Læringsfestivalen 2016: Et studentønske

9. og 10. mai gikk Læringsfestivalen 2016 av stabelen, en årlig konferanse for universitets- og høgskolesektoren i Norge. NTNUs rektor Gunnar Bovim innledet konferansen med å si at det er gjennom god undervisning og læring at dagens utdanningsinstitusjoner i Norge sender ut gode kandidater til samfunnet. Trond Giske vektla også samfunnets perspektiv i sitt påfølgende innlegg. Han poengterte at dagens samfunn trenger kompetanse i form av nyutdannede. Mer presist i form av nyutdannede som kan å tenke, ikke bare pugge. Så hva betyr dette?

Den tradisjonelle forelesningen

June Breivik fra e-læring ved Handelshøyskolen BI trakk i sitt plenumsforedrag fram statistikk som viste at forelesninger som undervisningsmetode var bredt anvendt blant Norges universiteter og høgskoler. Første gang vi kjenner til at forelesninger ble benyttet var i år 388 f.Kr. Det var da en effektiv måte å formidle kunnskap fra bøker på, ettersom bøker var svært dyrt. Men er det like dyrt i dag? Nei, i år 2016 er det ikke det. Likevel blir forelesningen fremdeles bredt og hyppig anvendt, til tross for at, slik Breivik trakk frem, studenter foretrekker andre læringsmetoder.

Frivilligheten som kontrast

Det kan argumenteres med at dagens tradisjonelle forelesinger i større grad stimulerer til pugging fremfor kritisk tenkning. Ofte gir ikke en forelesning gode muligheter for diskusjon eller anvendelse av kunnskap. Likevel blir metoden vidt benyttet, til tross for studenters preferanser. Dette er en tendens man observerer i flere studier ved flere institusjoner. Studiene har mange studieplasser, og forelesninger sammen med en firetimers eksamen er en kostnadseffektiv metode å gjennomgå pensum for, og evaluere kompetansen til, 300 studenter på én gang.

Selvfølgelig har ikke alle studier en oppbygning som denne, og noen forelesninger kan være mer innovative enn andre. Men la oss ta utgangspunkt i dette tilfellet, hvor tradisjonelle forelesninger er vidt benyttet. Det gjorde Altund i sitt innlegg, og brukte det som en kontrast til frivilligheten. Selv Gunnar Bovim presisterte i sin åpningstale at det er mye frivillighet i Trondheim – mye energi. Hvordan kan man stimulere til samme energi i studiene?

Frivilligheten vs. studiene

IMG_1882

Inga Skogvold Rygg holder innlegg for Altund under Læringsfestivalen 2016

De fleste studenter, i alle fall i Trondheim, har hørt om studenter som utsetter studiene grunnet for eksempel verv i UKA. Ja, du leste riktig. Studier nedprioriteres til fordel for frivillig arbeid. Hvorfor? Altund mener at faktorene som kan tenkes å bidra til denne prioriteringen er faktorer man kan fremme også i studiene. For hva skiller frivilligheten fra et typisk studie, som i tilfellet vi tar utgangspunkt i?

Først og fremst er det å være frivillig sosialt. Om du er syk og fraværende går det ikke ubemerket hen. Kanskje får du en melding med spørsmål om hvor du blir av, og deretter om hvordan det går med deg. I en forelesningssal med 299 andre sier det seg selv at man ikke blir savnet like raskt, om man blir savnet i det hele tatt. I tillegg tilbyr frivilligheten en mulighet til å anvende kunnskap. Du er ikke en passiv tilskuer til en monolog, men en aktiv deltaker. Dette innebærer også at andre er avhengig av deg. Du har et ansvar. Samtidig kan du ofte se en direkte nytte av produktet du har bidratt i å skape. Det resulterer i noe konkret, som en artikkel på Dusken.no eller en bedriftspresentasjon medstudenter fikk nytte av. Ikke noe vagt, slik som en enkelt bokstav som skal si noe om kompetansen du demonstrerte i løpet av fire timer én bestemt dag.

Studentaktiv læring

Generelt sett klarer frivilligheten å tilby noe studiet ikke alltid klarer. De faktorene som Altund har trukket frem er ikke unike for frivilligheten. Det bør derfor i høyeste grad etterstrebes av universiteter og høgskoler. Det er ikke snakk om magi, men villighet til endring og studentene i fokus. Det vil medføre en studentaktiv læring, som var det ene av to hovedtemaer for årets Læringsfestival, som også Altund fokuserte på.

Med vårt innlegg² ønsket vi å fremme et studentønske. Et ønske om en mer givende studiehverdag. Det er på tide å fremme tankesett og kontinuerlig læring, ikke karakterer og avsluttet læring. Målet med Læringsfestivalen er å  «[…]inspirere, motivere og vise gode, nye og spennende tilnærminger til undervisning og læring»¹. Vi håper vi klarte det.

Se Altunds innlegg her, holdt av Inga Skogvold Rygg.
Vil du vite mer? Les om Læringsfestivalen her.

 

Kilder:

1: http://www.ntnu.no/web/laeringsfestivalen/laeringsfestivalen

2: https://www.youtube.com/watch?v=DnN6U90HOyE&feature=youtu.be&t=5h51m30s

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s