Om NTNU og synlighet på nett.

For noen uker siden skrev Bjørnar Kvernvik på AltUnd-bloggen om akademisk blogging. NTNU oppfordrer forskerne sine til å publisere og være synlige på nett, og nå viser det seg at det faktisk også bærer frukter. På forsiden til NTNU kan vi lese at artikkelen førsteammenuensis Berit Skog skrev i fjor med tittelen “Facerape” var blant de ti mest leste artiklene på forskning.no. Dette er vel og bra, men det finnes også en rekke andre måter å være tilgjengelig på nett.

Hestnesutvalget II skriver i sin rapport at de blant annet ønsker at «NTNU inkluderer formidling i sin virksomhet» og at «NTNU er blant de 10 beste universitetene i Europa innenfor teknisk-naturvitenskapelige fag.

Under Dusken skriver denne uken om en måling gjennomført av spanske Webometrics hvor NTNU gjør det best i Norden på Internett (16. plass i Europa). Denne målingen måler hvor synlig universitetet er på Internett fordi de mener dette er en del av kunnskapsformidlingen. Webometrics bruker i stor grad google for å innhente informasjon om universiteters nettaktivitet. Her er noen av kriteriene sakset fra hjemmeisdene:

  • Size: Total number of web pages (by Google), excluding the rich files (10%)
  • Rich files: The sum of the following file types(by Google): pdf, doc+docx, ppt+pptsand ps+eps (10%)
  • Scholar: The combination of the number of papers in Google Scholar for the period 2007-2011 with the number of papers (2003-2010) collected by the Scimago group(30%).

«Ranking Web of World Universites» er et initiav fra gruppen Cybermetrics som er en forskningsgruppe som har som mål for øye å veie, måle og vurdere innhold på Internett. Kvantifisering rett og slett. Formålet med målingen er blant annet å overbevise akademiske og politiske grupper om viktigheten av publisering på Internett for disseminering av kunnskap og måling av vitenskapelig aktivitet og ytelse.

Det er bra og lovende at NTNU gjør det bra i en slik måling. Internett er en enorm resurs som i utgangspunktet ble utviklet for å binde sammen universiteter og det er gjennomgående i historien at tilgang til andres kunnskap er viktig for vitenskapelig utvikling. Da biblioteket i Aleksandria ble beordret ødelagt i 642 var det så ødeleggende at det skulle gå mer enn 1000 år før matematikk fikk gjenopprettet sin storhet i den vestlige verden. Cauchy og Lamé innrømte at de nok hadde oppdaget feilen ved å bruke teoremet om unik faktorisering på komplekse tall som grunnlag for et bevis av Fermats siste sats om de hadde samarbeidet istedenfor å holde prosessen hemmelig for hverandre. Det var faktisk det at de opplyste om bakgrunnen for beviset de jobbet med som gjorde at Kummer kunne skrive til de og forklare hvorfor det var nytteløst.

Poenget med dette er at det vitenskapelige samfunn har alt å tjene på hyppig publisering av resultater fra forskningsinstitutter på lett tilgjengelige steder som er åpne for alle. Derfor er det godt at NTNU gjør det bra i Webometrics kvantifisering av vitenskapelig innhold på Internett.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s