Noen idéer om referansegruppen

I forbindelse med at NTNU fikk strykkarakter i NOKUT-rapporten i forrige uke (Tok du også vinterferie? Se her og her) har det vært mye snakk om referansegrupper, og at disse ikke fungerer.

Retningslinjene er uklare, referansegruppen er ikke representativ, rapportene fra referansegruppen havner i en skuff og forslag til forbedringer blir ikke tatt med opp til instituttet.

Når referansegruppene ikke blir hørt, og arbeidet deres ikke fører frem, er det et stort tap. Det undervises i omlag 3000 emner ved NTNU. Det kreves ikke mye hjernegymnastikk for å forstå at kravet om referansegrupper gjør at svært mange studenter og forelesere/emneansvarlige legger ned svært mange timer i et arbeid som ser ut til å havne i en skuff, om det i det hele tatt blir laget en rapport.

Da er det kanskje ikke så rart at referansegruppen har fått et dårlig rykte, som igjen påvirker holdningen både foreleser og studenter har til hva som kan komme ut av arbeidet i referansegruppen. Og finnes det egentlig en rolle for den å fylle når vi nå har fått elektroniske sluttevalueringer av emner, der alle studenter på emnet kan delta i en spørreundersøkelse og i tillegg legge igjen sin egen, anonyme, kommentar og forslag til utbedringer?

Per i dag ser det kanskje ikke slik ut. Men det unike med referansegruppene er at de har potensiale til å skape en dialog mellom studenter og foreleser, på emnenivå, gjennom semesteret. Det er opp til både studenter og forelesere å gripe denne muligheten, og bruke den for det den er verdt.

Hvordan kan dette gjøres i praksis? Kanskje kan en av referansegruppens viktigste oppgaver være å lede en diskusjon der alle inviteres til å delta. Jeg kan se for meg at foreleser gir gulvet til referansegruppen i begynnelsen av en forelesning, mens hun eller han går ut og tar et kvarters kaffepause. Her får alle muligheten til å si sin mening, og man kan også sette i gang en diskusjon, som deretter kan tas med til foreleser eller emneansvarlig. Dette kan gjennomføres flere ganger i semesteret.  Ved slutten av semesteret utarbeider referansegruppen en rapport, der man kan påpeke hva som fungerer, hva som ikke fungerer, og forslag til endringer. Gjerne etter en mal, slik at man vet hva det forventes at man evaluerer. Referansegruppen kan slik styres til å evaluere faget på de punktene man har definert som viktige – for eksempel om undervisningen speiler læringsmålene, og ikke om luftkvaliteten er dårlig eller stolene harde.

Dette er ikke en utopi, det er kun en bedre og systematisk utnyttelse av ressurser som vi allerede bruker. Vi må kunne rettferdiggjøre tidsbruken. Referansegruppearbeidet har en viktig funksjon i at de går i dialog med foreleser, men de må også kunne føre frem til et konkret resultat, forslag til utbedringer som er klart formulert og blir kommunisert til emneansvarlig og instituttet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s