner som podkastes vil vokse i tiden som kommer.

Kort oppsummert kan vi vel si at det gjøres mye positivt innen digital formidling og pedagogikk. Min oppfordring er derfor at de som allerede er nevnt fortsetter det gode arbeidet de gjør. Kanskje vil enda flere komme etter når de ser at det både er mulig, effektivt og gøy?

På disse møtene tar vi opp forskjellige saker som vi har jobbet med, som vi har lyst å jobbe videre med eller som vi tror kan være interessante  for oss.

Bakgrunnen til at vi publiserer møtereferatene våre er strategien NTNU 2020 – Internasjonalt fremragende, som ble vedtatt av NTNUs styre i 2006. NTNUs verdigrunnlag kommer til uttrykk gjennom strategiplanen “Kreativ, konstruktiv, kritisk” fra 2001. Det skrives at NTNU bygger på grunnleggende demokratiske ideer om universitetet som en kritisk og uavhengig samfunnsinstitusjon. Åpenhet og høy etisk bevissthet skal prege hele NTNUs virksomhet.

Vi vil gjerne at dere som viser interesse for møtereferatene våre kommer med innspill eller forslag, enten til nye saker dere mener AltUnd burde ta opp eller kanskje tips og ideer om hvordan vi kunne gå videre med en aktuell sak. Alle innspill er velkomne.

Referatene fra 2012 finner du her:

Referat fra møte 9.1.2012

Referat fra møte 16.01.2012

Referat fra møte 23.01.2012

Vi har lagt ut stillingsannonsen på bloggen vår og på facebook. Dette har skapt en god del interesse for AltUnd. Og så har vi endelig fått trykt noen plakater med stillingsannonsen vår, som vi skal henge opp på Dragvoll og Gløshaugen /Vassbygget i løpet av denne uken. Vi er jo i all hovedsak interessert i studenter fra AB, IVT og NT – fakultetene, men dersom vi får inn en god søknad fra en student fra de andre fakultetene er vi selvfølgelig også interessert.

Som jeg allerede har nevnt har vi allerede fått inn en del søknader. Hver gang vi lyser ut stillinger hos AltUnd er det utrolig interessant å se hvor engasjert studentene ved NTNU er, og hvilke saker de har på hjertet. Vi skulle ønske at vi kunne ha tatt inn alle søkere – da hadde vi sikkert skapt mye blæst rundt undervisningskvaliteten på NTNU. Dessverre så er medlemstallet vårt begrenset til 7, så da er det bare å velge mellom de beste.

Hvis DU er opptatt av undervisningskvaliteten på NTNU og fortsatt vurderer å sende inn en søknad, IKKE NØL!! Vi vil gjerne vite hva du er opptatt av, kanskje det er AKKURAT DEG vi er på utkikk etter?

De neste to ukene blir kjempespennende. Hvem sender inn en søknad, hvem tar vi inn til intervju, hvem blir det til slutt? Du får lese mer om hvordan det går så snart søknadsfristen har gått ut.

Vi søker etter personer som behersker både arbeid i grupper og det å jobbe selvstendig. Du bør også la deg engasjere! Vi har kveldsmøte en dag i uka og arbeidsmengden er på ca 100 lønnede timer i semesteret. Vi ønsker særlig studenter fra AB, NT og IVT.

Høres dette spennende ut?

Send en e-post til altund@list.stud.ntnu.no der du forteller litt om deg selv og hvorfor du har lyst til å bli med i AltUnd.

Søknadsfrist: 06. november 2011

Noen husker kanskje at AltUnd jobbet med en sak om strykemner for en stund tilbake. Dette arbeidet ledet fram til en Rapport. De som er virkelig interessert i innholdet, kan også lese vedleggene.

Hovedfunnene fra rapporten kan oppsummeres under følgende bombepunkt:

• I perioden 2007-2009 fantes det i snitt 42 emner ved NTNU som i følge våre definisjoner kan omtales som “strykemner”.
• Det fakultetet med flest antall strykemner er IME. Dette er også det fakultetet med høyest gjennomsnittlig strykprosent ved NTNU.
• Den totale strykprosent for NTNU i perioden 2007-2009 er i snitt 8,9 %. IME, NT og HF ligger over dette snittet, mens de andre fakultetene ligger under.
• Det er særlig Institutt for matematiske fag (IMF) som tilbyr strykemner. Institutt for fysikk (IFF) og Psykologisk institutt (PSI) tilbyr også flere strykemner hver.
• De fleste fakultetene har ikke mål eller strategier for gjennomføringsgrad på emnenivå

Det interessante er likevel hva dette fikk å si for undervisningen ved NTNU. Formålet med prosjektet var å igangsette en diskusjon omkring den store andelen emner ved NTNU som har høy strykprosent. Dette har vi lykkes med!

Først av alt var Universitetsavisa ute med en dyptgående sak med vinklingen “Vil at strykemner tas mer på alvor”. Vi er veldig fornøyd med oppmerksomheten saken fikk og ikke minst med den engasjerende debatten som fortsatte i kommentarfeltet på saken. Universitetsavisa tok like gjerne og kjørte saken som tematikk i sin Lederspalte, under tittelen “Kvalitet til stryk”. Sjeldent har AltUnd hatt et søkelys som i denne saken og vi er svært fornøyd med at flere parter støttet opp under formålet vårt.

Dagens Næringsliv kastet seg også over saken, og publiserte en noe forenklet notis om “Dumme studenter eller late forelesere?” Denne vinklingen var muligens noe lite nyansert, men fikk fram enkelte viktige poenger fra rapporten vår.

Alt i alt er vi godt fornøyd med den oppmerksomheten rapporten vår fikk og håper at den diskuteres videre i det enkelte fagmiljø, blant administrativt ansatte og studenter.

Studentgruppa for alternativ undervisning

AltUnd

Medlemmer

Våren 2010

Katja Hakel (HF)

Marte Try (DMF)

Marius Rokstad (IVT)

Ingrid Tjåland Ødegård (AB)

Mari-Anne Slåtsveen (NT)

Kristoffer Koch (IME)

Randi Austlid Fjeldtvedt (AB)

Høst 2010

Marte Try (DMF)

Marius Rokstad (IVT)

Ingrid Tjåland Ødegård (AB)

Randi Austlid Fjeltvedt (AB)

Katja Hakel (HF)

Tonje Frafjord (SVT)

Bjørnar Kvernevik (NT)

Nye medlemmer

Randi Austlid Fjeldtvedt kom inn som nytt medlem f.o.m. januar 2009. På våren var Mari-Anne Slåtsveen og Kristoffer Koch ferdig med sin tid i AltUnd. To nye medlemmer ble tatt opp: Tonje Frafjord (SVT) og Bjørnar Kvernevik (NT). Ingrid T. Ødegård hadde allerede fullført bindingstiden på 2 år i AltUnd, men ønsket å fortsette ett år til. Dette var også hensiktsmessig med tanke på kompetanseoverføringen.

Ansvarsområder

Ingrid T. Ødegård:Tekna, FTR, UBIT, Studentservice, Memokurs

Mari-Anne Slåtsveen: STi

Katja Hakel: Akademisk skriving, perspektivemne

Tonje Frafjord: Akademisk skriving

Marius Rokstad: Tilrettelegging

Marte Try: Innsida.2.0, utvekslingsstudenter, lesesaler

Randi Austlid Fjeldtvedt: Pedagogisk forum, referansegrupper

Bjørnar Kvernevik: Strykemner, STi

Konferanser

I løpet av året har AltUnd deltatt på flere seminarer, workshops, møter og konferanser, eksempelvis

• Seminar med PLU: “Getting published in refereed scholarly journals” & “Assessment policies and grading practices” (21.09).
• Infomøte om frivillighetsportal.
• Studietekknikk-kurs arrangert av studentservice, på forespørsel fra studentservice med hensikt å gi innspill til gjennomførelsen av kurset i etterkant.
• To møter med Pedagogisk Forum initiert av Steffen Wellinger ved AB-fakultetet. Her ble det bestemt at AltUnd skal være med i NTNU-learning” (et prøveprosjekt). NTNU-learning er en tverrfaglig rådgivingsgruppe bestående av UNIPED, IT, MML , AltUND , EIT og biblioteksressurser som kan gi en helhetlig rådgiving på program/emnenivå. Herunder også hjelp til publisering knyttet til undervisning.

Videreføring av prosjekter

Memokurs

Memokurset “Bedre hukommelse – bedre eksamen!” med Oddbjørn By ble arrangert 27.10, i auditoriene F1 på Gløshaugen og D10 på Dragvoll. Det var en god oppslutning med ca halvfull sal under begge foredragene noe som vil si at rundt 400 studenter deltok. Dette på tross for at foredragene var blitt holdt for førsteårsstudentene gjennom fadderordningen tidligere på høsten.

Videoforelesninger og OpenNTNU

Vi har ikke vært involvert noe særlig med multimediasenteret dette året, men registrerer at det er stadig flere som benytter seg av tilbudet. Både regelmessige foredrag fra undervisningsemner og populær vitenskapelige foredrag er lagt ut på OpenNTNU.

Utveksling

Vi har blogget om den stadig økende andelen innkommende utvekslingstudenter, og ønsker å bevisstgjøre studenter og andre om hvilken potensiell ressurs disse er for NTNU. Samarbeid på tvers av landegrenser er en god erfaring i arbeidslivet og livet ellers. AltUnd ønsker at NTNU skal integrere utviklingsstudentene og de norske studentene ved NTNU bedre ved mer faglig samarbeid mellom studentene. Dette kan gjøres ved gruppearbeid og prosjekter. Det kan trekkes frem at bl.a DMF er gode på dette området.

NTNU er flinke til å ta seg av utveklsingsstudentene sine, men vi ønsker at NTNU kan få mere tilbake for dette arbeidet.

It’s learning

AltUnd har bidratt til å skape bevissthet og debatt rundt svakheter ved It’s learing. Katja Hakel har blant annet blitt spurt om å sitte som “studentrepresentant” i et utvalg som skal utarbeide kravene til en framtidig læringsplattform, som igjen skal føre fram til en anbudskonkurranse. På grunn av tidskollisjoner ble deltakelsen i dette utvalget dessverre avsluttet.

Innsida 2.0

Vi ønsker å være med på å gjøre dette prosjektet bedre ved å komme med innspill i prosessen. Vi har samarbeidet med Per Hovde som er prosjektleder for Innsida 2.0 og det har vært snakk om at AltUnd kan bli med som testpersoner for en foreløpig side.

Tilrettelegging ved NTNU

Marius Rokstad har hatt hovedansvaret for dette prosjektet.

En syk eller handikapet student kan ogå ha et ønske om å studere. Kanskje er det bare små justeringer som skal til. Som student er det vanskelig å få oversikt over hva en har rett på om en blir syk, hva universitetet kan kreve av deg og hvor man skal finne informasjonen en trenger. En av oppgavene i 2010 har vært å opprette en dialog med Studentservice om å gjøre rådgiviningstilbudet deres mer allment kjent. Årsrapportene til RFSF viser at det har vært en oppadgående trend på utnyttelsen av rådgivningstiludet til Studentservice de siste årene. Vi har også vært i dialog med ForVei-prosjektet, og blitt overbevist om at de er i stand til å hjelpe studenter med funksjonsnedsettelser i riktig retning.

Marius er blitt valgt inn i Råd for studenter med funksjonsnedsettelser for 2011. Arbeidet hans der vil være å følge opp hvorvidt målene i “Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2011-2014” blir realisert, og hvorfor de eventuelt ikke blir det.

Akademisk skriving

Katja Hakel hadde hovedansvaret for dette prosjektet frem til høstsemesteret 2010, deretter overtok Tonje Frafjord. Å kunne formulere seg akademisk korrekt i sitt fagmiljø er en del av dannelsesprosessen ved å studere ved et universitet. Opplæringen i hvordan man skriver en slik oppgave og kravene til disse oppgavene er derimot svært varierende fra fakultet til fakultet. For å kartlegge situasjonen gjennomførte Katja en fakultetsvis spørreundersøkelse blant studentene. Med utgangspunkt i resultatene fra denne kartleggingen skulle Tonje Frafjord se på mulige tiltak man kan implementere. Tonje har henvendt seg per mail til de ulike fakultetene, som et forsøk på kartlegge hvilke tiltak som finnes for å ivareta studentenes praktiske trening i skriveferdigheter. Hun venter fortsatt på svar fra flere fakulteter. Videre har AltUnd diskutert muligheten for å arrangere et skrivekurs/foredrag høstsemesteret 2011, med mulighet for videoopptak slik at kurset kan publiseres åpent for NTNUs studenter.

KVASS

Mari-Anne Slåtsveen har hatt hovedansvaret for dette prosjektet.

I blåboka for 2008 ble det foreslått at universitetets kvalitetssikringsstøttesystem skulle oppdateres. Dette arbeidet har ennå ikke kommet i gang, men vi har vært i kontakt med Ole Solbjørg ved prorektors stab for å få innblikk i arbeidet. Altund ønsker å være med på utviklingen, dersom dette er ønskelig fra KVASS sin side. Spesielt viktig synes vi det er at evalueringsverktøyene (både referansegruppene og spørreundersøkelsessystemet) gjennomgås og styrkes. Vi har også vurdert å jobbe for at evalueringsrapportene for emnene skal gjøres offentlige og lett tilgjengelige på universitetets hjemmesider, men fant ut at det var mer hensiktsmessig å forbedre evalueringsverktøyet for å få flere faglærere til å virkelig bruke evalueringsrapportene.

I våren 2010 gjennomførte Randi en undersøkelse på forskjellige institutter vedr. rutinene for emneevalueringer. Hun kom frem til at mange institutter gjennomfører den vanlige KVASS-undersøkelsen, men bruker ikke resultatene aktivt for å forbedre emnene. Dette skyldes til dels den manglende kvaliteten i KVASS, men også holdninger fra instituttenes side om at emneevalueringer er bortkastet tid.

Katja Hakel tok opp saken med Alex Strømme i Uniped og så på muligheten med en obligatorisk publisering av emneevaluerings-resultatene. Dette bidrar også NTNU sin visjon om å være et åpent universitet og hjelper studentene med valg av emner i utdanningen. Prosjektet kan kobles tett opp mot prosjektet om KVASS. Videre skal hun se på utformingen av KVASS sine emneevalueringsverktøy med tanke på kunne tilpasse disse også til emner med flere forelesere, emner med gruppeøvinger eller emner med veldig få studenter.

Åpenhet og synlighet av AltUnd

Alle i AltUnd.

Etter sommerferien bestemte vi oss for å gjøre AltUnd mer synlig for studenter slik at vi kan få nye og viktige innspill fra studenter angående eksisterende prosjekter, eller forslag til nye prosjekter. Vi bestemte oss for å legge ut mer informasjon om medlemmene, prosjektene den enkelte har og oppdaterte statuser til prosjektene på bloggen vår, som er koblet opp mot http://org.ntnu.no/altund/ eller som er direkte tilgjengelig på http://altund.wordpress.com/ . I tillegg legger vi også ut møtereferatene på denne siden, slik at interesserte studenter kan følge med på det vi gjør, dette også i henhold til NTNU sin policy om åpenhet som vi gjerne vil være et godt eksempel på. Informasjon om AltUnd formidles også gjennom Facebook, Flickr, Twitter og YouTube.

Nye prosjekter

Strykemner

I løpet av høsten 2010 har AltUnd og da hovedsakelig Bjørnar Kvernevik jobbet med forberedelsene på et prosjekt som går under arbeidstittelen “strykemner”. Tanken er å kartlegge emner som over flere år har en stor andel av stryk på eksamen. Videre skal dette brukes for å komme i kontakt med de aktuelle emnene og fagmiljøene, for å starte en diskusjon om studentenes gjennomføringsgrad på emnenivå. I begynnelsen av prosjektet var det utfordringer ved å fremskaffe et godt statistikkgrunnlag, da f.eks. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) deler inn de forskjellige statistiske oversiktene etter studieprogramtilhørighet. Dette gjør det vanskelig å finne et representativt snitt for enkeltemnene. Derfor ble det tatt en beslutning om at dette arbeidet skulle overlates til fakultetene. Et brev ble derfor utarbeidet og skal sendes til fakultetene for tilbakemelding på hvilke emner som sliter med lav gjennomføringsgrad. I den samme anledning vil det bli spurt fakultetene hva som er deres strategier for studentenes gjennomføringsgrad på emnenivå. Mens AltUnd venter på tilbakemelding fra fakultetene, vil det utarbeides spørsmål til de emnene og fagmiljøene som blir utpekt av fakultetene.

Lesesalplasser

AltUnd ønsker å bidra med å skape debatt rundt lesesalarealer ved NTNU. Vi ønsker en bedre dekningsgrad. Vårt inntrykk er at mange studenter sliter med å finne ledige lesesalsplasser da mange av disses plassering ikke er kjent for studentene. Derfor ønsker vi at NTNU skal lage et internettbasert system med en overskikt over alle lesesalene studentene kan benytte. En masteroppgave til en gruppe studenter ved HiO går ut på å lage et kart over ledige lesesaler. Jmf parkeringshus med telling av ledige plasser. Vi har allerede vært i kontakt med disse studenten for å høre hva dette prosjektet går ut på.

Annet

Perspektivemner i sivil ingeniør-utdannelsen

Høsten 2010 ble et forslag av Forvaltningsutvalget for Siv.ing.-utdannelsen (FUS) om å godkjenne Teknologiledelse 1 som perspektivemne i siv.ing-utdannelsen vedtatt. Katja Hakel jobbet med å se på muligheter for å forhindre at siv.ing.-studenter blir fratatt muligheten til å ta fremmedspråk og lignende fag som en del av tverrfagligheten i utdanningen, noe som er et fast mål i 2020-visjonen til NTNU. En del av jobben var å informere studentene om dette vedtaket, bl.a. gjennom blogginnlegg, opprettelsen av en støttegruppe på facebook og informasjoner lagt ut gjennom AltUnd sine kanaler. Prosjektet ble avsluttet da det ble kjent at Det Humanistiske Fakultet (HF) er i dialog med FUS og utarbeider forslag til nye emner tilpasset siv.ing.-studentene.

Blokkundervisning

Mitt første prosjekt handler om blokkundervisning. Ordet brukes tidvis om to forskjellige konsepter – og jeg bruker det ikke om systemet der man har lengre timer og færre klasser, men om semesteroppsettet som tar for seg ett fag av gangen.

Den store forskjellen fra tradisjonell undervisning er med andre ord at man fordyper seg fullstendig i ett og ett fag, og har også en eksamen av gangen. Hvert fag går i ca. 3,5 uker, så en avsluttende eksamen, deretter en pause på 4-5 dager før neste fag.

Noen av de mest åpenbare fordelene ved denne typen undervisning er at man kan ha full konsentrasjon på et emne og å slippe ha 4 semesteroppgaver til innlevering samme uke. Man unngår eksamensperioden hvor alle lesesaler er stappfulle, koffeininntaket når nye høyder, og kunnskapen som ble trykket inn på bussen til eksamen forsvinner med juleølet. Man slipper også å prioritere enkelte fag over andre i spesielt travle perioder.

Dette er ikke en vanlig måte å organisere undervisning på i Norge, men blir stadig mer populært i USA. Det finnes enkelte utdanningsinstitusjoner i Norge som har gjennomført testprosjekter med blokkundervisning. Dette har det vært mye positive tilbakemeldinger på, og jeg er interessert i å se om dette kunne være et alternativ også ved NTNU.