En for alle alle for en!

Et nytt semester, nye muligheter. Fakulteter, institutter, forskere, forelesere og sist men ikke minst studenter er allerede i full gang med semesterets mange mål. Mål er det viktig å ha. Både på hjemmefronten og i arbeidslivet. Derfor vil jeg gjerne dedikere dette blogginnlegget til Under Dusken-journalist Hege Sjøvik for artikkelen ”Gi professorene karakterer”. Kort oppsummert, og slik som overskriften indikerer, handler dette om undervisningskvalitet med våre seniorer, professorene, i fokus.

Artikkelen kan leses her: http://dusken.no/articles/details/23114/gi-professorene-karakterer/

Ansvar for egen læring er en viktig målsetning som student, men det stiller naturligvis et krav til at din læremesters kompetanse og evne til å inspirere er på plass. Hvem av oss har vel ikke opplevd den litt uengasjerte foreleseren som i stedet for å få deg til å boble over av nysgjerrighet ender opp med en haug studenter som i halv-våken tilstand gjesper kjevene ut av ledd og går etter de første tre kvarterene. Denne stakkaren kategoriserer jeg som forskeren som helst skulle sett at h*n unnslapp de 25% av stillingen som i utgangspunktet skal vies til undervisningens kunst.

Som førsteårsstudent avhenger mye av foreleseren. Klarer de å overbevise deg om at faget deres er det absolutt viktigste og mest spennende i hele verden, så viktig og spennende at du til og med kunne tenke deg å gå videre med en bachelor og senere en master, har de gjort en god jobb.

Et stikkord i denne sammenhengen som undertegnede mener det er viktig å fremheve er takknemlighet. Om du virkelig er så heldig å få tildelt stillingen som forsker eller stipendiat, en ettertraktet jobb som de fleste av oss bare kan drømme om, burde de fleste føle en viss form for takknemlighet og dermed med god samvittighet gjøre det beste ut av jobben sin.

Jeg har tro på at engasjement er gjensidig. Jeg for min del har vært svært heldig med de foreleserne jeg har møtt på underveis. En av de som så absolutt skriver seg inn på topp ti – listen med god margin mente at en forelesning kunne være minst like givende for foreleseren selv som for studentene. Han innrømmet nærmest at han til tider betraktet forelesningene sine som en kollokvie hvor han i ny og ne tok for seg diverse innspill fra studentene som han selv som forsker kunne gruble videre på.

Og bare så det skal være sagt, det varmer en ivrig student å vite at man ikke nødvendigvis bare er tilskuer med også bidragsyter til forelesningene.

Så husk dette, kjære forskere, stipendiater og professorer; engasjement er gjensidig! Uten oss ingen dere og omvendt.

Målsetningen er dermed enkel: gjør ditt beste og overbevis de fleste!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s