Jobb med oss

Himler du litt med øynene når foreleseren tar frem overheaden fra 90-tallet? Synes du det er vanskelig å forsvare at karakterspriket mellom første og andre sensur ved klage kan være fra C til stryk uten at noen må forklare seg?

I Altund får engasjerte studenter betalt for å utrede og forbedre de tingene «noen burde gjøre noe med».

Alternative undervisningsmetoder

Altund ble opprettet i 1987, da Gløshaugen enda het NTH, av en gruppe studenter som så et forbedringspotensiale i undervisningen. Det er også bakgrunnen for navnet Altund; de ville finne alternativer til undervisningsmetodene som ble brukt. Vi har beholdt navnet, men mandatet er en del bredere nå. Vi jobber fremdeles med prosjekter innenfor pedagogikk – som f.eks Oppussing av mattefagene, og Læringsfestivalen, men vi har anledning til å gjøre veldig mye annet, som å arrangere kurs eller lage rapporter om problemer vi ser i ulike systemer på NTNU. Se mandatet vårt for mer informasjon.

Hvordan jobber vi?

Vi har stor frihet med tanke på prosjektene vi kan ta på oss. Utgangspunktet for prosjektene kan være at en komité, et utvalg eller en arbeidsgruppe e.l fra NTNU tar kontakt fordi de trenger et studentperspektiv. Eksempler på dette er anskaffelse av nytt e-læringssystem – som it’s learning eller blackboard – eller utvikling av VIKO. I slike sammenhenger fungerer vi som en overordnet referansegruppe.

Vi ønsker også å skape mulighetene våre selv. Altund har ikke instruksmyndighet overfor noen, vi har ikke et stort budsjett, og det er ingen som har plikt til å høre på våre synspunkter. Derfor er vi avhengig av å selge inn idéene våre hos andre som har mer penger og makt enn oss. Eksempelvis har vi arrangert memokurs, fordi bruk av memoreringsteknikker er en langt mer effektiv studieteknikk enn pugging, og det ville vi at flere skulle lære om. Dette kunne vi ikke gjort på egen hånd. Heldigvis fikk vi med oss både SiT og Studentservice, som også mente dette var en god idé.

I Altund har vi ett møte i uken, med obligatorisk oppmøte. Utover dette fordeler du tiden selv, men vi har gjerne arbeidsmøter sammen. Vi jobber hundre timer i semesteret, og avslutter når vi går inn i eksamensperioden.

Hvem ser vi etter?

De absolutte kravene er at

+ Du er ferdig med førsteåret av studiet, eller har gjort andre ting mellom videregående og universitetet.

+ Du studerer ved NTNU (inkludert tidligere HiST)

+ Du er strukturert nok til å fordele tiden din selv

Ellers er det få føringer, utover engasjement og gjennomføringsevne. Jobben kan innebære en del mailskriving og telefoner til folk som aldri har hørt om deg, og du må tåle å få noen nei før du får et ja for å trives i Altund.

Send en søknad til post@altund.com. Om du fikk idéer til prosjekter etter å ha lest dette innlegget: Skriv noen linjer om det også. Vi vil gjerne at du legger ved CV, men det er søknaden som veier tyngst i vurderingen.

Vi ser etter 4 nye medlemmer, og kaller inn til intervju kontinuerlig.

Om du har spørsmål, eller vil høre mer om noen aspekter av jobben, send oss en mail eller ta en prat med Stine (920 61 088) eller Inga (918 23 546).

Vi gleder oss til å høre fra deg!

Læringsfestivalen 2016: Et studentønske

9. og 10. mai gikk Læringsfestivalen 2016 av stabelen, en årlig konferanse for universitets- og høgskolesektoren i Norge. NTNUs rektor Gunnar Bovim innledet konferansen med å si at det er gjennom god undervisning og læring at dagens utdanningsinstitusjoner i Norge sender ut gode kandidater til samfunnet. Trond Giske vektla også samfunnets perspektiv i sitt påfølgende innlegg. Han poengterte at dagens samfunn trenger kompetanse i form av nyutdannede. Mer presist i form av nyutdannede som kan å tenke, ikke bare pugge. Så hva betyr dette?

Den tradisjonelle forelesningen

June Breivik fra e-læring ved Handelshøyskolen BI trakk i sitt plenumsforedrag fram statistikk som viste at forelesninger som undervisningsmetode var bredt anvendt blant Norges universiteter og høgskoler. Første gang vi kjenner til at forelesninger ble benyttet var i år 388 f.Kr. Det var da en effektiv måte å formidle kunnskap fra bøker på, ettersom bøker var svært dyrt. Men er det like dyrt i dag? Nei, i år 2016 er det ikke det. Likevel blir forelesningen fremdeles bredt og hyppig anvendt, til tross for at, slik Breivik trakk frem, studenter foretrekker andre læringsmetoder.

Frivilligheten som kontrast

Det kan argumenteres med at dagens tradisjonelle forelesinger i større grad stimulerer til pugging fremfor kritisk tenkning. Ofte gir ikke en forelesning gode muligheter for diskusjon eller anvendelse av kunnskap. Likevel blir metoden vidt benyttet, til tross for studenters preferanser. Dette er en tendens man observerer i flere studier ved flere institusjoner. Studiene har mange studieplasser, og forelesninger sammen med en firetimers eksamen er en kostnadseffektiv metode å gjennomgå pensum for, og evaluere kompetansen til, 300 studenter på én gang.

Selvfølgelig har ikke alle studier en oppbygning som denne, og noen forelesninger kan være mer innovative enn andre. Men la oss ta utgangspunkt i dette tilfellet, hvor tradisjonelle forelesninger er vidt benyttet. Det gjorde Altund i sitt innlegg, og brukte det som en kontrast til frivilligheten. Selv Gunnar Bovim presisterte i sin åpningstale at det er mye frivillighet i Trondheim – mye energi. Hvordan kan man stimulere til samme energi i studiene?

Frivilligheten vs. studiene

IMG_1882

Inga Skogvold Rygg holder innlegg for Altund under Læringsfestivalen 2016

De fleste studenter, i alle fall i Trondheim, har hørt om studenter som utsetter studiene grunnet for eksempel verv i UKA. Ja, du leste riktig. Studier nedprioriteres til fordel for frivillig arbeid. Hvorfor? Altund mener at faktorene som kan tenkes å bidra til denne prioriteringen er faktorer man kan fremme også i studiene. For hva skiller frivilligheten fra et typisk studie, som i tilfellet vi tar utgangspunkt i?

Først og fremst er det å være frivillig sosialt. Om du er syk og fraværende går det ikke ubemerket hen. Kanskje får du en melding med spørsmål om hvor du blir av, og deretter om hvordan det går med deg. I en forelesningssal med 299 andre sier det seg selv at man ikke blir savnet like raskt, om man blir savnet i det hele tatt. I tillegg tilbyr frivilligheten en mulighet til å anvende kunnskap. Du er ikke en passiv tilskuer til en monolog, men en aktiv deltaker. Dette innebærer også at andre er avhengig av deg. Du har et ansvar. Samtidig kan du ofte se en direkte nytte av produktet du har bidratt i å skape. Det resulterer i noe konkret, som en artikkel på Dusken.no eller en bedriftspresentasjon medstudenter fikk nytte av. Ikke noe vagt, slik som en enkelt bokstav som skal si noe om kompetansen du demonstrerte i løpet av fire timer én bestemt dag.

Studentaktiv læring

Generelt sett klarer frivilligheten å tilby noe studiet ikke alltid klarer. De faktorene som Altund har trukket frem er ikke unike for frivilligheten. Det bør derfor i høyeste grad etterstrebes av universiteter og høgskoler. Det er ikke snakk om magi, men villighet til endring og studentene i fokus. Det vil medføre en studentaktiv læring, som var det ene av to hovedtemaer for årets Læringsfestival, som også Altund fokuserte på.

Med vårt innlegg² ønsket vi å fremme et studentønske. Et ønske om en mer givende studiehverdag. Det er på tide å fremme tankesett og kontinuerlig læring, ikke karakterer og avsluttet læring. Målet med Læringsfestivalen er å  «[…]inspirere, motivere og vise gode, nye og spennende tilnærminger til undervisning og læring»¹. Vi håper vi klarte det.

Se Altunds innlegg her, holdt av Inga Skogvold Rygg.
Vil du vite mer? Les om Læringsfestivalen her.

 

Kilder:

1: http://www.ntnu.no/web/laeringsfestivalen/laeringsfestivalen

2: https://www.youtube.com/watch?v=DnN6U90HOyE&feature=youtu.be&t=5h51m30s

 

Jakten på de gode formidlerene

Morgenbladet annonserte denne måneden at de var på jakt etter fantastiske formidlere. En utvalgt jury skal gjøre en kåring, og fremheve de som gjør en ekstraordinær god jobb som formidlere av kunnskap.

De som leser opp powerpointen

Allerede i 2012 kåret Morgenbladet de ti mest fremragende forskerne under førti. For meg føles på mange måter deres kåringsrekkefølge som en god illustrasjon på statusrangeringen innenfor akademia – forskning først og undervisning etterpå. For oss som går på universitetet for å lære er sistnevnte alfa og omega for både motivasjon og læringsutbytte, mens det for mange forelesere ser ut til å være motsatt. Tilsynelatende vettskremte står de der foran 100 studenter – en hel time med opplesing av powerpoint før de skyndter seg tilbake til hulen sin. Mye kan sies og diskuteres om hvem sin feil det er og hva som kan gjøres, men jeg mener det ikke er til å stikke under stol at dette representerer et stort problem innenfor høyere utdanning.

De som engasjerer

Men så har du de som er helt motsatt. Som med stor faglig kompetanse og enormt engasjement drar deg inn i et fagfelt du ikke engang visste at du interesserte deg så mye for. Som får deg til å føle at du sitter igjen med noe mer enn et stort studielån og mange gode fyllehistorier. De vekker nysgjerrigheten i deg, får deg til å rekke opp hånda i et auditorium med over 60 medstudenter, gjør at du leser den artikkelen til forelesningen dagen etter selv om det frister med en time på sofaen med Pærra i stedet. De gjør deg til en student, i ordets rette forstand: én som lærer.

God undervisning

I forbindelse med presentasjonen av juryen som skal kåre disse ti formidlerene har Morgenbladet stilt dem to spørsmål: Hva er god undervisning? Og hvorfor er god undervisning viktig? Blant mange reflekterte og gode svar synes jeg Helene Uri svarte aller best:

God undervisning skaffer studentene oversikt, hjelper dem til å forstå hva som er viktig, og hva som er mindre viktig i pensum. God undervisning gir trygge studenter som tør å stille spørsmål. God undervisning fører til gode diskusjoner, i og etter forelesningen. God undervisning får studentene til å fortelle foreldre og andre studenter om faget sitt (Vet du hva? I dag lærte jeg…). God undervisning får studentene til å glemme å sjekke mobilen.

God undervisning skal få studentene gjennom eksamen, men god undervisning skal først og fremst få studentene til å huske (det de trenger av) pensum også etter eksamen. God under­visning skal få studentene til å bli skrubbsultne på faglig kunnskap, resten av livet.

Anatomiens skjulte skjønnhet

Ett eksempel finner jeg på mitt eget studie. Da jeg startet på medisin gledet jeg meg til anatomien. Rent pugg, tenkte jeg – det er jeg god på. Om man bare repeterer mange nok ganger sitter det jo. Så begynte jeg å lese pensum og skjønte raskt at det ikke kom til å fungere. På medisin er anatomipensum overveldende stort og detaljert – du har muskler og fremspring på knokler og ligamenter og tusen navn på ting du aldri har tenkt over at engang hadde ett. Ikke minst er det en grunn til at man skal huske alt dette: Man skal ha en forståelse for hvordan kroppen fungerer og alt henger sammen. Anatomi framsto plutselig som en uoverkommelig oppgave.

Heldigvis for medisinstudentene ved NTNU har vi Jostein Halgunset som foreleser i blant annet anatomi. Halgunset er en svært populær foreleser blant medisinstudentene og nominert som én av foreleserene fra NTNU i Morgenbladet-kåringen. Han tok anatomien og skapte den om fra noe tørt og kjedelig til noe som plutselig ble spennende. Det er vanskelig å si hvordan, fordi det er så mye og samtidig så enkle ting. Han angriper faget fra overraskende vinkler, og står alltid klar til å hjelpe og svare på spørsmål, enten det er i pausen på en forelesning eller på mail. Til syvende og sist tror jeg det handler om et genuint engasjement for faget sitt, og et ønske om å videreformidle det. Det smitter.

God samvittighet og god kunnskap

Jeg kjenner mange som går i forelesning fordi det gir dem god samvittighet. De tropper opp og iløpet av en forelesningstime får de sjekket facebook, nettavisene, instagram, mail og snapchat. Og så kjenner jeg noen som kommer hjem til kollektivet og bare MÅ fortelle om en fantastisk interessant idé som ble diskutert på forelesning den dagen. De hører til mindretallet.

Kunnskap skapes ikke i et vakuum, og få studenter blir motiverte av å lese ei bok og så skrive fjorten sider om det de har lest og noen tanker de gjør seg underveis på eksamen. Motivasjon og kunnskap skapes i møtet med andre som er interessert i det samme som deg, som tør å stille vanskelige spørsmål og som krever – ikke svar, men nysgjerrighet på hva svaret kan være. Gode formidlere kan utgjøre forskjellen på en student som bare avlegger studiepoeng og en student som går videre til å bli en livslang lærer, og som betaler tilbake tifoldige ganger den investeringen samfunnet gjorde i hen. Å sette pris på dem er kanskje et av de viktigste grepene man kan ta for å skape flere.

Studenter som ressurs i undervisningen

Torsdag 26. november deltok AltUnd på et seminar i regi av Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) ved NTNU. Seminaret tok for seg studentene som ressurs i undervisningen, og vi gikk gjennom alt fra digitale og fysiske læringsarenaer til «koking» av øvinger.

AltUnds innlegg handlet om referansegrupper. Hovedpoenget vårt var hvor viktig det er med oversikt og oppfølging av resultatene. Det kan i dag være vanskelig å få oversikt over hva som er blitt gjort i faget tidligere, og om tiltakene man setter inn har noen effekt. Dermed vil det for mange oppleves som lite motiverende å ta på seg oppgaven, og vanskelig for de ansvarlige å følge opp.

Vi brukte kvantifisering av referansegrupperapportene som et eksempel på et virkemiddel man kunne bruke. Ikke som en erstatning for de kvalitative rapportene, Skjermbilde 2015-12-03 kl. 14.16.21men som et tillegg. Da vil det være mulig å følge hovedtrendene i et fag, og kanskje også sammenlikne det med strykprosenten?
Etter litt diskusjon blant de oppmøtte kom man fram til at det er veldig ulike praksiser i de ulike fagene og ved de ulike fakultetene ved NTNU, og at det nok er stor forskjell på hvor godt referansegruppene fungerer i ulike fag.

Et annet poeng er at oppfølging og tydelig forventningsavklaring fra forelesningsansvarlig er viktig. Om foreleser ønsker gode tilbakemeldinger, og tilbakemeldinger underveis, er det viktig å presisere dette tidlig. Forelesere kan ha et ønske om tilbakemelding på enkeltforelesninger, mens referansegruppen kanskje bare gir tilbakemelding på semesteret som helhet.

Vi diskuterte også hvor mye kursing og informasjon studenter i referansegrupper får. Dette finnes, men det var det få i forsamlingen som visste. Her har man nok en jobb å gjøre med tanke på å spre informasjonen videre.

Med tanke på hvor store ressurser man legger ned i referansegruppene er det viktig å drive dem på en best mulig måte. Om man tar utgangspunkt i at NTNU tilbyr 3000 emner og at én faglærer og tre elever bruker tre timer hver på deltakelse i referansegruppen, finner man at det hvert semester legges ned 48000 timer i dette arbeidet, som med en timelønn på 150 kroner tilsvarer 7 200 000 kroner. Det er mye, enten man regner i timer eller kroner.

Vi i AltUnd fikk med oss mange gode innspill og ideer fra konferansen, og håper NTNU fortsetter å jobbe med temaet.

 

Forskningsreformen – penger eller kunnskap?

Vi nærmer oss allerede slutten av november. For studenter betyr det blant annet én ting: eksamensperioden nærmer seg. Og det gjør den med stormskritt. Tid for å lese. Tid for å pugge. Tid for å forberede seg til fire timer på en bestemt dag hvor du må prestere og produsere så mye fagstoff du kan klare. Disse fire timene denne ene dagen danner nemlig grunnlaget for karakteren du får i faget du skal avlegge eksamen i. Det er denne karakteren alene som blir stående på vitnemålet ditt. Det er denne bokstaven som skal representere din kompetanse i et spesifikt fag, noe ikke minst potensielle arbeidsgivere vil kikke på. Rettferdig?

Å huske vs å anvende
”Nei”, vil nok flere si. Studenter på tvers av studier blir trent i å pugge og lese seg opp på et fag i en intens periode før en eksamen avholdes. Kanskje har man også levert inn noen semesteroppgaver på forhånd. Denne standardiseringen av opplæringsformen i flere studieløp kan gi uheldige virkninger. Det kan stilles spørsmål knyttet til hvor kompetente studentene blir i anvendelsen av sitt fag. Etter studentlivet venter arbeidslivet og det er vel ingen som har hørt om semesteroppgaver og eksamen når de kommer ut i jobb? Hvor godt har fagstoffet festet seg før entréen inn i arbeidslivet?

Kostnadseffektivitet fremfor pedagogiske behov
Det kan se ut til at finansielle hensyn overgår de pedagogiske. Høgskoler og universiteter i Norge finansieres på en måte hvor penger tildeles utdanningsinstitusjonene ut fra antall studenter som fullfører ulike utdanningsløp [1]. Flere studenter betyr derfor mer penger, og har den effekten at det blir tatt opp flere og flere studenter hvert eneste år. Du har kanskje lagt merke til kampen om lesesalplassene, for eksempel? Uansett, en slik mengde av studenter krever, som man skjønner, en effektivisering av systemet. Hva er vel mer effektivt enn semesteroppgaver og eksamen? Det er enkelt og det er ikke minst kostnadseffektivt. Det som derimot glipper ut av tankegangen er studentens mestring av en fremtidig arbeidshverdag – en arbeidsdag hvor fagkunnskapen skal settes til verks. Nettopp anvendelsen av et fag. Eksamen kan derimot sies å måle hvor godt du klarer å mestre denne spesifikke situasjonen: eksamen, og hvor mye innhold du klarer å produsere etter tre ukers intens lesing. Du lærer deg rett og slett å bli god på å ha eksamen. Å bli god på å pugge.

Et ønske om å sikre god studiekvalitet
Regjeringens hensikt med denne finansieringsformen har vært å skape et utdanningsinsentiv som ”[…] skal premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet og som får studentene til å lykkes i sine studieløp” [2]. Hva betyr det da å lykkes? Det kan late til at regjeringen vektlegger studenter som fullfører et (normert) studieløp, fremfor å sikre landet kompetente nyutdannede på arbeidsmarkedet. Videre er ”[…] god studentgjennomstrømning er et tegn på at studieopplegget er av god kvalitet” [2] et av argumentene for at det er viktig å få studenter gjennom studieløpene. Kan vi si oss enige?

Intense læringsperioder
Fra et psykologisk perspektiv kan man trekke frem hvordan eksamen ser ut til å oppmuntre til en læringsform hvor man leser mye over en kort periode [3]. Det velkjente begrepet «skippertak» er et godt eksempel på dette, men det kan vel ikke produsere langtidshukommelse? For jo lenger tid du benytter på å tilegne deg fagkunnskaper, jo bedre vil du også huske det. Vi fremmer altså en form for hukommelse som gjør at du kjapt kan gjenkalle fagstoff på en eksamen, mens kunnskapen siger ut i ettertid, fremfor å oppfordre til en lang læringsperiode som forskning har demonstrert at fremmer bedre hukommelse [3].

At finansieringsformen for utdanningsinstitusjoner som vi har i Norge er utformet etter en god hensikt betviles ikke, en hensikt om å sikre god studiekvalitet. Paradoksialt nok ser den ut til å ha utilsiktede konsekvenser hvor studentene blir omgjort til et middel for finansering. Studiekvaliteten vil nødig gå ned i takt med studentmasser som overstiger institusjoners kapasitet. Det krever en effektivisering av opplæringsformen, hvor eksamen blir essensiell som en kostnadseffektiv evalueringsmetode. Til slutt sitter vi igjen med nyutdannede som har blitt sabla gode til å mestre en testsituasjon hvor man produserer en tekst på fire timer, heller enn anvendelsen av sitt fag. Samtidig som eksamen oppmuntrer til en kort og intensiv læringsperiode, på tross av at empiri tilsier at langsgående læring er ønskelig ettersom det i større grad vil gi varig kunnskap (langtidshukommelse). Man kan undres over hvor mye penger staten sparer på dette i lengden, når vi trener studenter til å bli dyktige til gjenproduksjon gjennom korttidsminner.

Referanser:

1: https://www.forskerforbundet.no/Documents/skriftserien/2011-2_Marginalen.pdf

2: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/KD/Vedlegg/UH/Finansiering.pdf

3: http://jmd.sagepub.com/content/early/2008/07/30/0273475308321819.full.pdf

AltUnd på SUHS-konferansen 2015

Onsdag 4. november holdt AltUnd foredrag på SUHS-konferansen. SUHS står for «Systemer i universitets- og høyskolesektoren«, og konferansen skal være en møteplass for de som jobber med administrative IKT-systemer på universiteter og høgskoler. Hovedtema for konferansen var «Endring i sikte – nye IKT-løsninger for morgendagens kunnskapssamfunn», og AltUnd bidro med et studentperspektiv på dette. Hvordan ser egentlig den digitale hverdagen ut for studentene?

Vi presenterte tre ulike studenter med ulike utfordringer og måter å lære på, og dermed også ulike digitale hjelpemidler. Vi satte også opp noen punkter med det vi mener er viktigst for de som jobber med IKT å ta med seg videre:

Mange verktøy å bruke, mange måter å lære på – Studenter er en stor og mangfoldig gruppe, og det vil derfor være behov for mange ulike verktøy. Det finnes rom for mange! Samtidig er det viktig å tenke på at man ikke går for bredt når man lager nye verktøy, da risikerer man å miste brukere.

Tilgjengelighet – Vi er Netflixgenerasjonen – vi er vant til å få tjenester på det tidspunktet vi vil, og på den måten vi ønsker. I et hav av ulike tilbud er det derfor ofte de som er mest tilgjengelige som vinner.

Det enkle er alltid det beste – Fordi vi har så mange løsninger tilgjengelig er det «alltid» best å gjøre det så enkelt som mulig. Her brukte vi studentmailen som eksempel – mange studenter bruker den i svært liten grad, og trenger bare en funksjon som videresender mailen til den mailløsningen de bruker selv. Den er likevel viktig å ha, for enkel kommunikasjon mellom universitet/høyskole og student, og når man skal kontakte andre i utdanningssammenheng.

Studentenes hverdag er ikke et digitalt tomrom – Når man utvikler nye IKT-løsninger er det viktig å tenke på hva som finnes fra før. De fleste studenter har flere systemer og løsninger de bruker allerede, og dersom et nytt system ikke passer inn i dette er det større sannsynlighet for at de opplever det mer som et utfordrende problem enn en hjelpsom løsning.

Smarttelefon – Norske nettaviser opplever i dag at hos lesere under 30 kommer godt over halvparten av trafikken fra mobil, og tallet øker stadig. Der mobil og PC overlapper vil veldig mange studenter foretrekke en mobil løsning i store deler av hverdagen. Smarttelefon er en plattform som står sterkt blant brukerene, og dermed burde den også komme høyt opp på prioriteringslisten hos IKT-prosjektene!

Temaet engasjerte veldig, og deltakerne satte i gang en god diskusjon. Et viktig poeng var at mye av det vi etterlyste eller foreslo allerede finnes. Her er det kanskje kommunikasjon, ikke IKT-systemer som er problemet? Man henvender seg ofte til faglærer med nye systemer og måter å jobbe på, ville det vært bedre å henvende seg direkte til studentene, og hva vil i så fall være den beste måten å gjøre dette på? Er det studentenes eller systemets ansvar å lære seg alle funksjonene i et system?

Vi håper vi sådde noen frø og ga et annet perspektiv på IKT for de som deltok. Vi tar med oss mange nye ideer og tanker videre, og tror og håper vi kan bruke dette til å gjøre IKT-hverdagen enda bedre for både studenter, faglærere og alle de som skal utvikle denne hverdagen. Takk for oss!