Altund på Læringsfestivalen 2015

Magnus Aarskaug Rud var en av innlederne under Læringsfestivalen 2015 ved NTNU 4. og 5. mai. Her kan du se han presentere ulike studentperspektiver på en digital studiehverdag. (04:10-04:28)

Noen av twitterkommentarene:

Karen Johanne Buset: Tips til neste Læringsfestival: Bruk flere studenter – de er knallflinke! #LF15

Tove Holmbukt: «karenbuset #LF15 enig! De er flinke, og repr i dag var troverdig «ikt-frelst»!

Studenttinget: NTNU student Magnus Aarskaug Rud snakker veldig bra om ideelt digitalt læringsmiljø på #LF15 (med bilde)

Morten Fahlvik: «bentk Jeg tenker litt på det Magnus Aarskaug Rud snakket om. En del studenter opplever kaotisk eller liten hensiktsmessig bruk av IKT #LF15

Randi Ø. Bakkejord: #LF15 forelesere/pedagoger: Tenk på mottakeren, visualisering, bruk av verktøy du er komfortabel med, evaluer deg selv!

I will help you pass the exam – am I right?

Gjennom mitt første år som medisinstudent har jeg hatt mange forelesninger. Mange gode, mange ålreite, noen skikkelig dårlige. Men hver gang jeg har hatt en dårlig forelesning har jeg noen å gå til. Noen som kan ta alle de vanskelige, store og kompliserte power point-presentasjonene og gjøre dem forståelig. Noen som snakker til meg på en måte som gjør at jeg henger med, og som gjør at jeg husker det jeg lærte uka etterpå. Den beste foreleseren jeg har hatt i år er ikke ansatt på NTNU. Han er ikke engang norsk. Den beste foreleseren jeg har hatt i år er nemlig en inder med en tavle, tre tusjer og sin egen YouTube-kanal.

På halvdårlig engelsk har Dr. Najeeb ledet meg gjennom glykolyse, glukogenese og glukoneogenese, og fortalt meg mekanismene bak blodtrykk og jernsyntesen. Ting som virket uforståelige gir plutselig mening, fordi han tar seg tid til å gjøre det ordentlig. Og det kan han jo – han har tid! På internett er det ingen timeplan som setter begrensninger for hvor dypt du kan gå inn i stoffet, og hvor raskt du må gå gjennom ting. Vi er mange som sitter i forelesning og tenker «Hva var det egentlig som skjedde nå?», men når foreleseren spør om hin går for fort fram er det ingen som rekker opp hånda og sier fra. Alle vet at dette er den ene forelesningen vi har på temaet, vi kan ikke kaste bort verdifull tid.

Så vi går til Dr. Najeeb i stedet. Vi spoler tilbake, ser over den siste prosessen der en gang til. Så enda en gang. Og så forstår vi det. Kvaliteten på videoen er dårlig, det er ingen kule animasjoner eller fancy, grafiske oversiktsbilder, bare en tavle med tegninger i forskjellige farger. Men når han oppsummerer det vi har gått gjennom og avslutter med «am I right?», så har han alltid det.

Suksessen til Dr. Najeeb understreker et viktig poeng i debatten om teknologiske hjelpemidler. Det hjelper ikke hvor teknologisk avansert det du gjør er, om ikke pedagogikken som ligger bak er god. En dårlig foreleser kan aldri gi god undervisning bare fordi han har den nyeste teknologien. Samtidig ville ikke de fantastiske forelesningene til denne dyktige pedagogen vært tilgjengelig om det ikke var for en verdensomfattende teknologibruk.

Så får vi håpe at det dukker opp flere kanaler, slik at flere fagområder får nyte godt av pedagoger fra andre kontinenter, med bedre tid enn de får i en hektisk timeplan. Kunnskap for en bedre verden? Noe i den gata, tror jeg.

Språkrådet’s forelesning om språk kompetanse i et businessperspektiv.

Irriterende overskrift, ikke sant?

Det å forstå norsk språk er noe som vi nordmenn ofte tar for gitt. Dersom man er interessert i språk irriterer man seg ofte over språklige feil i hverdagen; små ting som orddeling («eple skrott»), feil bruk av og/å («kom hit å sett deg») eller kanskje hvordan engelske ord brukes istedet for deres norske ekvivalent («Den filmen var så gæli awesome!»). De aller mest hardbarka språkentusiastene gremmer seg ofte over bruken av apostrof ved genitiv i norsk, gjerne vist på skilt som for eksempel «Kari’s frisørsalong» eller rett og slett bare «Ola’s».

Når det kommer til den uformelle, personlige sfæren som innbyr til en mer muntlig språklighet bryr vi oss kanskje ikke så mye, men hva skjer når arbeidslivet tar etter? Vi har alle lest stillingsannonser hvor det letes etter en «account manager» eller «system operator», store kampanjer hvor det er tilbud på «ananas biter» eller oppfordringer om «Kom å kjøp».

Da språkrådet hadde gjesteforelesning på Dragvoll den 9.april var det språkkompetanse i arbeidslivet som sto på agendaen, og det var et rom stappet med språkinteresserte studenter som fikk med seg hva slags språklige problemstillinger vi kan finne i dagens, og fremtidens, bedrifter.

Ett eksempel som ble gitt var bruken av språk i offentlige tekster, blant annet som i dette utdraget fra et vedtaksbrev fra Lånekassen:

«Korrigering av beløp kan oppstå på grunn av en kontobevegelse på kravet, for eksempel ved reversering av tidligere vedtak eller regnskapstransaksjon.»

Forvirret? Etter at Lånekassen endret språket til noe som Språkrådet kaller «klarspråk» ser akkurat samme passasje slik ut:

«Årsaken kan være at stipendet som du har fått er redusert og gjort om til lån.»

Godt språk bør ikke taes for gitt, det er derfor avgjørende at viktigheten av god språkkompetanse blir fremhevet – spesielt når det kommer til arbeidslivet og offentlige dokumenter.

Språk er viktig, språkkompetanse blir aldri overflødig og godt språk i det offentlige burde prioriteres. #ansettenspråkstudent

Pencast inntar NTNU

For rundt 10 år siden begynte Salman Khan å lage korte instruksjonsvideoer i matematikk til venner og familie. Av praktiske årsaker ble videoene lastet opp på youtube og dermed gjort tilgjengelige for hele verden. Den enkle formidlingsformen satt sammen av en digital tavle, fargekritt og et enkelt stemmespor viste seg å bli svært populær. Elever og studenter fra hele verden fikk øyene opp for Khans enkle videoer og snøballen begynte for alvor å rulle. I tillegg til matematikk finnes det nå også videoer innen historie, kjemi, biologi, fysikk, finans, medisin og flere til.

Denne undervisningsformen kjent som pencast minner mye om den tradisjonelle forelesningen, men med en lengde på mellom 5 til 10 minutter gir det brukerne mye mer fleksibilitet. Det er enkelt å finne frem til de ulike temaene og med pause/spole mulighetene er det mulig å slå opp på småting man skulle være usikker på mitt i pencasten. Muligheten til å rekke opp hånda og å stille spørsmål er selvfølgelig ikke en mulighet lenger, men dette er dessverre en mulighet som i min erfaring studentene er svært dårlige til å benytte seg av.

Selv har jeg opplevd mange ganger å falle av en forelesning allerede det første kvarteret. Det som skulle være en informativ og lærerik forelesning er blitt til en to timers forvirringssamling der utbytte er noen sider med uforståelige notater og et tungt hode. I slike situasjoner kan kortere pencaster med en simplere vinkling på faget virke som et friskt pust i studentens hverdag. Jeg mener for all del ikke at forelesningsformatet er utdatert, men at pencast vil være et nyttig supplement til allerede eksisterende undervisning syns jeg det er lite tvil om.

Altund er i skrivende stund i full gang med å lage pencastressurser til faget matematikk 2. Mye vil forhåpentligvis være klart før eksamenstida braker i gang og vil bidra til å oppklare tvil rundt linjeintegraler og skumle parametriseringer. Kanskje vil dette være starten på en helt ny standard når det kommer til nettressurser på NTNU.

Undervisningsteknologi – revolusjon eller evolusjon?

Det er innovative tider på universitetet; Optimismen brer seg, og det investeres i nyskaping over en lav sko. Alternativ undervisning har sjelden vært mer på dagsordenen, Altund applauderer og studentene jubler – eller?

Lite er mer prangende enn nye verktøy, og det er ikke vanskelig å anta voldsomme gevinster ved å ta dem i bruk, ei heller overbevise andre om dette. Dette er en udødelig del av sjarmen (som følt på kroppen for «praktisk anlagte» gutter og jenter i fri utfoldelse på Biltema) og viktig i kraft av å drive oss fremover, men bare konstruktiv dersom en beholder det opprinnelige målet i syne.

Spørsmålet er som alltid om vi har riktig fokus, og dette kan trekkes helt tilbake til diskusjonen om hva lærerrollen egentlig handler om. Har hensikten noen gang vært den rene informasjonsformidlingen som innovativ teknologibruk stadig strammer grepet rundt, eller kan det tenkes at formidlerens viktigste funksjon er en annen, uavhengig av format?

Historien viser flerfoldige eksempler på hvor lettvint det er å postulere sammenhengen mellom innovasjon og revolusjon i undervisning og teknologi, men når dette sees i lys av faktisk forskning har slagkraften en lei tendens til å blekne. Sannes og Langeggen (2014) fra handelshøyskolen BI konkluderer illustrativt med at «studenter er studenter» etter et pilotprosjekt hvor økt digitalisering og tilgang på både læremateriell og utstyr verken endret adferd eller deltakelse hos studentgruppen.

Å motarbeide utviklingen er likevel unaturlig, da det er en selvfølgelighet at teknologi og undervisning må følge tidsalderen og en naturlig utvikling. Fellen går man ikke i før man anser det som revolusjon heller enn evolusjon.

Veritasium retter en belærende pekefinger mot oppblåste forventninger og hype, og forsøker å svare på noen av disse spørsmålene i videoen under:

Gratis memokurs

memo

Onsdag 4. februar

Dragvoll, D10: 12.15 -14.00

Gløshaugen, S2: 15.15-17.00

Oddbjørn By kommer til Trondheim for å lære bort minneteknikker for å huske pensum, presentasjoner, årstall, navn, formler osv. Oddbjørn er forfatter av Memoboka, og er kjent blant annet fra Puls, Schrødingers katt og Newton, samt over 450 memokurs for skoler, universitet og andre. Les mer om memokursene her.

Kurset arrangeres i samarbeid med Sit og Studentservice.

Årsrapport 2014

Oppussing av den matematiske kværna ved NTNU

NTNU har det siste året bevilget tre millioner kroner til fire utvalgte prosjekter som har som mål å utvikle nye undervisningsmetoder. “NTNU skal ikke bare henge med på nyskapningen som skjer innenfor undervisning, vi skal aktivt være med på forskningen innenfor nye utdanningsformer.” Uttaler rektor Gunnar Bovim på rapporteringsseminaret for de fire innovative prosjektene.

Av de fire prosjektene som mottar støtte fra rektoratet har Altund hatt tett kontakt med KTDiM (Kvalitet, Tilgjengelighet og Differensiering i grunnutdanningen i Matematikk) ledet av Mats Ehrnström. Tiltaket tar tak i fagene Matematikk 1, Matematikk 2 og Grunnkurs i statistikk som sammen danner den matematiske plattformen for de aller fleste sivilingeniørlinjene på gløshaugen.

Omfang
Studentmassene er store, og nivåforskjellene er deretter. Hvordan skape et undervisningsopplegg som passer alle? Etter en lang æra med ukentlige forelesninger, øvinger på papirformat, øvingstimer med studentassistenter og en eksamen med veldefinert struktur skal KTDiM få æren av å eksperimentere med nye og alternative måter å drive denne undervisningen på.

Forslagene og tiltakene er mange og blant dem:
– Nettbaserte øvinger med umiddelbar respons
– Flere obligatoriske øvinger underveis
– Videoforelesninger
– Introduksjonsvideoer til de ulike kapitlene
– Daglig mattelab med hjelp fra stipendiater og studentassistenter
– Temasider med videosnutter og nøkkelbegreper
– Ukentlig webdagbok for studentene

Mattelab
Et av de nye tiltakene er mattelaben, den fungerer som en erstatning eller videreutvikling av de tradisjonelle øvingstimene. Istedenfor at det deles inn i faste grupper på 20-30 studenter med én studentassistent som veileder dem en gang i uka er mattelab et tilbud til alle studenter hver eneste ettermiddag. Det settes av to saler der det i en sal jobbes stille, mens i den andre er rom for spørsmål og tavlegjennomganger.

Maple-øvinger
En vanlig students hverdag består blant annet i å levere øvinger i initialstemplede hyller rundt omkring på NTNU, vente en uke eller to for så å bla febrilsk gjennom en haug av øvinger på jakt etter ditt eget navn forhåpentligvis etterfulgt av «godkjent». Videre finner man en R eller en V og noen kryptiske referanser til et løsningsforslag. Ettersom tiden har gått siden øvingen ble levert er mye glemt og studenten tar seg ofte ikke tid til å skjønne hva som har gått galt. Ved å variere øvingsopplegget med å ha såkalte Maple-TA øvinger som gjøres via nett vil studentene kunne få umiddelbar tilbakemelding på svarene sine. Dette i tillegg til at det utnevnes spesielle studasser som kun har ansvar for å rette de tradisjonelle øvingene skal gjøre at studentene føler det er lettere å følge fagets utvikling.

Hva funker?
Blandingen av store fag og et team fullt av matematikere betyr selvsagt at det gjøres skikkelig statistikk på hvorvidt tiltakene fungerer eller ikke. I tillegg samles en mindre studentgruppe flere ganger for å diskutere hvordan de har opplevd fagene like i etterkant. De ulike tiltakene utsettes dermed for en grundig evaluering før det blir avgjort hvorvidt de forblir, forbedres eller forkastes.

Nå er det naturligvis ikke sånn at det finnes ET undervisningsopplegg som gir et optimalt læringsutbytte for studentene. Når elevene stilles spørsmålet: «Hvordan lærer du best?» er svarene mange. Noen foretrekker videoer fremfor tekst, andre ønsker mappevurdering i stedenfor at eksamen skal avgjøre alt, noen lærer best av forelesninger, andre av å gjøre øvinger osv. Her er KTDiM gode! Med et hav av ressurser for enhver smak er det opp til studentene å finne ut hva som funker for dem.

Et år er gått og KTDiM er godt igang med utviklingen av prosjektet sitt. Det blir spennende å følge utviklingen og vi i Altund ser frem til å bidra med vårt.

AltUnd er…

… en studentgruppe ved NTNU som har til formål om å skape en enda bedre studiehverdag for studentene. AltUnd ønsker å å være en pådriver for nye løsninger og innovative forbedringer ved NTNU, fra det mer akademisk rettede til det helhetlige, sosiale aspektet ved studiehverdagen. Vi iverksetter  tiltak som er rettet både mot faglærere og studenter, som å

  • drive bevisstgjørende og holdningsskapende arbeid
  • skape engasjement for studiekvalitetsspørsmål
  • bidra til en levende debatt om innovative undervisnings- og evalueringsformer blant NTNUs studenter og lærere og
  • bistå ved oppstart av prøveprosjekter tilknyttet innovative undervisningsformer.

AltUnd ble opprettet i 1987 av en gruppe studenter ved det gamle NTH og består i dag av syv studenter representert fra ulike fakulteter ved NTNU. Vi jobber uavhengig av studentdemokratiet og oppnevner selv våre medlemmer. AltUnd ligger under PLU som er en tverrfakultær enhet, og utfører en rekke oppgaver innefor lærerutdanning, universitetspedagogikk og etter-og videreutdanning. Arbeidet i AltUnd styres av vårt mandat.

Kontaktinformasjon

Ønsker du å komme i kontakt med oss? Har du tips til saker for AltUnd, nye lenker eller andre forslag? Vi ønsker å høre fra deg!

Vår mailadresse er altund@list.stud.ntnu.no.

Reduserer, legger ned og lager nytt. Hva nå?

Styret på NTNU diskuterte langsiktige endringer i studieprogramtilbudet allerede før sommeren og 30 september 2014 vedtok de nye endringer i universitetets overordnede studieprogramtilbud. Noen fag skal reduseres, andre legges helt ned eller gjøres om – og noen ny skal dukke opp. I orienteringen som blir gitt av rektor heter det at «…man nå ser en gradvis dreining mot økt konsentrasjon og profilering.»

 

– NTNU har dermed ikke sagt at tilbudet skal reduseres eller at alle små studieprogrammer faller bort, men er dette begynnelsen?

 

Ser vi over til naboene våre i Danmark er det kanskje grunn til bekymring likevel; I Danmark opererer den danske regjering, Regeringen, med en dimensioneringsmodel. Antall studie plasser i høyere utdanning i Danmark skal reduseres kraftig og temaet har selvsagt ført til heftig debatt i politikken den siste tiden. Planen vil dramatisk påvirke fremtiden for utdanningsvalg til unge mennesker, hva de kan studere og hvilke fag universiteter vil tilby i fremtiden. Denne dimensioneringen har vist seg å ikke være uproblematisk, noe som kommer tydelig frem i en pressemelding gitt av Danske Universiteter:

«Danske Universiteter beklager, at ministeren har besluttet sig for at skære så voldsomt ned på især humaniora og en række specifikke naturvidenskabelige områder. Det er Folketingets ansvar at beslutte, hvilke aktiviteter staten ønsker at betale for. Men vores råd er, at politikerne endnu engang overvejer, om de foretrækker en mindre centralistisk og mindre drastisk løsning.» -Ralf Hemmingsen

Hele pressemeldingen finner du HER.

Om dette er veien det vil gå for norske universiteter, og NTNU i sær kan ikke påstås, men at noe er i emning her til lands også er temmelig sikkert. Rektor ved NTNU har intensivert arbeidet med utvikling av studieporteføljen siden dette er et av virksomhetsmålene for NTNU. Det vises også til den nasjonale diskusjonen om antallet studietilbud i UH-sektoren (universitets- og høgskolesektoren) er for høyt og at det finnes for mange studietilbud rundt om med for få studenter. For Rektor er det viktig at spørsmålet står på agendaen ved NTNU, og på flere fakultet jobbes det nå med å vurdere enkeltstudieprogram og det totale tilbudet. Dette betyr at flere endringer er underveis, men at det i første omgang – for neste studieår – er foreslått relativt få endringer, i henhold til uttalelse til Universitetsavisa.

Hvis dette er veien det går; Hva skal legges ned, og hvem skal ta denne beslutningen? Og er det greit at spesifikke programområder, som for eksempel humaniora, rammes hardere enn andre?

 

 

Den universitetspedagogiske ambisjon [oppdatering]

NTNUs uttalte visjon er “å være anerkjent som et internasjonalt fremragende universitet innen 2020”. For å realisere denne visjonen er det mange brikker som må falle på plass og prosesser som må settes igang og følges opp, og av spesiell interesse for Altund er naturligvis det som angår kvalitet i studier og undervisning.

En viktig brikke i visjonen relevant til dette er “den universitetspedagogiske ambisjon”. Den er et innspill til arbeidet med hvordan forholdene best mulig kan legges til rette for at NTNU skal kunne tilby utdanning av høy kvalitet, faglig og pedagogisk, og er noe vi ved flere anledninger har kommet tilbake til i prosjekter og diskusjoner. Undervisningspersonellet er tross alt de som til daglig utgjør grensesnittet mellom student og universitet, og hvordan NTNU går frem for å gjennomføre den nødvendige hevingen av deres kompetanse er både av kritisk viktighet og stor interesse for oss.

AltUnd ble gjort først oppmerksomme på saken gjennom samtaler med Kirsti Rye Ramberg i prorektors stab, og vi fikk etterhvert mulighet til å bidra til diskusjonen med meninger fra studentperspektivet. Forrige runde kulminerte dette i et møte med Ramberg og Marianne Slettbakk fra prorektors stab, Marte Bratseth Johansen fra Uniped og daværende leder for studenttinget Simon Utseth Sandvåg hvor hele AltUnd deltok. Dette førte til en svært konstruktiv debatt og en var en viktig innflytelseskanal for AltUnd.

Nå kan vi med glede notere oss at universitetet har mobilisert betydelige krefter for å møte sine ambisjoner og sette planer ut i live. Betydningen av pedagogisk kompetanse skal løftes frem mer enn noen gang, og det siktes mot å jobbe frem vedtak av nærmest bransjeveltende karakter på området. Betydelige midler er allerede innvilget til prosjekter for innovativ utdanning, og som et lite utdrag øvrige punkter kan vi nevne:

  • Kompetansekrav: Ingen skal få lov til å bedrive eller medvirke til undervisning uten å ha formell basiskompetanse i pedagogikk
  • “Omstart” av LAOS-kurset: Ny form, nytt innhold, og nå skal alle med stud.ass.-rolle ha det.
  • Oppgjør med “veteraner” uten påkrevde pedagogikkurs: Ingen skal ha amnesti for manglende kompetanse
  • Innstramming av tilsetningsreglement: Dersom du ikke har skaffet den nødvendige pedagogiske kompetansen innen to år kan du miste jobben igjen, samt økt fokus på slike kvalifikasjoner ved ansettelse
  • Meritteringssystem og belønning for også å ta videreutdanning innen pedagogikk: Hvis du f.eks. er førsteamanuensis og ønsker å bli professor må du vise til forskningsresultater, men det vurderes nå om også innsats på undervisningsområdet og ledelse skal kunne gi innpass til professorat.

Og for første gang skal god undervisningsinnsats telle som spesielt og fremhevet lønnskriterium ved forhandlinger. Utviklingen av den universitetspedagogiske ambisjonen ser med andre ut til å bringe inn mye positivt, og vi følger spent med når disse sakene skal opp i Utdanningsutvalget 6. november. Altund satser også på videreført dialog før og etter dette, og holder kanalen åpen som et langsgående prosjekt.

Teknologiens forbannelse

Clay Shirky, professor i media studies på New York University, publiserte i september en artikkel der han forklarer hvorfor han forbyr sine studenter all bruk av digital teknologi i undervisningen sin. Verken laptop, nettbrett eller telefon skal studentene ha lov til eller behov for å bruke når Shirky underviser i teori og praksis av sosiale medier. Høres paradoksalt ut? Shirky baserer avgjørelsen sin på forskning om multi-tasking og egne erfaringer han har gjort som foreleser. Studier viser at det å holde på med flere oppgaver samtidig er kognitivt utmattende, og å tillate internettilgang i en seminarsituasjon legger til rette for distraksjon, mener Shirky. Sosiale medier er profesjonelt designet for å fange oppmerksomheten vår, de påvirker oss emosjonelt og konkurrerer dermed om oppmerksomhet i en forelesning som krever kognitiv anstrengelse. Og ikke nok med at sosiale medier distraherer den aktive brukeren – «Nearby Peers»-effekten gjør laptop multi-tasking til et sosialt anliggende. Er det derfor lurt å forvise teknologien fra undervisningssituasjoner?

Prosjekt Innovativ utdanning

Svaret er selvfølgelig ikke så enkelt. Det finnes forskning som viser at bevisst og pedagogisk meningsfull bruk av digital teknologi bidrar til å skape både fokus og interesse for et tema og slik fremmer læringsprosessen (se for eksempel Sølvberg/Rismark/Strømme, 2008 og Sølvberg/Rismark, 2012). Det hersker liten tvil om at den digitale verden er kommet for å bli. Utfordringen er nå å utvikle læringsarenaer og undervisningsopplegg som engasjerer og aktiviserer studentene og som gir lærerne pedagogiske verktøy til å bruke teknologi bevisst og målrettet.

I september 2013 utlyste rektor Gunnar Bovim tre millioner kroner årlig over en treårsperiode til prosjekter som utvikler innovative og teknologibaserte undervisnings- og læringsmetoder. Søkerlisten viste et bredt samarbeid mellom fakultetene, men også med eksterne aktører. Av i alt 12 fagmiljøer som søkte om midlene fra Innovativ utdanning stakk fire av med seieren. NTNU satser på prosjektene Prosjektil ved Institutt for språk og litteratur, KTDiM ved Institutt for matematiske fag, Virtuelle kjemiske rom ved Institutt for materialteknologi og Smart læring ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Nye roller

Et felles mål for prosjektene er å stimulere studentene til aktiv deltagelse i læringssituasjoner. Teknologi og digitale verktøy skal tas mye mer aktivt i bruk og studentene skal lære bedre ved å bli involvert i undervisningen. Minst to av prosjektene skal utforske konseptet «flipped classroom». Ideen om omvendt undervisning betyr en forandring i rollefordelingen for studenter og forelesere: Foreleserne produserer i forkant av selve møtet med studentene en hel forelesning (eller kortere videoer) som gjøres tilgjengelig digitalt. Studenten får slik rollen som «ekspert», mens læreren blir en slags coach som tilrettelegger for individuelle læringsprosesser. Andre innovative undervisningsprosjekter vil teste bruken av selvtesting, quiz eller MOOCs (Massive Open Online Courses).

NTNU sin satsing på innovative undervisningsformer er et lovende skritt i retning av smart bruk av teknologi i læringssituasjoner. Håpet er at prosjektene skaper en beredskap blant studentene om å engasjere seg mest mulig og en større bevissthet blant foreleserne ved NTNU om innovative undervisnings- og læringsmetoder som kan forbedre kvalitet i studiene.

 

LMS LMS LMS!!!

Har du noen spesiell formening om hvordan din digitale studiehverdag burde se ut? Dette innlegget er på ingen måte ment som en markedsføring på vegne av eksisterende, digitale læringsplattformer, men istedet vil vi gi en kort presentasjon av de behov og krav til et velfungerende system som allerede er formulert av NTNU og samtidig nevne opp et par alternativer som finnes på markedet. (Som sagt, vi bedriver ingen reklame! Hva du finner best er opp til deg å bedømme som forbruker.)

Dette er nok for mange gammelt nytt, men at det over en lengre periode har vært mye strid mellom NTNU og vår nåværende plattform, it’s learning, er verdt å nevne som en påminnelse for vise hvor lite holdbar denne situsjonen er for oss som brukere av dette systemet på daglig basis. Dette skal vi ikke spekulere for mye i, men noe må gjøres.

For en tre-ukers tid siden deltok Altund med en representant på arbeidssemniar for ny e-læringsplattform ved prosjektleder Stephen Baxter. I den anledning ble det gjennom en rekke representanter fra Uniped, HIST, flere institutter ved NTNU, Momento AS og Studenttinget presentert, diskutert, samt utvekslet erfaringer og synspunkter. Mot slutten av seminaret utarbeidet deltakerne I gruppevis en skisse for hvordan en eventuell ny e-læringsplattform for det fremtidige NTNU burde se ut.

NTNUs e-læringsplattform skal bidra til/ha:

  • … studentenes læringsutbytte. Dette innebærer ikke bare at plattformen må kunne representere et godt pedagogisk alternativ, men også at studentene kan styrke egen kompetanse innen LMS
  • … å gjøre NTNU “papirløst” innen fem år. Til og med eksamen! (Universal utforming er kommet for å bli!)
  • … å stimulere til både forskning og nyskaping.
  • … å komme studenter som velger å bli hjemme istedet for å gå i forelesninger I møte.
  • … å stimulere det sosiale aspektet ved læring.
  • … å påminne oss om at dagens student i gjennomsnittet er meget oppdatert innen bruk av digitale medier. NTNU skal gå foran som et godt eksempel ved å henge med I tiden.
  • … å stimulere til gruppearbeid og faglig diskusjon mellom studentene.
  • … et bredt utviklingspotensial, et brukervennlig design og være tilgjengelig på tvers av plattformer.
  • … å åpne for utvekslingserfaring mellom studenter og ansatte.

Noen mer konkrete forslag var muligheten til å kunne bruke LMS på andre enheter enn kun gjennom en laptop/datamaskin, altså på nettbrett/og eller smartphone, samt muligheten til å få skreddersydd denne plattformen etter institusjonens behov.

Så hva kan markedet tilby oss? Finnes det noe håp om å få tak I en skreddersydd plattform som kan dekke våre behov som studenter, forelesere og øvrige ansatte uten å gjøre hverdagen så himla tråkig? (Neida, vi er ikke negative, men å være en smule kritisk har vel aldri skadet noen.)

Her er noen mer eller mindre kjente alternativer innen LMS og dertilhørige muligheter for videreutvikling:

Pugging 2.0

Vi moraliserer ikke, du hadde sikkert bedre ting å gjøre. Men nå må du putte de 794 sidene inn i hodet ditt, asap, helst i går.Her er en liten samling gode råd fra erfarne studenter om hvordan du griper an denne kinkige situasjonen, og dilemmaer som oppstår i forbindelse med den.

Siden du -egentlig- skal lese pensum er det få referanser og linker som får deg på villspor og vips to timer senere hva var det du egentlig holdt på med er det ikke tid for middag snart? (synes du mangelen på vitenskapelig oppbacking er ukristelig har vi referanser til de som ønsker det)

Kavli viser vei

Jeg spurte en av professorene på institutt for nevrovitenskap spesifikt om søvn er viktig for hukommelse, og her er svaret: -Ja.

Og hvordan kan man så optimalisere søvnens effekt på memoriseringen? Les pensum like før du sovner, eventuelt se over notatene dine like før du sovner. Deretter, se over igjen om morgenen.

Om du nå tenker at du bare kan ta en powernap mellom hvert kapittel er det dessverre ikke riktig så enkelt. Det viser seg at man trenger både slow wave (dyp) søvn og REM-søvn for at hukommelsen skal kalibreres, og det får du ikke i løpet av 20 minutter.

Kaffe?

Bruk dette enkle diagrammet

 

Screen Shot 2014-05-05 at 11.44.11 PM

Om du ikke er vant med å drikke kaffe er det lite sannsynlig at du vil ha en positiv effekt av det. Mye av forskningen som er gjort på de positive effektene av kaffe er gjort på kaffedrikkere, og det er dermed meget mulig at det heller er snakk om en reduksjon av koffeinabstinenser fordi du er blitt avhengig. Du kan drikke kaffen din som vanlig, eller satse på placebo. Javisst – placeboeffekten fungerer selv når du vet om den.

NB: Én viktig ting å tenke på om du er en kaffejomfru er søvn. Kaffe har en demonstrert negativ effekt på en rekke aspekter av søvn, som søvnkvalitet, antall oppvåkninger og slow wave sleep. Og god søvn er som nevnt viktig for hukommelsen.

SelfControl

Vondt i viljen? Det er for sent å bygge opp organisk selvkontroll nå. Denne appen (for Mac) blokkerer de sidene som fingrene dine bare automatisk åpner i samarbeid med en foræderisk underbevissthet. Du setter timeren, den holder deg unna. Avslutt appen, restart maskina, slett appen – hjelper ikke. Og det hjelper! Bruk den f.eks til å sette..

Pomodoros!

Har sosiale medier ødelagt konsentrasjonsevnen din? Klart de har. Pomodoroteknikken er en favoritt blant mange nok til at den nærmest er en klisje. Men den fungerer! Så finn deg en sånn tikkende eggeklokke og jobb iherdig i 25 minutter før du ringer lesesalen til pause, eller bruk denne.

Ta inspirasjon fra Sherlock

Du trenger ikke lede Simonides opp på en pidestal eller ha Ad Herennium i bokhylla for å bruke tankepalass, link-metoden eller bare assosiere litt. Det finnes utallige artikler som gir en enkel innføring i slike teknikker. Mange er enkle å lære og kan være veldig effektive. Du vil finne mye bare ved et googlesøk, derfor har jeg bare lagt til én link her, og det er en artikkel av Ed Cooke, hjernekraften bak memrise.com og den tvilsomme helten i Joshua Foer sin bok “Moonwalking with Einstein”. Han er et fint utgangspunkt, og du finner han her.

cumber

Her er Benedict Cumberbatch. Han bruker tankepalass.

 

Usikker på eksamen?

Mange institutt tviholder på gamle eksamensoppgaver, og er om mulig enda mere gniene på sensurveiledninger. Det er likevel ofte mulig å få fatt i de om man hører med en av konsulentene på instituttet. De er ofte verdt å jakte på, av åpenbare grunner. Sensurveiledningen er gull om den er velskrevet; Den gir deg ikke bare en slags fasit, men et veldig viktig innblikk i hva hun/han som lager eksamen synes er viktig av pensum. Dette er ofte langt fra åpenbart i læringsmålene – og dét er helt krise, men du har ikke tid til å ta den kampen nå. Men husk gjerne å be om sensurveiledningen etter eksamen! Det skal finnes en, du har krav på å få se den, og den er en viktig hjelp om du skulle vurdere å klage, siden det er denne de nye sensorene må forholde seg til.

Lykke til!

Jobbe i Altund?

Altund består av sju studenter fra de forskjellige fakultetene ved NTNU. Gruppens hovedoppgave er å arbeide med saker knyttet til undervisningsmetoder og studiekvalitet ved NTNU og å være en pådriver for alternative undervisnings- og evalueringsmetoder. Altund er underlagt Program for lærerutdanning (PLU ), men vi definerer oppgavene våre i stor grad selv. Arbeidet vårt retter seg mot både faglærere, studenter og administrasjon.

Vi søker etter personer med gode norskferdigheter som behersker både arbeid i grupper og det å jobbe selvstendig. Du bør også la deg engasjere! Vi har kveldsmøte en dag i uka og arbeidsmengden er på ca 100 lønnede timer i semesteret.

Les mer om hvordan vi jobber her:

https://altund.wordpress.com/2012/03/20/var-hverdag/

Høres dette spennende ut?

Send en e-post til altund@list.stud.ntnu.noder du forteller litt om deg selv og hvorfor du har lyst til å bli med i Altund.

Når i studieforløpet bør M.Sc-studenter lære om forskningsmetoder?

En masteroppgave behandles som et forskingsprosjekt og det forventes at studentene er  i stand til å kunne gjennomføre dette på en måte som er i samsvar med måten forskningsprosjekter vanligvis gjennomføres på. Dette innebærer ofte å gjøre et litteraturstudie, forfatte et forskningsspørsmål, sette opp en forskningsplan og ikke minst vite om hvilke forskningsmetoder som er relevante og  hvordan disse skal benyttes i praksis. Det forventes også at man skal kunne analysere resultatene sine på en vitenskaplig måte og bruke statistikk til å underbygge de konklusjonene man trekker der det er naturlig. I tillegg kommer det en del formaliteter knyttet til selve oppgaven som korrekt oppbygging og riktig sitering av kilder.

Alt dette er det også helt naturlig at studenter som tar høyere utdanning kan. Det er slik nå at det ikke er nødvendig for noen som tar en M.Sc-grad å ha gjort seg bekjent med noen av disse tingene før de skal begynne på forprosjektet som leder til masteroppgaven. Noen er driftige og deltar på kurs i regi av biblioteket og lignende på forhånd, andre leser seg opp. De aller fleste bruker en del tid i løpet av tiden de skriver oppgaven på til å finne ut hvordan alt dette skal gjøres, enten på egenhånd eller med veileders hjelp. For mange blir det første litteraturstudie og det første forskningsspørsmål en «første pannekake».

Er det hensiktsmessig at studentene lærer seg metode samtidig som de gjennomfører? Hvis svaret på dette er at det er bedre om de har erfaring med det på forhånd blir neste spørsmål: Er det riktig å forvente at studentene finner frem til denne kunnskapen, og ikke minst det faktum at dette er kunnskap de forventes å ha, på egenhånd? Er det bortkastet tid og bortkastede ressurser å inkludere undervisning i forskningsmetoder som en del av et obligatorisk emne slik at dette gir uttelling i form av studiepoeng? Er dette kunnskap det er meningen at man skal lære seg som en del av studiet, eller er det er meningen at det er noe man får på kjøpet?

Det er flere tidligere studenter fra forskjellige institutter jeg har snakket med som uavhengig av hverandre har sagt akkurat det samme, at det i stor grad var uklart hva som var forventet av dem i forprosjektet. Å være klar over hva som forventes av en må kunne sies å være en forutsetning for å kunne ha høy grad av måloppnåelse. Det er kanskje ikke under vårt mandat å ta stilling til spørsmålene som blir stilt over, men vi håper at det er spørsmål som ledelsen har stilt seg selv. I hvor stor grad undervisning i metodikk bør innlemmes i studiet skal ikke vi ta stilling til, men én ting vil vi mene: Det bør settes større ressurser til for å informere studentene tidlig om hvilke forutsetninger det er meningen at de skal ha før de setter i gang med masteroppgaven, slik at de kan ta bevisst stilling til hvor mye forarbeid de vil gjøre. Det er selvfølgelig mulig å finne ut av dette i dag også, men her bør man være pragmatisk. Bare fordi studentene kan finne ut av noe på egenhånd betyr det ikke at de gjør det, og utdanningskvaliteten blir ikke høyere av å forvente at dette skjer.

 

NTNU Multimediesenteret og Tekped

I dette blogginnlegget vil jeg rette fokus mot en spennende aktør internt på universitetet som vi nå har gjenopprettet kontakt med etter tidligere kontruktive samarbeid: Multimediesenteret ved NTNU, MMS.

Multimediesenteret har ansvar for all offisiell medieproduksjon ved universitetet, enten det er opptak av forelesninger eller konferanser, promotering osv, og de sørger for at dette gjøres tilgjengelig gjennom NTNU OpenVideo. De har en kompetanse som gjør seg stadig mer gjeldende for kvalitet i studiene, de har mange spennende prosjekter på gang, og mulighetene i fremtiden er enda større.

Vårt tidligere samarbeid har vært fokusert mot videoforelesninger, og Altund har naturligvis forsøkt å fungere som pådrivere for at tilbudet utnyttes, og etter å ha diskutert dette med MMS tok de selv tak i saken og fikk produsert en promoteringsvideo. Altund kunne trekke seg tilbake og observere en ung organisasjon som er aktivt opptatte av innovasjon gjøre jobben for oss, med resultat som følger

Videoforelesninger er imidlertid ikke det eneste MMS driver med. De er i en særskilt posisjon for å være pådrivere for generell bruk av teknologi i undervisning, og de har i senere tid inkludert en universitetspedagogisk tyngde gjennom samarbeid med Uniped, våre arbeidsgivere. Denne rollen fyller de blant annet gjennom å arrangere Tekped.

Hva er Tekped?

Tekped er en konferanse/fagdag rettet mot undervisningspersonale på universitetet, hvor tema er innovativ bruk av teknologi for en bedre fremtid. Konferansen inkluderer mange forskjellige bidragsytere med hver sine perspektiver, og vårt håp er at det skal ha ringvirkninger gjennom hele NTNU og inspirerer til å skape en bedre fremtid for studentene.

Opptak fra Tekped 2013 finner du her

Selv om vi har forskjellige innfallsvinkler deler Altund og MMS mange kampsaker og ønsker for fremtiden, og vi har nå vært så heldige å bli inkludert i planleggingsprosessen frem mot Tekped 2014 som arrangeres 5. mai, hvor vår rolle er å ivareta studentperspektivet. Dette er et spennende prosjekt for oss, og vi har også fått en tidslomme for et innlegg tidlig på dagen, hvor vi altså skal snakke studentenes sak. Nå har vi igjen muligheten til å være med og utgjøre en forskjell, og vi håper naturligvis å nå ut til så mange som mulig.

Har du på noen måte en undervisningsrolle ved universitetet? Kom på Tekped da vel!

Muntlig eksamen

I de siste ukene har eksamen ved NTNU vært en sentral problemstilling for oss i Altund. Blant annet diskuteres ulike eksamensformer, evaluering av eksamen, kvalitetssikring og studenters klagerett. Under forrige møte streifet vi innom muntlig eksamen og studentens rettigheter i forbindelse med dette. Vi ønsket dermed å undersøke nærmere hvordan prosedyren i forbindelse med klagerett fungerer, og etter en rask research på innsida.ntnu.no fikk undertegnede følgende presentert under punkt Begrunnelse og klage:

 

 

«Du kan ikke klage på bedømmelse av muntlig eksamen. Det samme gjelder annen bedømmelse som på grunn av prøvens art (for eksempel praksisopplæring) ikke lar seg etterprøve.»

I en ideell verden hadde vi helst sett at studenter har de samme mulighetene under muntlig så vel som på skriftlig eksamen, altså muligheten til å klage på karakter, men per dags dato og med dagens ordning er det forståelig at denne klagemuligheten ikke umiddelbart kan endres på. Like fullt fortjener dette temaet i aller høyeste grad oppmerksomhet. Om vi zoomer nærmere inn på denne såkalte ikke-eksisterende muligheten for etterprøvbarhet kan det settes spørsmålstegn ved enkelte aspekter. Selv har undertegnede ved samtlige gjennomførte muntlige eksamener ved ISL opplevd at det sitter en referent til stede sammen med sensor, som nødvendigvis noterer seg aktuelle spørsmål, svar som avgis og som dermed kan kartlegge seg et mer eller mindre tydelig bilde av hvordan studenten håndterer situasjonen.

 

Uvisst forblir om dette er standard prosedyre ved NTNU (verken ntnu.no eller Google kunne gi noe fornuftig svar), men om dette er tilfelle, burde denne etterprøvbarheten tas nærmere i betraktning. Om sensor har tilgang på en skriftlig oversikt over seansen, burde dette kunne brukes til etterprøving, forutsatt at referenten gjør jobben skikkelig! Et annet alternativ hadde vært å filme eller å gjøre et lydopptak under eksamen, noe som selvsagt må klargjøres mellom sensor og student på forhånd.

 

Det står og faller på tilgang til besvarelse, men etter Altunds mening bør alle ha like muligheter til å klage på vurdering, samme hvilken vurderingsform. Selv om dette er et område som ligger et stykke unna Altunds mandat, fortjener som sagt denne saken en god diskusjon, særs fordi denne eksamensformen for mange studenter er eneste alternativ, hvorav studenter med lese- og skrivevansker utgjør en stor andel. Hvorfor skal ikke denne gruppen ha de samme mulighetene som andre studente

Eksamensevaluering

Referansegrupperapport

I alle emner på NTNU skal det, ved semesterstart, opprettes en referansegruppe bestående av minimum tre studenter. Sammen med foreleser møtes disse to til tre ganger i løpet av semesteret for å diskutere/evaluere emnet og studentene skal ende opp med å levere en referansegrupperapport til forleser. Denne referansegrupperapporten bør/skal

  • ha fokus på konstruktive tilbakemeldinger med utgangspunkt i sammenhengen mellom læringsmål, læringsaktiviteter og vurdering, i tillegg til forslag til enkle justeringer som kan øke læringsutbyttet.
  • legges ved emnerapporten og vil gå videre både til instituttleder og studieprogramleder(e) for program emnet inngår i. Slik når studentenes tilbakemeldinger fram til de som har ansvar for å følge opp.

En svakhet ved denne ordningen er at siste møtene avholdes i god tid før eksamenstid og evaluering av selve eksamen kommer ikke med. Det blir altså satt mye fokus på forelesninger, god pensumlitteratur, forelesers formidlingsevne og øvingsopplegg, men altså ikke selve eksamen og dens relevans i forhold til de nevnte punktene.

 

Hva synes du om at eksamen ikke evalueres av studenter?

digital-eksamen-ordsky3

Prosjekt for AltUnd

Dette med kvalitetssikring av eksamen og eksamensevaluering er noe som engasjerer oss i AltUnd, og vi har derfor valgt dette som ett av våre nye prosjekter for 2014. Vi ønsker å sette fokus på etter-evaluering av emner og eksamen. I første omgang skal vi selvsagt kartlegge rutiner, se på muligheter og kanskje se strykemner i forbindelse med dette.

Senere vil det være ønskelig å få i gang et pilotprosjekt og vi må da sjekke mulighetene for å utvide referansegruppetiden til å gjelde til etter eksamen, muligheten for å gjøre et standardskjema for eksamensevalurering på It’s learning tilgjengelig i samtlige emner og/eller andre muligheter.

Ønsker du å lese mer om referansegruppeordningen og kvalitetssikring ved NTNU sjekk ut HER 

Har du innspill må du gjerne dele de med oss.

Invitasjon til bidrag til mangfoldskonferansen

Kjære mottaker,

Høyere utdanning opplever et stadig større mangfold på en rekke felt, som etnisitet, språk, religion, studiekultur og læringsatferd. Dette åpner nye, utfordrende læringsmuligheter, men skaper også en rekke utfordringer. Hvordan kan vi bidra til gode og meningsfylte læringsmiljø for alle studentene våre? Disse og mange andre spørsmål blir adressert i NTNUs Mangfoldskonferanse 16.-17- september 2014.

NTNU inviterer deg med dette som mulig bidragsyter til parallelsesjoner, eller som vanlig deltaker. Konferansen passer for alle tilsatte i høyere utdanning, undervisere så vel som administratorer og studenter.

På konferansen blir NTNUs pågående utviklingsprosjekter innen mangfold presentert og diskutert i tillegg til internasjonale keynotes. Spesielt gleder vi oss til bidrag fra andre norske institusjoner – hva skjer rundt om, hva har dere lyktes med, og hvilke utfordringer står igjen? I tillegg kan dere se fram til spennende sesjoner med NTNUs internasjonalt kjente ekspert, Jude Carroll fra Oxford.

Tidsfristene er 15.mars for innsending av abstracts, og 1. juni for påmelding som deltaker. All nødvendig informasjon finner dere på denne lenken http://diversity.svt.ntnu.no/SitePages/Home.aspx .

På vegne av arrangementskomiteen,

Vidar Gynnild

Prof., NTNU

………………….

Dear Recipient,

Higher education institutions are exposed to an ever increasing diversity in a range of areas, such as ethnicity, language, religion  and cultures of teaching and learning.  This generates novel learning opportunities as well as challenges of different kinds. – How can we contribute to positive and inspiring learning environments for all students? This and other questions will be addressed during NTNU’s Diversity Conference on 16 – 17 September 2014.

You are hereby cordially invited to submit an abstract to be considered for parallel sessions, or to register as an ordinary delegate. The conference will be of interest to all stakeholders in higher education – professors as well as administrative staff and students.

International keynotes are given in addition to presentations and discussions of NTNU’s diversity projects. In particular, we encourage contributions from other institutions – what is going on, what are your successes, and which issues remain to be resolved? Finally, you will be pleased to attend exciting sessions with NTNU’s expert on internationalization and diversity, Jude Carroll from Oxford.

Abstract submissions are due by 15 March 2014. Please sign up for the conference by 1 June 2014. Please check http://diversity.svt.ntnu.no/SitePages/Home.aspx  for additional information.

On behalf of the organizers,

Vidar Gynnild

Prof., Head of NTNU’s Diversity Project

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.