Læringsfestivalen 2016: Et studentønske

9. og 10. mai gikk Læringsfestivalen 2016 av stabelen, en årlig konferanse for universitets- og høgskolesektoren i Norge. NTNUs rektor Gunnar Bovim innledet konferansen med å si at det er gjennom god undervisning og læring at dagens utdanningsinstitusjoner i Norge sender ut gode kandidater til samfunnet. Trond Giske vektla også samfunnets perspektiv i sitt påfølgende innlegg. Han poengterte at dagens samfunn trenger kompetanse i form av nyutdannede. Mer presist i form av nyutdannede som kan å tenke, ikke bare pugge. Så hva betyr dette?

Den tradisjonelle forelesningen

June Breivik fra e-læring ved Handelshøyskolen BI trakk i sitt plenumsforedrag fram statistikk som viste at forelesninger som undervisningsmetode var bredt anvendt blant Norges universiteter og høgskoler. Første gang vi kjenner til at forelesninger ble benyttet var i år 388 f.Kr. Det var da en effektiv måte å formidle kunnskap fra bøker på, ettersom bøker var svært dyrt. Men er det like dyrt i dag? Nei, i år 2016 er det ikke det. Likevel blir forelesningen fremdeles bredt og hyppig anvendt, til tross for at, slik Breivik trakk frem, studenter foretrekker andre læringsmetoder.

Frivilligheten som kontrast

Det kan argumenteres med at dagens tradisjonelle forelesinger i større grad stimulerer til pugging fremfor kritisk tenkning. Ofte gir ikke en forelesning gode muligheter for diskusjon eller anvendelse av kunnskap. Likevel blir metoden vidt benyttet, til tross for studenters preferanser. Dette er en tendens man observerer i flere studier ved flere institusjoner. Studiene har mange studieplasser, og forelesninger sammen med en firetimers eksamen er en kostnadseffektiv metode å gjennomgå pensum for, og evaluere kompetansen til, 300 studenter på én gang.

Selvfølgelig har ikke alle studier en oppbygning som denne, og noen forelesninger kan være mer innovative enn andre. Men la oss ta utgangspunkt i dette tilfellet, hvor tradisjonelle forelesninger er vidt benyttet. Det gjorde Altund i sitt innlegg, og brukte det som en kontrast til frivilligheten. Selv Gunnar Bovim presisterte i sin åpningstale at det er mye frivillighet i Trondheim – mye energi. Hvordan kan man stimulere til samme energi i studiene?

Frivilligheten vs. studiene

IMG_1882

Inga Skogvold Rygg holder innlegg for Altund under Læringsfestivalen 2016

De fleste studenter, i alle fall i Trondheim, har hørt om studenter som utsetter studiene grunnet for eksempel verv i UKA. Ja, du leste riktig. Studier nedprioriteres til fordel for frivillig arbeid. Hvorfor? Altund mener at faktorene som kan tenkes å bidra til denne prioriteringen er faktorer man kan fremme også i studiene. For hva skiller frivilligheten fra et typisk studie, som i tilfellet vi tar utgangspunkt i?

Først og fremst er det å være frivillig sosialt. Om du er syk og fraværende går det ikke ubemerket hen. Kanskje får du en melding med spørsmål om hvor du blir av, og deretter om hvordan det går med deg. I en forelesningssal med 299 andre sier det seg selv at man ikke blir savnet like raskt, om man blir savnet i det hele tatt. I tillegg tilbyr frivilligheten en mulighet til å anvende kunnskap. Du er ikke en passiv tilskuer til en monolog, men en aktiv deltaker. Dette innebærer også at andre er avhengig av deg. Du har et ansvar. Samtidig kan du ofte se en direkte nytte av produktet du har bidratt i å skape. Det resulterer i noe konkret, som en artikkel på Dusken.no eller en bedriftspresentasjon medstudenter fikk nytte av. Ikke noe vagt, slik som en enkelt bokstav som skal si noe om kompetansen du demonstrerte i løpet av fire timer én bestemt dag.

Studentaktiv læring

Generelt sett klarer frivilligheten å tilby noe studiet ikke alltid klarer. De faktorene som Altund har trukket frem er ikke unike for frivilligheten. Det bør derfor i høyeste grad etterstrebes av universiteter og høgskoler. Det er ikke snakk om magi, men villighet til endring og studentene i fokus. Det vil medføre en studentaktiv læring, som var det ene av to hovedtemaer for årets Læringsfestival, som også Altund fokuserte på.

Med vårt innlegg² ønsket vi å fremme et studentønske. Et ønske om en mer givende studiehverdag. Det er på tide å fremme tankesett og kontinuerlig læring, ikke karakterer og avsluttet læring. Målet med Læringsfestivalen er å  «[…]inspirere, motivere og vise gode, nye og spennende tilnærminger til undervisning og læring»¹. Vi håper vi klarte det.

Se Altunds innlegg her, holdt av Inga Skogvold Rygg.
Vil du vite mer? Les om Læringsfestivalen her.

 

Kilder:

1: http://www.ntnu.no/web/laeringsfestivalen/laeringsfestivalen

2: https://www.youtube.com/watch?v=DnN6U90HOyE&feature=youtu.be&t=5h51m30s

 

Jakten på de gode formidlerene

Morgenbladet annonserte denne måneden at de var på jakt etter fantastiske formidlere. En utvalgt jury skal gjøre en kåring, og fremheve de som gjør en ekstraordinær god jobb som formidlere av kunnskap.

De som leser opp powerpointen

Allerede i 2012 kåret Morgenbladet de ti mest fremragende forskerne under førti. For meg føles på mange måter deres kåringsrekkefølge som en god illustrasjon på statusrangeringen innenfor akademia – forskning først og undervisning etterpå. For oss som går på universitetet for å lære er sistnevnte alfa og omega for både motivasjon og læringsutbytte, mens det for mange forelesere ser ut til å være motsatt. Tilsynelatende vettskremte står de der foran 100 studenter – en hel time med opplesing av powerpoint før de skyndter seg tilbake til hulen sin. Mye kan sies og diskuteres om hvem sin feil det er og hva som kan gjøres, men jeg mener det ikke er til å stikke under stol at dette representerer et stort problem innenfor høyere utdanning.

De som engasjerer

Men så har du de som er helt motsatt. Som med stor faglig kompetanse og enormt engasjement drar deg inn i et fagfelt du ikke engang visste at du interesserte deg så mye for. Som får deg til å føle at du sitter igjen med noe mer enn et stort studielån og mange gode fyllehistorier. De vekker nysgjerrigheten i deg, får deg til å rekke opp hånda i et auditorium med over 60 medstudenter, gjør at du leser den artikkelen til forelesningen dagen etter selv om det frister med en time på sofaen med Pærra i stedet. De gjør deg til en student, i ordets rette forstand: én som lærer.

God undervisning

I forbindelse med presentasjonen av juryen som skal kåre disse ti formidlerene har Morgenbladet stilt dem to spørsmål: Hva er god undervisning? Og hvorfor er god undervisning viktig? Blant mange reflekterte og gode svar synes jeg Helene Uri svarte aller best:

God undervisning skaffer studentene oversikt, hjelper dem til å forstå hva som er viktig, og hva som er mindre viktig i pensum. God undervisning gir trygge studenter som tør å stille spørsmål. God undervisning fører til gode diskusjoner, i og etter forelesningen. God undervisning får studentene til å fortelle foreldre og andre studenter om faget sitt (Vet du hva? I dag lærte jeg…). God undervisning får studentene til å glemme å sjekke mobilen.

God undervisning skal få studentene gjennom eksamen, men god undervisning skal først og fremst få studentene til å huske (det de trenger av) pensum også etter eksamen. God under­visning skal få studentene til å bli skrubbsultne på faglig kunnskap, resten av livet.

Anatomiens skjulte skjønnhet

Ett eksempel finner jeg på mitt eget studie. Da jeg startet på medisin gledet jeg meg til anatomien. Rent pugg, tenkte jeg – det er jeg god på. Om man bare repeterer mange nok ganger sitter det jo. Så begynte jeg å lese pensum og skjønte raskt at det ikke kom til å fungere. På medisin er anatomipensum overveldende stort og detaljert – du har muskler og fremspring på knokler og ligamenter og tusen navn på ting du aldri har tenkt over at engang hadde ett. Ikke minst er det en grunn til at man skal huske alt dette: Man skal ha en forståelse for hvordan kroppen fungerer og alt henger sammen. Anatomi framsto plutselig som en uoverkommelig oppgave.

Heldigvis for medisinstudentene ved NTNU har vi Jostein Halgunset som foreleser i blant annet anatomi. Halgunset er en svært populær foreleser blant medisinstudentene og nominert som én av foreleserene fra NTNU i Morgenbladet-kåringen. Han tok anatomien og skapte den om fra noe tørt og kjedelig til noe som plutselig ble spennende. Det er vanskelig å si hvordan, fordi det er så mye og samtidig så enkle ting. Han angriper faget fra overraskende vinkler, og står alltid klar til å hjelpe og svare på spørsmål, enten det er i pausen på en forelesning eller på mail. Til syvende og sist tror jeg det handler om et genuint engasjement for faget sitt, og et ønske om å videreformidle det. Det smitter.

God samvittighet og god kunnskap

Jeg kjenner mange som går i forelesning fordi det gir dem god samvittighet. De tropper opp og iløpet av en forelesningstime får de sjekket facebook, nettavisene, instagram, mail og snapchat. Og så kjenner jeg noen som kommer hjem til kollektivet og bare MÅ fortelle om en fantastisk interessant idé som ble diskutert på forelesning den dagen. De hører til mindretallet.

Kunnskap skapes ikke i et vakuum, og få studenter blir motiverte av å lese ei bok og så skrive fjorten sider om det de har lest og noen tanker de gjør seg underveis på eksamen. Motivasjon og kunnskap skapes i møtet med andre som er interessert i det samme som deg, som tør å stille vanskelige spørsmål og som krever – ikke svar, men nysgjerrighet på hva svaret kan være. Gode formidlere kan utgjøre forskjellen på en student som bare avlegger studiepoeng og en student som går videre til å bli en livslang lærer, og som betaler tilbake tifoldige ganger den investeringen samfunnet gjorde i hen. Å sette pris på dem er kanskje et av de viktigste grepene man kan ta for å skape flere.

Studenter som ressurs i undervisningen

Torsdag 26. november deltok AltUnd på et seminar i regi av Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) ved NTNU. Seminaret tok for seg studentene som ressurs i undervisningen, og vi gikk gjennom alt fra digitale og fysiske læringsarenaer til «koking» av øvinger.

AltUnds innlegg handlet om referansegrupper. Hovedpoenget vårt var hvor viktig det er med oversikt og oppfølging av resultatene. Det kan i dag være vanskelig å få oversikt over hva som er blitt gjort i faget tidligere, og om tiltakene man setter inn har noen effekt. Dermed vil det for mange oppleves som lite motiverende å ta på seg oppgaven, og vanskelig for de ansvarlige å følge opp.

Vi brukte kvantifisering av referansegrupperapportene som et eksempel på et virkemiddel man kunne bruke. Ikke som en erstatning for de kvalitative rapportene, Skjermbilde 2015-12-03 kl. 14.16.21men som et tillegg. Da vil det være mulig å følge hovedtrendene i et fag, og kanskje også sammenlikne det med strykprosenten?
Etter litt diskusjon blant de oppmøtte kom man fram til at det er veldig ulike praksiser i de ulike fagene og ved de ulike fakultetene ved NTNU, og at det nok er stor forskjell på hvor godt referansegruppene fungerer i ulike fag.

Et annet poeng er at oppfølging og tydelig forventningsavklaring fra forelesningsansvarlig er viktig. Om foreleser ønsker gode tilbakemeldinger, og tilbakemeldinger underveis, er det viktig å presisere dette tidlig. Forelesere kan ha et ønske om tilbakemelding på enkeltforelesninger, mens referansegruppen kanskje bare gir tilbakemelding på semesteret som helhet.

Vi diskuterte også hvor mye kursing og informasjon studenter i referansegrupper får. Dette finnes, men det var det få i forsamlingen som visste. Her har man nok en jobb å gjøre med tanke på å spre informasjonen videre.

Med tanke på hvor store ressurser man legger ned i referansegruppene er det viktig å drive dem på en best mulig måte. Om man tar utgangspunkt i at NTNU tilbyr 3000 emner og at én faglærer og tre elever bruker tre timer hver på deltakelse i referansegruppen, finner man at det hvert semester legges ned 48000 timer i dette arbeidet, som med en timelønn på 150 kroner tilsvarer 7 200 000 kroner. Det er mye, enten man regner i timer eller kroner.

Vi i AltUnd fikk med oss mange gode innspill og ideer fra konferansen, og håper NTNU fortsetter å jobbe med temaet.

 

Forskningsreformen – penger eller kunnskap?

Vi nærmer oss allerede slutten av november. For studenter betyr det blant annet én ting: eksamensperioden nærmer seg. Og det gjør den med stormskritt. Tid for å lese. Tid for å pugge. Tid for å forberede seg til fire timer på en bestemt dag hvor du må prestere og produsere så mye fagstoff du kan klare. Disse fire timene denne ene dagen danner nemlig grunnlaget for karakteren du får i faget du skal avlegge eksamen i. Det er denne karakteren alene som blir stående på vitnemålet ditt. Det er denne bokstaven som skal representere din kompetanse i et spesifikt fag, noe ikke minst potensielle arbeidsgivere vil kikke på. Rettferdig?

Å huske vs å anvende
”Nei”, vil nok flere si. Studenter på tvers av studier blir trent i å pugge og lese seg opp på et fag i en intens periode før en eksamen avholdes. Kanskje har man også levert inn noen semesteroppgaver på forhånd. Denne standardiseringen av opplæringsformen i flere studieløp kan gi uheldige virkninger. Det kan stilles spørsmål knyttet til hvor kompetente studentene blir i anvendelsen av sitt fag. Etter studentlivet venter arbeidslivet og det er vel ingen som har hørt om semesteroppgaver og eksamen når de kommer ut i jobb? Hvor godt har fagstoffet festet seg før entréen inn i arbeidslivet?

Kostnadseffektivitet fremfor pedagogiske behov
Det kan se ut til at finansielle hensyn overgår de pedagogiske. Høgskoler og universiteter i Norge finansieres på en måte hvor penger tildeles utdanningsinstitusjonene ut fra antall studenter som fullfører ulike utdanningsløp [1]. Flere studenter betyr derfor mer penger, og har den effekten at det blir tatt opp flere og flere studenter hvert eneste år. Du har kanskje lagt merke til kampen om lesesalplassene, for eksempel? Uansett, en slik mengde av studenter krever, som man skjønner, en effektivisering av systemet. Hva er vel mer effektivt enn semesteroppgaver og eksamen? Det er enkelt og det er ikke minst kostnadseffektivt. Det som derimot glipper ut av tankegangen er studentens mestring av en fremtidig arbeidshverdag – en arbeidsdag hvor fagkunnskapen skal settes til verks. Nettopp anvendelsen av et fag. Eksamen kan derimot sies å måle hvor godt du klarer å mestre denne spesifikke situasjonen: eksamen, og hvor mye innhold du klarer å produsere etter tre ukers intens lesing. Du lærer deg rett og slett å bli god på å ha eksamen. Å bli god på å pugge.

Et ønske om å sikre god studiekvalitet
Regjeringens hensikt med denne finansieringsformen har vært å skape et utdanningsinsentiv som ”[…] skal premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet og som får studentene til å lykkes i sine studieløp” [2]. Hva betyr det da å lykkes? Det kan late til at regjeringen vektlegger studenter som fullfører et (normert) studieløp, fremfor å sikre landet kompetente nyutdannede på arbeidsmarkedet. Videre er ”[…] god studentgjennomstrømning er et tegn på at studieopplegget er av god kvalitet” [2] et av argumentene for at det er viktig å få studenter gjennom studieløpene. Kan vi si oss enige?

Intense læringsperioder
Fra et psykologisk perspektiv kan man trekke frem hvordan eksamen ser ut til å oppmuntre til en læringsform hvor man leser mye over en kort periode [3]. Det velkjente begrepet «skippertak» er et godt eksempel på dette, men det kan vel ikke produsere langtidshukommelse? For jo lenger tid du benytter på å tilegne deg fagkunnskaper, jo bedre vil du også huske det. Vi fremmer altså en form for hukommelse som gjør at du kjapt kan gjenkalle fagstoff på en eksamen, mens kunnskapen siger ut i ettertid, fremfor å oppfordre til en lang læringsperiode som forskning har demonstrert at fremmer bedre hukommelse [3].

At finansieringsformen for utdanningsinstitusjoner som vi har i Norge er utformet etter en god hensikt betviles ikke, en hensikt om å sikre god studiekvalitet. Paradoksialt nok ser den ut til å ha utilsiktede konsekvenser hvor studentene blir omgjort til et middel for finansering. Studiekvaliteten vil nødig gå ned i takt med studentmasser som overstiger institusjoners kapasitet. Det krever en effektivisering av opplæringsformen, hvor eksamen blir essensiell som en kostnadseffektiv evalueringsmetode. Til slutt sitter vi igjen med nyutdannede som har blitt sabla gode til å mestre en testsituasjon hvor man produserer en tekst på fire timer, heller enn anvendelsen av sitt fag. Samtidig som eksamen oppmuntrer til en kort og intensiv læringsperiode, på tross av at empiri tilsier at langsgående læring er ønskelig ettersom det i større grad vil gi varig kunnskap (langtidshukommelse). Man kan undres over hvor mye penger staten sparer på dette i lengden, når vi trener studenter til å bli dyktige til gjenproduksjon gjennom korttidsminner.

Referanser:

1: https://www.forskerforbundet.no/Documents/skriftserien/2011-2_Marginalen.pdf

2: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/KD/Vedlegg/UH/Finansiering.pdf

3: http://jmd.sagepub.com/content/early/2008/07/30/0273475308321819.full.pdf

AltUnd på SUHS-konferansen 2015

Onsdag 4. november holdt AltUnd foredrag på SUHS-konferansen. SUHS står for «Systemer i universitets- og høyskolesektoren«, og konferansen skal være en møteplass for de som jobber med administrative IKT-systemer på universiteter og høgskoler. Hovedtema for konferansen var «Endring i sikte – nye IKT-løsninger for morgendagens kunnskapssamfunn», og AltUnd bidro med et studentperspektiv på dette. Hvordan ser egentlig den digitale hverdagen ut for studentene?

Vi presenterte tre ulike studenter med ulike utfordringer og måter å lære på, og dermed også ulike digitale hjelpemidler. Vi satte også opp noen punkter med det vi mener er viktigst for de som jobber med IKT å ta med seg videre:

Mange verktøy å bruke, mange måter å lære på – Studenter er en stor og mangfoldig gruppe, og det vil derfor være behov for mange ulike verktøy. Det finnes rom for mange! Samtidig er det viktig å tenke på at man ikke går for bredt når man lager nye verktøy, da risikerer man å miste brukere.

Tilgjengelighet – Vi er Netflixgenerasjonen – vi er vant til å få tjenester på det tidspunktet vi vil, og på den måten vi ønsker. I et hav av ulike tilbud er det derfor ofte de som er mest tilgjengelige som vinner.

Det enkle er alltid det beste – Fordi vi har så mange løsninger tilgjengelig er det «alltid» best å gjøre det så enkelt som mulig. Her brukte vi studentmailen som eksempel – mange studenter bruker den i svært liten grad, og trenger bare en funksjon som videresender mailen til den mailløsningen de bruker selv. Den er likevel viktig å ha, for enkel kommunikasjon mellom universitet/høyskole og student, og når man skal kontakte andre i utdanningssammenheng.

Studentenes hverdag er ikke et digitalt tomrom – Når man utvikler nye IKT-løsninger er det viktig å tenke på hva som finnes fra før. De fleste studenter har flere systemer og løsninger de bruker allerede, og dersom et nytt system ikke passer inn i dette er det større sannsynlighet for at de opplever det mer som et utfordrende problem enn en hjelpsom løsning.

Smarttelefon – Norske nettaviser opplever i dag at hos lesere under 30 kommer godt over halvparten av trafikken fra mobil, og tallet øker stadig. Der mobil og PC overlapper vil veldig mange studenter foretrekke en mobil løsning i store deler av hverdagen. Smarttelefon er en plattform som står sterkt blant brukerene, og dermed burde den også komme høyt opp på prioriteringslisten hos IKT-prosjektene!

Temaet engasjerte veldig, og deltakerne satte i gang en god diskusjon. Et viktig poeng var at mye av det vi etterlyste eller foreslo allerede finnes. Her er det kanskje kommunikasjon, ikke IKT-systemer som er problemet? Man henvender seg ofte til faglærer med nye systemer og måter å jobbe på, ville det vært bedre å henvende seg direkte til studentene, og hva vil i så fall være den beste måten å gjøre dette på? Er det studentenes eller systemets ansvar å lære seg alle funksjonene i et system?

Vi håper vi sådde noen frø og ga et annet perspektiv på IKT for de som deltok. Vi tar med oss mange nye ideer og tanker videre, og tror og håper vi kan bruke dette til å gjøre IKT-hverdagen enda bedre for både studenter, faglærere og alle de som skal utvikle denne hverdagen. Takk for oss!

Jobb for oss

Himler du litt med øynene når foreleseren tar frem overheaden fra 90-tallet? Synes du det er vanskelig å forsvare at karakterspriket mellom første og andre sensur ved klage kan være fra C til stryk uten at noen må forklare seg?

Engasjerer du deg for utdanningskvalitet? Men kan ikke ta på deg flere ubetalte verv fordi, Lånekassen? I Altund får du betalt for å utrede og forbedre de tingene «noen burde gjøre noe med», og denne høsten leter vi etter deg!

Det startet på NTH

Altund ble opprettet i 1987, da Gløshaugen enda het NTH, av en gruppe studenter som så et forbedringspotensiale i undervisningen. Det er også bakgrunnen for navnet Altund; de ville finne alternativer til undervisningsmetodene som ble brukt. Vi har beholdt navnet, men mandatet er en del bredere nå. Vi jobber fremdeles med prosjekter innenfor pedagogikk – som f.eks Oppussing av mattefagene, og Læringsfestivalen, men vi har anledning til å gjøre veldig mye annet, som å arrangere kurs eller lage rapporter om problemer vi ser i ulike systemer på NTNU. Se mandatet vårt for mer informasjon.

Hvordan jobber vi?

Vi har som nevnt et relativt bredt mandat, som fører til at vi har stor frihet med tanke på prosjektene vi kan ta på oss. Utgangspunktet for prosjektene kan være at en komité, et utvalg eller en arbeidsgruppe (eller andre synonymer for samme ting) fra NTNU tar kontakt fordi de trenger et studentperspektiv. Eksempler på dette er anskaffelse av nytt e-læringssystem (eksempelvis it’s learning) eller utvikling av LAOS. I slike sammenhenger fungerer vi på et vis som en overordnet referansegruppe.

Mye oftere handler det i midlertid om å skape mulighetene selv. Altund har ikke instruksmyndighet overfor noen, vi har ikke et stort budsjett, og det er ingen som har plikt til å høre på våre synspunkter. Derfor er vi avhengig av å selge inn idéene våre hos andre som har mer penger og makt enn oss. Eksempelvis arrangerte vi i vår et memokurs, fordi bruk av memoreringsteknikker er en langt mer effektiv studieteknikk enn pugging, og det ville vi at flere skulle lære om. Dette kunne vi ikke gjort på egen hånd. Heldigvis fikk vi med oss både SiT og Studentservice, som også mente dette var en god idé.

Hvem ser vi etter?

I Altund har vi ett møte i uken, med obligatorisk oppmøte. Utover dette fordeler du tiden selv, og kan velge om du vil samarbeide med andre i gruppen, eller fokusere på ditt eget prosjekt. Vi jobber hundre timer i semesteret, og avslutter når vi går inn i eksamensperioden.

Krav

+ Du er ferdig med førsteklassen, eller har gjort andre ting mellom videregående og universitetet.

+ Du studerer ved NTNU (Vi ansetter ikke fra høyskolene i denne runden)

+ Du er selvmotivert, og evner å strukturere tiden din.

+ Du er profesjonell over mail og lar motparten skrive den første smileyen

Det er et pluss med

+ Grafisk kompetanse

+ Kunnskap om NTNU-strukturen

+ Relevante verv eller jobber

+ Erfaring fra studentrådene, Studenttinget, som institutt-tillitsvalgt eller lignende.

Jobben kan innebære en del mailskriving og telefoner til folk som aldri har hørt om deg, og du må tåle å få noen nei før du får et ja for å trives i Altund.

Denne runden søker vi først og fremst gutter fra Gløshaugen, da mandatet krever kjønns- og fakultetsbalanse. Likevel, om du er den jenta vi ikke vet vi leter etter fordi vi trodde mandatet var det viktigste, vil vi at du skal søke likevel. Overbevis oss!

Send oss en søknad til post@altund.com. Om du har erfaring du mener er relevant, skriv gjerne kort om hva du er stolt over å ha oppnådd. Fikk du allerede idéer til prosjekter etter å ha lest dette innlegget – skriv noen linjer om det også. Legg ved CV.

Om du har spørsmål, eller vil høre mer om noen aspekter av jobben, send oss en mail eller ta en prat med Stine (920 61 088) eller Inga (918 23 546). Send oss en melding om du ikke får svar så ringer vi opp igjen.

Søknadsfrist 7. oktober.

Vi gleder oss til å høre fra deg!

Altund på Læringsfestivalen 2015

Magnus Aarskaug Rud var en av innlederne under Læringsfestivalen 2015 ved NTNU 4. og 5. mai. Her kan du se han presentere ulike studentperspektiver på en digital studiehverdag. (04:10-04:28)

Noen av twitterkommentarene:

Karen Johanne Buset: Tips til neste Læringsfestival: Bruk flere studenter – de er knallflinke! #LF15

Tove Holmbukt: «karenbuset #LF15 enig! De er flinke, og repr i dag var troverdig «ikt-frelst»!

Studenttinget: NTNU student Magnus Aarskaug Rud snakker veldig bra om ideelt digitalt læringsmiljø på #LF15 (med bilde)

Morten Fahlvik: «bentk Jeg tenker litt på det Magnus Aarskaug Rud snakket om. En del studenter opplever kaotisk eller liten hensiktsmessig bruk av IKT #LF15

Randi Ø. Bakkejord: #LF15 forelesere/pedagoger: Tenk på mottakeren, visualisering, bruk av verktøy du er komfortabel med, evaluer deg selv!

I will help you pass the exam – am I right?

Gjennom mitt første år som medisinstudent har jeg hatt mange forelesninger. Mange gode, mange ålreite, noen skikkelig dårlige. Men hver gang jeg har hatt en dårlig forelesning har jeg noen å gå til. Noen som kan ta alle de vanskelige, store og kompliserte power point-presentasjonene og gjøre dem forståelig. Noen som snakker til meg på en måte som gjør at jeg henger med, og som gjør at jeg husker det jeg lærte uka etterpå. Den beste foreleseren jeg har hatt i år er ikke ansatt på NTNU. Han er ikke engang norsk. Den beste foreleseren jeg har hatt i år er nemlig en inder med en tavle, tre tusjer og sin egen YouTube-kanal.

På halvdårlig engelsk har Dr. Najeeb ledet meg gjennom glykolyse, glukogenese og glukoneogenese, og fortalt meg mekanismene bak blodtrykk og jernsyntesen. Ting som virket uforståelige gir plutselig mening, fordi han tar seg tid til å gjøre det ordentlig. Og det kan han jo – han har tid! På internett er det ingen timeplan som setter begrensninger for hvor dypt du kan gå inn i stoffet, og hvor raskt du må gå gjennom ting. Vi er mange som sitter i forelesning og tenker «Hva var det egentlig som skjedde nå?», men når foreleseren spør om hin går for fort fram er det ingen som rekker opp hånda og sier fra. Alle vet at dette er den ene forelesningen vi har på temaet, vi kan ikke kaste bort verdifull tid.

Så vi går til Dr. Najeeb i stedet. Vi spoler tilbake, ser over den siste prosessen der en gang til. Så enda en gang. Og så forstår vi det. Kvaliteten på videoen er dårlig, det er ingen kule animasjoner eller fancy, grafiske oversiktsbilder, bare en tavle med tegninger i forskjellige farger. Men når han oppsummerer det vi har gått gjennom og avslutter med «am I right?», så har han alltid det.

Suksessen til Dr. Najeeb understreker et viktig poeng i debatten om teknologiske hjelpemidler. Det hjelper ikke hvor teknologisk avansert det du gjør er, om ikke pedagogikken som ligger bak er god. En dårlig foreleser kan aldri gi god undervisning bare fordi han har den nyeste teknologien. Samtidig ville ikke de fantastiske forelesningene til denne dyktige pedagogen vært tilgjengelig om det ikke var for en verdensomfattende teknologibruk.

Så får vi håpe at det dukker opp flere kanaler, slik at flere fagområder får nyte godt av pedagoger fra andre kontinenter, med bedre tid enn de får i en hektisk timeplan. Kunnskap for en bedre verden? Noe i den gata, tror jeg.

Språkrådet’s forelesning om språk kompetanse i et businessperspektiv.

Irriterende overskrift, ikke sant?

Det å forstå norsk språk er noe som vi nordmenn ofte tar for gitt. Dersom man er interessert i språk irriterer man seg ofte over språklige feil i hverdagen; små ting som orddeling («eple skrott»), feil bruk av og/å («kom hit å sett deg») eller kanskje hvordan engelske ord brukes istedet for deres norske ekvivalent («Den filmen var så gæli awesome!»). De aller mest hardbarka språkentusiastene gremmer seg ofte over bruken av apostrof ved genitiv i norsk, gjerne vist på skilt som for eksempel «Kari’s frisørsalong» eller rett og slett bare «Ola’s».

Når det kommer til den uformelle, personlige sfæren som innbyr til en mer muntlig språklighet bryr vi oss kanskje ikke så mye, men hva skjer når arbeidslivet tar etter? Vi har alle lest stillingsannonser hvor det letes etter en «account manager» eller «system operator», store kampanjer hvor det er tilbud på «ananas biter» eller oppfordringer om «Kom å kjøp».

Da språkrådet hadde gjesteforelesning på Dragvoll den 9.april var det språkkompetanse i arbeidslivet som sto på agendaen, og det var et rom stappet med språkinteresserte studenter som fikk med seg hva slags språklige problemstillinger vi kan finne i dagens, og fremtidens, bedrifter.

Ett eksempel som ble gitt var bruken av språk i offentlige tekster, blant annet som i dette utdraget fra et vedtaksbrev fra Lånekassen:

«Korrigering av beløp kan oppstå på grunn av en kontobevegelse på kravet, for eksempel ved reversering av tidligere vedtak eller regnskapstransaksjon.»

Forvirret? Etter at Lånekassen endret språket til noe som Språkrådet kaller «klarspråk» ser akkurat samme passasje slik ut:

«Årsaken kan være at stipendet som du har fått er redusert og gjort om til lån.»

Godt språk bør ikke taes for gitt, det er derfor avgjørende at viktigheten av god språkkompetanse blir fremhevet – spesielt når det kommer til arbeidslivet og offentlige dokumenter.

Språk er viktig, språkkompetanse blir aldri overflødig og godt språk i det offentlige burde prioriteres. #ansettenspråkstudent

Pencast inntar NTNU

For rundt 10 år siden begynte Salman Khan å lage korte instruksjonsvideoer i matematikk til venner og familie. Av praktiske årsaker ble videoene lastet opp på youtube og dermed gjort tilgjengelige for hele verden. Den enkle formidlingsformen satt sammen av en digital tavle, fargekritt og et enkelt stemmespor viste seg å bli svært populær. Elever og studenter fra hele verden fikk øyene opp for Khans enkle videoer og snøballen begynte for alvor å rulle. I tillegg til matematikk finnes det nå også videoer innen historie, kjemi, biologi, fysikk, finans, medisin og flere til.

Denne undervisningsformen kjent som pencast minner mye om den tradisjonelle forelesningen, men med en lengde på mellom 5 til 10 minutter gir det brukerne mye mer fleksibilitet. Det er enkelt å finne frem til de ulike temaene og med pause/spole mulighetene er det mulig å slå opp på småting man skulle være usikker på mitt i pencasten. Muligheten til å rekke opp hånda og å stille spørsmål er selvfølgelig ikke en mulighet lenger, men dette er dessverre en mulighet som i min erfaring studentene er svært dårlige til å benytte seg av.

Selv har jeg opplevd mange ganger å falle av en forelesning allerede det første kvarteret. Det som skulle være en informativ og lærerik forelesning er blitt til en to timers forvirringssamling der utbytte er noen sider med uforståelige notater og et tungt hode. I slike situasjoner kan kortere pencaster med en simplere vinkling på faget virke som et friskt pust i studentens hverdag. Jeg mener for all del ikke at forelesningsformatet er utdatert, men at pencast vil være et nyttig supplement til allerede eksisterende undervisning syns jeg det er lite tvil om.

Altund er i skrivende stund i full gang med å lage pencastressurser til faget matematikk 2. Mye vil forhåpentligvis være klart før eksamenstida braker i gang og vil bidra til å oppklare tvil rundt linjeintegraler og skumle parametriseringer. Kanskje vil dette være starten på en helt ny standard når det kommer til nettressurser på NTNU.

Undervisningsteknologi – revolusjon eller evolusjon?

Det er innovative tider på universitetet; Optimismen brer seg, og det investeres i nyskaping over en lav sko. Alternativ undervisning har sjelden vært mer på dagsordenen, Altund applauderer og studentene jubler – eller?

Lite er mer prangende enn nye verktøy, og det er ikke vanskelig å anta voldsomme gevinster ved å ta dem i bruk, ei heller overbevise andre om dette. Dette er en udødelig del av sjarmen (som følt på kroppen for «praktisk anlagte» gutter og jenter i fri utfoldelse på Biltema) og viktig i kraft av å drive oss fremover, men bare konstruktiv dersom en beholder det opprinnelige målet i syne.

Spørsmålet er som alltid om vi har riktig fokus, og dette kan trekkes helt tilbake til diskusjonen om hva lærerrollen egentlig handler om. Har hensikten noen gang vært den rene informasjonsformidlingen som innovativ teknologibruk stadig strammer grepet rundt, eller kan det tenkes at formidlerens viktigste funksjon er en annen, uavhengig av format?

Historien viser flerfoldige eksempler på hvor lettvint det er å postulere sammenhengen mellom innovasjon og revolusjon i undervisning og teknologi, men når dette sees i lys av faktisk forskning har slagkraften en lei tendens til å blekne. Sannes og Langeggen (2014) fra handelshøyskolen BI konkluderer illustrativt med at «studenter er studenter» etter et pilotprosjekt hvor økt digitalisering og tilgang på både læremateriell og utstyr verken endret adferd eller deltakelse hos studentgruppen.

Å motarbeide utviklingen er likevel unaturlig, da det er en selvfølgelighet at teknologi og undervisning må følge tidsalderen og en naturlig utvikling. Fellen går man ikke i før man anser det som revolusjon heller enn evolusjon.

Veritasium retter en belærende pekefinger mot oppblåste forventninger og hype, og forsøker å svare på noen av disse spørsmålene i videoen under:

Gratis memokurs

memo

Onsdag 4. februar

Dragvoll, D10: 12.15 -14.00

Gløshaugen, S2: 15.15-17.00

Oddbjørn By kommer til Trondheim for å lære bort minneteknikker for å huske pensum, presentasjoner, årstall, navn, formler osv. Oddbjørn er forfatter av Memoboka, og er kjent blant annet fra Puls, Schrødingers katt og Newton, samt over 450 memokurs for skoler, universitet og andre. Les mer om memokursene her.

Kurset arrangeres i samarbeid med Sit og Studentservice.

Årsrapport 2015

Årsrapport 2014

Oppussing av den matematiske kværna ved NTNU

NTNU har det siste året bevilget tre millioner kroner til fire utvalgte prosjekter som har som mål å utvikle nye undervisningsmetoder. “NTNU skal ikke bare henge med på nyskapningen som skjer innenfor undervisning, vi skal aktivt være med på forskningen innenfor nye utdanningsformer.” Uttaler rektor Gunnar Bovim på rapporteringsseminaret for de fire innovative prosjektene.

Av de fire prosjektene som mottar støtte fra rektoratet har Altund hatt tett kontakt med KTDiM (Kvalitet, Tilgjengelighet og Differensiering i grunnutdanningen i Matematikk) ledet av Mats Ehrnström. Tiltaket tar tak i fagene Matematikk 1, Matematikk 2 og Grunnkurs i statistikk som sammen danner den matematiske plattformen for de aller fleste sivilingeniørlinjene på gløshaugen.

Omfang
Studentmassene er store, og nivåforskjellene er deretter. Hvordan skape et undervisningsopplegg som passer alle? Etter en lang æra med ukentlige forelesninger, øvinger på papirformat, øvingstimer med studentassistenter og en eksamen med veldefinert struktur skal KTDiM få æren av å eksperimentere med nye og alternative måter å drive denne undervisningen på.

Forslagene og tiltakene er mange og blant dem:
– Nettbaserte øvinger med umiddelbar respons
– Flere obligatoriske øvinger underveis
– Videoforelesninger
– Introduksjonsvideoer til de ulike kapitlene
– Daglig mattelab med hjelp fra stipendiater og studentassistenter
– Temasider med videosnutter og nøkkelbegreper
– Ukentlig webdagbok for studentene

Mattelab
Et av de nye tiltakene er mattelaben, den fungerer som en erstatning eller videreutvikling av de tradisjonelle øvingstimene. Istedenfor at det deles inn i faste grupper på 20-30 studenter med én studentassistent som veileder dem en gang i uka er mattelab et tilbud til alle studenter hver eneste ettermiddag. Det settes av to saler der det i en sal jobbes stille, mens i den andre er rom for spørsmål og tavlegjennomganger.

Maple-øvinger
En vanlig students hverdag består blant annet i å levere øvinger i initialstemplede hyller rundt omkring på NTNU, vente en uke eller to for så å bla febrilsk gjennom en haug av øvinger på jakt etter ditt eget navn forhåpentligvis etterfulgt av «godkjent». Videre finner man en R eller en V og noen kryptiske referanser til et løsningsforslag. Ettersom tiden har gått siden øvingen ble levert er mye glemt og studenten tar seg ofte ikke tid til å skjønne hva som har gått galt. Ved å variere øvingsopplegget med å ha såkalte Maple-TA øvinger som gjøres via nett vil studentene kunne få umiddelbar tilbakemelding på svarene sine. Dette i tillegg til at det utnevnes spesielle studasser som kun har ansvar for å rette de tradisjonelle øvingene skal gjøre at studentene føler det er lettere å følge fagets utvikling.

Hva funker?
Blandingen av store fag og et team fullt av matematikere betyr selvsagt at det gjøres skikkelig statistikk på hvorvidt tiltakene fungerer eller ikke. I tillegg samles en mindre studentgruppe flere ganger for å diskutere hvordan de har opplevd fagene like i etterkant. De ulike tiltakene utsettes dermed for en grundig evaluering før det blir avgjort hvorvidt de forblir, forbedres eller forkastes.

Nå er det naturligvis ikke sånn at det finnes ET undervisningsopplegg som gir et optimalt læringsutbytte for studentene. Når elevene stilles spørsmålet: «Hvordan lærer du best?» er svarene mange. Noen foretrekker videoer fremfor tekst, andre ønsker mappevurdering i stedenfor at eksamen skal avgjøre alt, noen lærer best av forelesninger, andre av å gjøre øvinger osv. Her er KTDiM gode! Med et hav av ressurser for enhver smak er det opp til studentene å finne ut hva som funker for dem.

Et år er gått og KTDiM er godt igang med utviklingen av prosjektet sitt. Det blir spennende å følge utviklingen og vi i Altund ser frem til å bidra med vårt.

AltUnd er…

… en studentgruppe ved NTNU som har til formål om å skape en enda bedre studiehverdag for studentene. AltUnd ønsker å å være en pådriver for nye løsninger og innovative forbedringer ved NTNU, fra det mer akademisk rettede til det helhetlige, sosiale aspektet ved studiehverdagen. Vi iverksetter  tiltak som er rettet både mot faglærere og studenter, som å

  • drive bevisstgjørende og holdningsskapende arbeid
  • skape engasjement for studiekvalitetsspørsmål
  • bidra til en levende debatt om innovative undervisnings- og evalueringsformer blant NTNUs studenter og lærere og
  • bistå ved oppstart av prøveprosjekter tilknyttet innovative undervisningsformer.

AltUnd ble opprettet i 1987 av en gruppe studenter ved det gamle NTH og består i dag av syv studenter representert fra ulike fakulteter ved NTNU. Vi jobber uavhengig av studentdemokratiet og oppnevner selv våre medlemmer. AltUnd ligger under PLU som er en tverrfakultær enhet, og utfører en rekke oppgaver innefor lærerutdanning, universitetspedagogikk og etter-og videreutdanning. Arbeidet i AltUnd styres av vårt mandat.

Kontaktinformasjon

Ønsker du å komme i kontakt med oss? Har du tips til saker for AltUnd, nye lenker eller andre forslag? Vi ønsker å høre fra deg!

Vår mailadresse er altund@list.stud.ntnu.no.

Reduserer, legger ned og lager nytt. Hva nå?

Styret på NTNU diskuterte langsiktige endringer i studieprogramtilbudet allerede før sommeren og 30 september 2014 vedtok de nye endringer i universitetets overordnede studieprogramtilbud. Noen fag skal reduseres, andre legges helt ned eller gjøres om – og noen ny skal dukke opp. I orienteringen som blir gitt av rektor heter det at «…man nå ser en gradvis dreining mot økt konsentrasjon og profilering.»

 

– NTNU har dermed ikke sagt at tilbudet skal reduseres eller at alle små studieprogrammer faller bort, men er dette begynnelsen?

 

Ser vi over til naboene våre i Danmark er det kanskje grunn til bekymring likevel; I Danmark opererer den danske regjering, Regeringen, med en dimensioneringsmodel. Antall studie plasser i høyere utdanning i Danmark skal reduseres kraftig og temaet har selvsagt ført til heftig debatt i politikken den siste tiden. Planen vil dramatisk påvirke fremtiden for utdanningsvalg til unge mennesker, hva de kan studere og hvilke fag universiteter vil tilby i fremtiden. Denne dimensioneringen har vist seg å ikke være uproblematisk, noe som kommer tydelig frem i en pressemelding gitt av Danske Universiteter:

«Danske Universiteter beklager, at ministeren har besluttet sig for at skære så voldsomt ned på især humaniora og en række specifikke naturvidenskabelige områder. Det er Folketingets ansvar at beslutte, hvilke aktiviteter staten ønsker at betale for. Men vores råd er, at politikerne endnu engang overvejer, om de foretrækker en mindre centralistisk og mindre drastisk løsning.» -Ralf Hemmingsen

Hele pressemeldingen finner du HER.

Om dette er veien det vil gå for norske universiteter, og NTNU i sær kan ikke påstås, men at noe er i emning her til lands også er temmelig sikkert. Rektor ved NTNU har intensivert arbeidet med utvikling av studieporteføljen siden dette er et av virksomhetsmålene for NTNU. Det vises også til den nasjonale diskusjonen om antallet studietilbud i UH-sektoren (universitets- og høgskolesektoren) er for høyt og at det finnes for mange studietilbud rundt om med for få studenter. For Rektor er det viktig at spørsmålet står på agendaen ved NTNU, og på flere fakultet jobbes det nå med å vurdere enkeltstudieprogram og det totale tilbudet. Dette betyr at flere endringer er underveis, men at det i første omgang – for neste studieår – er foreslått relativt få endringer, i henhold til uttalelse til Universitetsavisa.

Hvis dette er veien det går; Hva skal legges ned, og hvem skal ta denne beslutningen? Og er det greit at spesifikke programområder, som for eksempel humaniora, rammes hardere enn andre?

 

 

Den universitetspedagogiske ambisjon [oppdatering]

NTNUs uttalte visjon er “å være anerkjent som et internasjonalt fremragende universitet innen 2020”. For å realisere denne visjonen er det mange brikker som må falle på plass og prosesser som må settes igang og følges opp, og av spesiell interesse for Altund er naturligvis det som angår kvalitet i studier og undervisning.

En viktig brikke i visjonen relevant til dette er “den universitetspedagogiske ambisjon”. Den er et innspill til arbeidet med hvordan forholdene best mulig kan legges til rette for at NTNU skal kunne tilby utdanning av høy kvalitet, faglig og pedagogisk, og er noe vi ved flere anledninger har kommet tilbake til i prosjekter og diskusjoner. Undervisningspersonellet er tross alt de som til daglig utgjør grensesnittet mellom student og universitet, og hvordan NTNU går frem for å gjennomføre den nødvendige hevingen av deres kompetanse er både av kritisk viktighet og stor interesse for oss.

AltUnd ble gjort først oppmerksomme på saken gjennom samtaler med Kirsti Rye Ramberg i prorektors stab, og vi fikk etterhvert mulighet til å bidra til diskusjonen med meninger fra studentperspektivet. Forrige runde kulminerte dette i et møte med Ramberg og Marianne Slettbakk fra prorektors stab, Marte Bratseth Johansen fra Uniped og daværende leder for studenttinget Simon Utseth Sandvåg hvor hele AltUnd deltok. Dette førte til en svært konstruktiv debatt og en var en viktig innflytelseskanal for AltUnd.

Nå kan vi med glede notere oss at universitetet har mobilisert betydelige krefter for å møte sine ambisjoner og sette planer ut i live. Betydningen av pedagogisk kompetanse skal løftes frem mer enn noen gang, og det siktes mot å jobbe frem vedtak av nærmest bransjeveltende karakter på området. Betydelige midler er allerede innvilget til prosjekter for innovativ utdanning, og som et lite utdrag øvrige punkter kan vi nevne:

  • Kompetansekrav: Ingen skal få lov til å bedrive eller medvirke til undervisning uten å ha formell basiskompetanse i pedagogikk
  • “Omstart” av LAOS-kurset: Ny form, nytt innhold, og nå skal alle med stud.ass.-rolle ha det.
  • Oppgjør med “veteraner” uten påkrevde pedagogikkurs: Ingen skal ha amnesti for manglende kompetanse
  • Innstramming av tilsetningsreglement: Dersom du ikke har skaffet den nødvendige pedagogiske kompetansen innen to år kan du miste jobben igjen, samt økt fokus på slike kvalifikasjoner ved ansettelse
  • Meritteringssystem og belønning for også å ta videreutdanning innen pedagogikk: Hvis du f.eks. er førsteamanuensis og ønsker å bli professor må du vise til forskningsresultater, men det vurderes nå om også innsats på undervisningsområdet og ledelse skal kunne gi innpass til professorat.

Og for første gang skal god undervisningsinnsats telle som spesielt og fremhevet lønnskriterium ved forhandlinger. Utviklingen av den universitetspedagogiske ambisjonen ser med andre ut til å bringe inn mye positivt, og vi følger spent med når disse sakene skal opp i Utdanningsutvalget 6. november. Altund satser også på videreført dialog før og etter dette, og holder kanalen åpen som et langsgående prosjekt.

Teknologiens forbannelse

Clay Shirky, professor i media studies på New York University, publiserte i september en artikkel der han forklarer hvorfor han forbyr sine studenter all bruk av digital teknologi i undervisningen sin. Verken laptop, nettbrett eller telefon skal studentene ha lov til eller behov for å bruke når Shirky underviser i teori og praksis av sosiale medier. Høres paradoksalt ut? Shirky baserer avgjørelsen sin på forskning om multi-tasking og egne erfaringer han har gjort som foreleser. Studier viser at det å holde på med flere oppgaver samtidig er kognitivt utmattende, og å tillate internettilgang i en seminarsituasjon legger til rette for distraksjon, mener Shirky. Sosiale medier er profesjonelt designet for å fange oppmerksomheten vår, de påvirker oss emosjonelt og konkurrerer dermed om oppmerksomhet i en forelesning som krever kognitiv anstrengelse. Og ikke nok med at sosiale medier distraherer den aktive brukeren – «Nearby Peers»-effekten gjør laptop multi-tasking til et sosialt anliggende. Er det derfor lurt å forvise teknologien fra undervisningssituasjoner?

Prosjekt Innovativ utdanning

Svaret er selvfølgelig ikke så enkelt. Det finnes forskning som viser at bevisst og pedagogisk meningsfull bruk av digital teknologi bidrar til å skape både fokus og interesse for et tema og slik fremmer læringsprosessen (se for eksempel Sølvberg/Rismark/Strømme, 2008 og Sølvberg/Rismark, 2012). Det hersker liten tvil om at den digitale verden er kommet for å bli. Utfordringen er nå å utvikle læringsarenaer og undervisningsopplegg som engasjerer og aktiviserer studentene og som gir lærerne pedagogiske verktøy til å bruke teknologi bevisst og målrettet.

I september 2013 utlyste rektor Gunnar Bovim tre millioner kroner årlig over en treårsperiode til prosjekter som utvikler innovative og teknologibaserte undervisnings- og læringsmetoder. Søkerlisten viste et bredt samarbeid mellom fakultetene, men også med eksterne aktører. Av i alt 12 fagmiljøer som søkte om midlene fra Innovativ utdanning stakk fire av med seieren. NTNU satser på prosjektene Prosjektil ved Institutt for språk og litteratur, KTDiM ved Institutt for matematiske fag, Virtuelle kjemiske rom ved Institutt for materialteknologi og Smart læring ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Nye roller

Et felles mål for prosjektene er å stimulere studentene til aktiv deltagelse i læringssituasjoner. Teknologi og digitale verktøy skal tas mye mer aktivt i bruk og studentene skal lære bedre ved å bli involvert i undervisningen. Minst to av prosjektene skal utforske konseptet «flipped classroom». Ideen om omvendt undervisning betyr en forandring i rollefordelingen for studenter og forelesere: Foreleserne produserer i forkant av selve møtet med studentene en hel forelesning (eller kortere videoer) som gjøres tilgjengelig digitalt. Studenten får slik rollen som «ekspert», mens læreren blir en slags coach som tilrettelegger for individuelle læringsprosesser. Andre innovative undervisningsprosjekter vil teste bruken av selvtesting, quiz eller MOOCs (Massive Open Online Courses).

NTNU sin satsing på innovative undervisningsformer er et lovende skritt i retning av smart bruk av teknologi i læringssituasjoner. Håpet er at prosjektene skaper en beredskap blant studentene om å engasjere seg mest mulig og en større bevissthet blant foreleserne ved NTNU om innovative undervisnings- og læringsmetoder som kan forbedre kvalitet i studiene.

 

LMS LMS LMS!!!

Har du noen spesiell formening om hvordan din digitale studiehverdag burde se ut? Dette innlegget er på ingen måte ment som en markedsføring på vegne av eksisterende, digitale læringsplattformer, men istedet vil vi gi en kort presentasjon av de behov og krav til et velfungerende system som allerede er formulert av NTNU og samtidig nevne opp et par alternativer som finnes på markedet. (Som sagt, vi bedriver ingen reklame! Hva du finner best er opp til deg å bedømme som forbruker.)

Dette er nok for mange gammelt nytt, men at det over en lengre periode har vært mye strid mellom NTNU og vår nåværende plattform, it’s learning, er verdt å nevne som en påminnelse for vise hvor lite holdbar denne situsjonen er for oss som brukere av dette systemet på daglig basis. Dette skal vi ikke spekulere for mye i, men noe må gjøres.

For en tre-ukers tid siden deltok Altund med en representant på arbeidssemniar for ny e-læringsplattform ved prosjektleder Stephen Baxter. I den anledning ble det gjennom en rekke representanter fra Uniped, HIST, flere institutter ved NTNU, Momento AS og Studenttinget presentert, diskutert, samt utvekslet erfaringer og synspunkter. Mot slutten av seminaret utarbeidet deltakerne I gruppevis en skisse for hvordan en eventuell ny e-læringsplattform for det fremtidige NTNU burde se ut.

NTNUs e-læringsplattform skal bidra til/ha:

  • … studentenes læringsutbytte. Dette innebærer ikke bare at plattformen må kunne representere et godt pedagogisk alternativ, men også at studentene kan styrke egen kompetanse innen LMS
  • … å gjøre NTNU “papirløst” innen fem år. Til og med eksamen! (Universal utforming er kommet for å bli!)
  • … å stimulere til både forskning og nyskaping.
  • … å komme studenter som velger å bli hjemme istedet for å gå i forelesninger I møte.
  • … å stimulere det sosiale aspektet ved læring.
  • … å påminne oss om at dagens student i gjennomsnittet er meget oppdatert innen bruk av digitale medier. NTNU skal gå foran som et godt eksempel ved å henge med I tiden.
  • … å stimulere til gruppearbeid og faglig diskusjon mellom studentene.
  • … et bredt utviklingspotensial, et brukervennlig design og være tilgjengelig på tvers av plattformer.
  • … å åpne for utvekslingserfaring mellom studenter og ansatte.

Noen mer konkrete forslag var muligheten til å kunne bruke LMS på andre enheter enn kun gjennom en laptop/datamaskin, altså på nettbrett/og eller smartphone, samt muligheten til å få skreddersydd denne plattformen etter institusjonens behov.

Så hva kan markedet tilby oss? Finnes det noe håp om å få tak I en skreddersydd plattform som kan dekke våre behov som studenter, forelesere og øvrige ansatte uten å gjøre hverdagen så himla tråkig? (Neida, vi er ikke negative, men å være en smule kritisk har vel aldri skadet noen.)

Her er noen mer eller mindre kjente alternativer innen LMS og dertilhørige muligheter for videreutvikling:

Pugging 2.0

Vi moraliserer ikke, du hadde sikkert bedre ting å gjøre. Men nå må du putte de 794 sidene inn i hodet ditt, asap, helst i går.Her er en liten samling gode råd fra erfarne studenter om hvordan du griper an denne kinkige situasjonen, og dilemmaer som oppstår i forbindelse med den.

Siden du -egentlig- skal lese pensum er det få referanser og linker som får deg på villspor og vips to timer senere hva var det du egentlig holdt på med er det ikke tid for middag snart? (synes du mangelen på vitenskapelig oppbacking er ukristelig har vi referanser til de som ønsker det)

Kavli viser vei

Jeg spurte en av professorene på institutt for nevrovitenskap spesifikt om søvn er viktig for hukommelse, og her er svaret: -Ja.

Og hvordan kan man så optimalisere søvnens effekt på memoriseringen? Les pensum like før du sovner, eventuelt se over notatene dine like før du sovner. Deretter, se over igjen om morgenen.

Om du nå tenker at du bare kan ta en powernap mellom hvert kapittel er det dessverre ikke riktig så enkelt. Det viser seg at man trenger både slow wave (dyp) søvn og REM-søvn for at hukommelsen skal kalibreres, og det får du ikke i løpet av 20 minutter.

Kaffe?

Bruk dette enkle diagrammet

 

Screen Shot 2014-05-05 at 11.44.11 PM

Om du ikke er vant med å drikke kaffe er det lite sannsynlig at du vil ha en positiv effekt av det. Mye av forskningen som er gjort på de positive effektene av kaffe er gjort på kaffedrikkere, og det er dermed meget mulig at det heller er snakk om en reduksjon av koffeinabstinenser fordi du er blitt avhengig. Du kan drikke kaffen din som vanlig, eller satse på placebo. Javisst – placeboeffekten fungerer selv når du vet om den.

NB: Én viktig ting å tenke på om du er en kaffejomfru er søvn. Kaffe har en demonstrert negativ effekt på en rekke aspekter av søvn, som søvnkvalitet, antall oppvåkninger og slow wave sleep. Og god søvn er som nevnt viktig for hukommelsen.

SelfControl

Vondt i viljen? Det er for sent å bygge opp organisk selvkontroll nå. Denne appen (for Mac) blokkerer de sidene som fingrene dine bare automatisk åpner i samarbeid med en foræderisk underbevissthet. Du setter timeren, den holder deg unna. Avslutt appen, restart maskina, slett appen – hjelper ikke. Og det hjelper! Bruk den f.eks til å sette..

Pomodoros!

Har sosiale medier ødelagt konsentrasjonsevnen din? Klart de har. Pomodoroteknikken er en favoritt blant mange nok til at den nærmest er en klisje. Men den fungerer! Så finn deg en sånn tikkende eggeklokke og jobb iherdig i 25 minutter før du ringer lesesalen til pause, eller bruk denne.

Ta inspirasjon fra Sherlock

Du trenger ikke lede Simonides opp på en pidestal eller ha Ad Herennium i bokhylla for å bruke tankepalass, link-metoden eller bare assosiere litt. Det finnes utallige artikler som gir en enkel innføring i slike teknikker. Mange er enkle å lære og kan være veldig effektive. Du vil finne mye bare ved et googlesøk, derfor har jeg bare lagt til én link her, og det er en artikkel av Ed Cooke, hjernekraften bak memrise.com og den tvilsomme helten i Joshua Foer sin bok “Moonwalking with Einstein”. Han er et fint utgangspunkt, og du finner han her.

cumber

Her er Benedict Cumberbatch. Han bruker tankepalass.

 

Usikker på eksamen?

Mange institutt tviholder på gamle eksamensoppgaver, og er om mulig enda mere gniene på sensurveiledninger. Det er likevel ofte mulig å få fatt i de om man hører med en av konsulentene på instituttet. De er ofte verdt å jakte på, av åpenbare grunner. Sensurveiledningen er gull om den er velskrevet; Den gir deg ikke bare en slags fasit, men et veldig viktig innblikk i hva hun/han som lager eksamen synes er viktig av pensum. Dette er ofte langt fra åpenbart i læringsmålene – og dét er helt krise, men du har ikke tid til å ta den kampen nå. Men husk gjerne å be om sensurveiledningen etter eksamen! Det skal finnes en, du har krav på å få se den, og den er en viktig hjelp om du skulle vurdere å klage, siden det er denne de nye sensorene må forholde seg til.

Lykke til!

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.