Akademisk blogging, formidling og læring

Under møtet i AltUnd i kveld (9.1.2012) ble vi sittende og diskutere litt rundt fenomenet blogging, blant annet hvor vanskelig det kan være å skrive en blogg hvis du ikke «driver med slikt» til vanlig. Med utgangspunkt i dette ble jeg noe inspirert til å skrive en blogg om blogging – en slags metablogg – med hovedfokus på blogg- og andre digitale nettressurser tilknyttet akademia og særlig NTNU. Jeg stilte meg selv spørsmålet: «hvorfor er det ikke laget en oversikt over fagpersoner og andre ved NTNU som blogger i kraft av å være akademikere?». Det viste seg at jeg rett og slett er for dårlig orientert om hva som skjer på NTNUs nettsider, da jeg nettopp fant en slik oversikt, ganske tydelig på forsida.

Et morsomt poeng rundt dette illustrasjonsbildet er at når jeg bruker Google bildesøk med søkeordet «blogg», kommer det en stor overvekt av halvnake kvinnekropper opp som resultat. Det fikk meg til å reflektere over hvorvidt bloggmediet er en god måte å formidle forskning og faglighet på. Når det riktig målgruppe? Riktignok finnes det mange gode og interessante blogger signert fagfolk tilknyttet NTNU og andre høyere utdanningsinstitusjoner. Trendene kan også tyde på at stadig flere fagfolk surrer seg bort til Twitter og innser det enorme formidlingspotensialet som ligger der. Av NTNUere har jeg særlig merket meg Henning Fjørtoft, Arne Krokan og Jørgen Yri som aktive – både på vegne sitt eget fagfelt og i samfunnsdebatten mer generelt. På nasjonalt nivå har en gammel kjenning, Gudmund Hernes, vist seg som en delevillig akademiker og borger. Det finnes garantert flere som burde vært nevnt her, men felles for de tre NTNUerne jeg har nevnt, er at de også bruker bloggmediet til å kommunisere med studenter, andre forskere og opinionen.

Jeg har selv hatt den gleden å ta et emne med en av «forskerbloggerne» nevnt over. For meg virker det som om forskere som først investerer litt tid på å sette seg inn i sosiale medier og digitale publiseringsverktøy, virkelig havner på internettkjøret. Med dette mener jeg at de generelt benytter flere digitale læringsressurser, oppfordrer til elektronisk studentdeltakelse (både i forelesninger og hjemmefra) og tenker nytt i forhold til pedagogiske vektøy. Mange vil nok betvile utbyttet av dette, eventuelt tviholde på stensilene i håp om at trenden snart går over, men mitt intrykk er at studentene faktisk lærer mer av denne tilnærmingen. Kanskje skyldes det at dagens studenter har andre arbeidsvaner enn det som var vanlig for 50 år siden, kanskje skyldes det at foreleser klarer å skape et engasjement rundt det faglige innholdet som ellers fort blekner i kompendie- og krittstøv.

Den digitale plattformen åpner også for løsningen på et problem som for en kort tid tilbake var en fanesak blant landets studentpolitikere, nemlig kontakttiden mellom forsker og student. Jeg tror fortsatt at den faktiske (IRL) interaksjonen mellom mennesker er viktig, men dersom foreleseren tar seg bryet med å svare på spørsmål i fagets debattforum eller under kommentarene på bloggen, gir dette en følelse av kontakttid mellom student og foreleser. Avstanden virker dermed mindre, noe som igjen åpner for mer interaktive forelesninger, ettersom lista dermed er lagt lavt for alle. Jeg tror som sagt at de fleste fortsatt vil foretrekke å møte hverandre i forelesninger ansikt til ansikt, ettersom dette er en effektiv og stimulerende måte å lære på. Likevel tror jeg at eksempelvis publisering av forelesninger på podcast derimot vil være et effektivt supplement til denne type undervisning, da studenter både kan forberede seg og repetere stoffet på en god måte. NTNU Open CourseWare er et forsøk på å gjøre nettopp dette og jeg håper porteføljen over emner som podkastes vil vokse i tiden som kommer.

Kort oppsummert kan vi vel si at det gjøres mye positivt innen digital formidling og pedagogikk. Min oppfordring er derfor at de som allerede er nevnt fortsetter det gode arbeidet de gjør. Kanskje vil enda flere komme etter når de ser at det både er mulig, effektivt og gøy?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s