Karakterer og vurdering – hva skal vi tenke om det?

Assessment policies and grading practices: How should we think about them?

Seminar med D. Royce Sadler, Griffith Institute for Higher Education, Griffith University, Brisbane, Australia.

Tirsdag 21. september 2010 holdt D. Royce Sadler seminar vurdering og karaktersetting i akademiske institusjoner. Forskninga hans ser i hovedsak ut til å ha vært basert på studier i Australia og UK, men mye av problematikken han debatterte ser ut til å være relevant for høyere utdanning også i Norge.

Formålet med et vurderingssystem er, i følge D. Sadler, todelt. Det ene formålet er at vurderingssystemet skal fasilitere læring, det andre er at det skal vurdere i hvilken grad læringen er oppnådd (formative and summative assessment).

Det er en internasjonal trend at stadig flere tar høyere utdanning, og D. Sadler mener at dette har ført til at universitetene har måttet senke den akademiske standarden, fordi studentmassen er dårligere skikket til utdanningen nå enn før. Fokus har for mange utdanninsinstitusjoner blitt å få flest mulig til å få minst mulig stryk. En slik tankegang fører i mange tilfeller til at en karakter blir inneholdende en rekke vurderingskriterier som ikke har med ferdigheter å gjøre, for eksempel:

  • Oppmøte
  • Engasjement
  • Innsats og deltakelse
  • Fullføring av øvingssystem
  • Deltakelse i debatt
  • Forbedring
  • Konformitet til standarder
  • Punktlighet

D. Sadler introduserte begrepet “karakterintegritet” (grade integrity). Han mener at fire grunnleggende kriterier må være oppfylt for at en karakter skal ha integritet:

  • Alt som bidrar til karakteren er relatert til ferdigheter som lar seg etterprøve.
  • Studentens arbeider er vurdert kun i henhold til kvalitet, og ikke i forhold til andre studenters arbeider, eller denne studentens “læringshistorie”.
  • Studenters karakterer er sammenlignbare over forskjellige moduler av studieprogrammet de deltar i, og – i den grad det er mulig – over hele læringsinstitusjonen. Ingen emner framstår som spesielt lette eller vanskelige å oppnå en viss karakter i.
  • Karakterer er sammenlignbare over institusjoner og har en verdi over tid, slik at karakteren både er støtta av utdanningsinstitusjonen, men også høyere utdanning som en sosial institusjon.

Samtidig finnes det også noen fallgruver for karakterintegritet:

  • Tilfeldige feil
  • Fordomsfullhet
  • “Forurensing” av vurderingsobjektet. Ting som ikke har med ferdigheter blir inkludert i karakteren.
  • Upassende karakterprinsipper (karakter basert på “læringshistorien” til studenten, karakterbestemmelse etter tekstreferanser, basere karakterer på normalfordeling, poengskala uten linearitet osv.)

D. Sadlers forslag til en løsning for å oppnå karakterer med integritet er at fagmiljøer kommuniserer på tvers av utdanningsintstitusjoner og setter standarder for innholdet i karakterene. Fagmiljøene lager også eksempelbesvarelser på oppgaver for for eksempel en A, C og E, med begrunnelse med kriterier for hvorfor disse besvarelsene har fått sin karakter. På denne måten vil det finnes en ufravikelig standard for hvorfor en karakter er gitt, som også har varighet over tid.

Er disse problemstillingene relevante ved NTNU?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s