Når i studieforløpet bør M.Sc-studenter lære om forskningsmetoder?

En masteroppgave behandles som et forskingsprosjekt og det forventes at studentene er  i stand til å kunne gjennomføre dette på en måte som er i samsvar med måten forskningsprosjekter vanligvis gjennomføres på. Dette innebærer ofte å gjøre et litteraturstudie, forfatte et forskningsspørsmål, sette opp en forskningsplan og ikke minst vite om hvilke forskningsmetoder som er relevante og  hvordan disse skal benyttes i praksis. Det forventes også at man skal kunne analysere resultatene sine på en vitenskaplig måte og bruke statistikk til å underbygge de konklusjonene man trekker der det er naturlig. I tillegg kommer det en del formaliteter knyttet til selve oppgaven som korrekt oppbygging og riktig sitering av kilder.

Alt dette er det også helt naturlig at studenter som tar høyere utdanning kan. Det er slik nå at det ikke er nødvendig for noen som tar en M.Sc-grad å ha gjort seg bekjent med noen av disse tingene før de skal begynne på forprosjektet som leder til masteroppgaven. Noen er driftige og deltar på kurs i regi av biblioteket og lignende på forhånd, andre leser seg opp. De aller fleste bruker en del tid i løpet av tiden de skriver oppgaven på til å finne ut hvordan alt dette skal gjøres, enten på egenhånd eller med veileders hjelp. For mange blir det første litteraturstudie og det første forskningsspørsmål en «første pannekake».

Er det hensiktsmessig at studentene lærer seg metode samtidig som de gjennomfører? Hvis svaret på dette er at det er bedre om de har erfaring med det på forhånd blir neste spørsmål: Er det riktig å forvente at studentene finner frem til denne kunnskapen, og ikke minst det faktum at dette er kunnskap de forventes å ha, på egenhånd? Er det bortkastet tid og bortkastede ressurser å inkludere undervisning i forskningsmetoder som en del av et obligatorisk emne slik at dette gir uttelling i form av studiepoeng? Er dette kunnskap det er meningen at man skal lære seg som en del av studiet, eller er det er meningen at det er noe man får på kjøpet?

Det er flere tidligere studenter fra forskjellige institutter jeg har snakket med som uavhengig av hverandre har sagt akkurat det samme, at det i stor grad var uklart hva som var forventet av dem i forprosjektet. Å være klar over hva som forventes av en må kunne sies å være en forutsetning for å kunne ha høy grad av måloppnåelse. Det er kanskje ikke under vårt mandat å ta stilling til spørsmålene som blir stilt over, men vi håper at det er spørsmål som ledelsen har stilt seg selv. I hvor stor grad undervisning i metodikk bør innlemmes i studiet skal ikke vi ta stilling til, men én ting vil vi mene: Det bør settes større ressurser til for å informere studentene tidlig om hvilke forutsetninger det er meningen at de skal ha før de setter i gang med masteroppgaven, slik at de kan ta bevisst stilling til hvor mye forarbeid de vil gjøre. Det er selvfølgelig mulig å finne ut av dette i dag også, men her bør man være pragmatisk. Bare fordi studentene kan finne ut av noe på egenhånd betyr det ikke at de gjør det, og utdanningskvaliteten blir ikke høyere av å forvente at dette skjer.

 

Advertisements

Invitasjon til bidrag til mangfoldskonferansen

Kjære mottaker,

Høyere utdanning opplever et stadig større mangfold på en rekke felt, som etnisitet, språk, religion, studiekultur og læringsatferd. Dette åpner nye, utfordrende læringsmuligheter, men skaper også en rekke utfordringer. Hvordan kan vi bidra til gode og meningsfylte læringsmiljø for alle studentene våre? Disse og mange andre spørsmål blir adressert i NTNUs Mangfoldskonferanse 16.-17- september 2014.

NTNU inviterer deg med dette som mulig bidragsyter til parallelsesjoner, eller som vanlig deltaker. Konferansen passer for alle tilsatte i høyere utdanning, undervisere så vel som administratorer og studenter.

På konferansen blir NTNUs pågående utviklingsprosjekter innen mangfold presentert og diskutert i tillegg til internasjonale keynotes. Spesielt gleder vi oss til bidrag fra andre norske institusjoner – hva skjer rundt om, hva har dere lyktes med, og hvilke utfordringer står igjen? I tillegg kan dere se fram til spennende sesjoner med NTNUs internasjonalt kjente ekspert, Jude Carroll fra Oxford.

Tidsfristene er 15.mars for innsending av abstracts, og 1. juni for påmelding som deltaker. All nødvendig informasjon finner dere på denne lenken http://diversity.svt.ntnu.no/SitePages/Home.aspx .

På vegne av arrangementskomiteen,

Vidar Gynnild

Prof., NTNU

………………….

Dear Recipient,

Higher education institutions are exposed to an ever increasing diversity in a range of areas, such as ethnicity, language, religion  and cultures of teaching and learning.  This generates novel learning opportunities as well as challenges of different kinds. – How can we contribute to positive and inspiring learning environments for all students? This and other questions will be addressed during NTNU’s Diversity Conference on 16 – 17 September 2014.

You are hereby cordially invited to submit an abstract to be considered for parallel sessions, or to register as an ordinary delegate. The conference will be of interest to all stakeholders in higher education – professors as well as administrative staff and students.

International keynotes are given in addition to presentations and discussions of NTNU’s diversity projects. In particular, we encourage contributions from other institutions – what is going on, what are your successes, and which issues remain to be resolved? Finally, you will be pleased to attend exciting sessions with NTNU’s expert on internationalization and diversity, Jude Carroll from Oxford.

Abstract submissions are due by 15 March 2014. Please sign up for the conference by 1 June 2014. Please check http://diversity.svt.ntnu.no/SitePages/Home.aspx  for additional information.

On behalf of the organizers,

Vidar Gynnild

Prof., Head of NTNU’s Diversity Project

AltUnd og studentene

Først vil AltUnd ønske dere velkommen inn i 2014. Dette blir et nytt og spennende år for NTNU og for AltUnd. Et nytt år bringer ofte med seg endringer og nye tanker og ideer. Vi i AltUnd har også tenkt å bli litt «nyere” For å bli litt synlige skal vi utarbeide en ny logo og en mer åpen og synligere profil mot studenter og ansatte. Vi ønsker å få innspill og tanker til nye prosjekter og ting vi kan gjennomføre for en bedre studiehverdag. Send gjerne inn deres tanker og ideer til oss eller kom på stand og slå av en prat.

0ef751ce2cbc7b5b74630ccd1b10aba2_1.image.0x780_q85_upscale

 

AltUnd jobber hardt med prosjekter rundt store spørsmål, som referansegruppeordningen , universell utforming, E-læringsplattformer og gjennomføring av en rekke kurs og prosjekter. Hva vil du at vi skal jobbe med?

Hva vi gjør er neppe et mysterium for leserne av denne bloggen, men vi må nå ut til flere studenter og ansatte slik at vi kan få enda bedre forståelse for hva som må gjøres; et av de tiltakene vi har kommet med er å synliggjøre oss igjennom å stå på stand. I starten av februar vil vi stå på stand i gata på Dragvoll. Der kan dere møte oss, snakke med oss om de sakene du har på hjertet og vi kan fortelle om de prosjekter vi jobber med og har jobbet med tidligere. Dette blir en gylden måte for oss til å få de gode og aktuelle sakene som angår nettopp studentene ved NTNU.

Vi legger ut en oversikt over når og hvor vi holder stand litt senere, med litt informasjon om de prosjektene vi holder på med nå.

Vi ser frem til gode samtaler og gode forslag!

– Even

Gruppekarakter

Eksperter i Team (EiT) er et fag NTNU er stolt av, og næringslivet imponert over. Det er obligatorisk på de fleste masterprogram, og skal være en utfordrende innføring i samarbeid i team, og aller helst skal dette teamet være tverrfaglig.

Om du ønsker å lese om hvordan EiT fungerer, se her. Dette innlegget handler om EiT sitt karaktersystem.

I Eksperter i Team gis det en felles karakter for hele gruppa. Denne karakteren er delt 50/50 mellom en prosjektrapport og en prosessrapport. Disse rapportene er som navnene tilsier en rapport om selve prosjektet som gruppa har jobbet med, og en rapport som beskriver prosessen som førte frem til denne rapporten. Disse rapportene skal skrives av en samlet gruppe.

Enkelte opplever det som et problem at det gis en felles karakter som finner veien til vitnemålet, og ingen individuell vurdering. De jeg har snakket med som opplever dette som et problem er spesielt de studentene som allerede har et høyt karaktersnitt, jobber mot en doktorgrad, og er bekymret for karakteren i EiT som de føler kan være utenfor deres kontroll.

Samtidig poengteres det fra ledelsen i EiT at gjensidig avhengighet er viktig for et team, og at dette oppnås ved at det gis en felles karakter. Dette er et viktig poeng med tanke på at noe av hensikten med EiT er at man skal skape et godt gruppesamarbeid.

Ytterligere et problem med denne ordningen er at man ikke nødvendigvis har adgang til å klage på karakteren, fordi dette også skal være en gruppeavgjørelse. Noe som altså betyr at retten til å klage blir innskrenket.

En samlet karakter er sannsynligvis et veldig godt virkemiddel for å stimulere til samarbeid. Likevel er det problematisk om ulik innsats i gruppen leder til en samlet karakter. Det er i det hele tatt litt merkelig å bruke det vanlige karaktersystemet i denne sammenhengen. EiT er et fag som ikke følger normen i gjennomføring, kanskje kan man tjene på å tenke utenfor boksen når det gjelder eksaminering også?

Andre boller?

I de 66 årene statens lånekasse for høyere utdanning har eksistert har studenter i Norge vært velsignet med muligheten til et månedlig tilskudd i studiehverdagen. Så langt så vel. Men til tross, har dette sparsomme tilskuddet så lenge vi kan huske aldri tilsvart et gjennomsnittlig månedsbudsjett. Dette har som kjent hatt sine ringvirkninger; jobb ved siden av studiene, utsettelse av eksamen, ikke fullført innen normert tid, dårligere karakterer og læringsutbytte, læringsmiljø. Et berg av assosiasjoner vi tradisjonelt sett forbinder med studiehverdagen.

Men nå har det jammen meg skjedd!!

De rød-grønne brillierte på sine siste dager med å presentere et statsbudsjett hvor det heter seg at studiestøtten skal økes med en måned. Dette vil forhåpentligvis bidra til å støtte idealet ”heltidsstudenten” og rette opp de «uglamorøse» assosiasjonene som forbindes med studietilværelsen.

Dette høres jo flott ut. Men skal vi sluke denne gleden rå og ignorere mulige konsekvenser? Det finnes utvilsomt et eller flere aber i alle situasjoner hvor penger er involvert. For det første; glem for all del ikke at makten nå er overført til en regjering ledet av to kapitalistorienterte partier. Med flere penger i lommen har studenten muligens råd til å bo litt dyrere, spise litt finere, samt reise og shoppe som de selv vil. Vil muligens vår nye regjering like å tro. Så flott! La oss gjøre det mulig å skru opp husleien, slik at alle private utleiere kan tjene ekstra! Nå har jo studentene råd til det, eller hur?

Dette vil utvilsomt få ringvirkninger som ikke er til å unngå. På tide med seriøse reguleringer og en klar definisjon av takhøyden for utleiepris!

Norskundervisning og integrering for utvekslingsstudenter ved NTNU

Norskundervisning og integrering for utvekslingsstudenter ved NTNU.

De siste tiårene har Norge opplevd en stor økning i antall utvekslingselever ved norske skoler og universiteter. Trondheim, som en stor og viktig studentby, er intet unntak. Her er det et miljø og en rekke tilbud som bidrar til å integrere dem. UKA, Samfundet, NTNUi og IsFit er noe som kan nevnes. Dette er veldig flott, men gjøres det nok for å sikre en god integrering av utvelsklingsstudentene? Og hvilken rolle spille norskopplæringen i denne sammenhengen? Vi i AltUnd har ikke som mål å rette kritikk mot noen, men ønsker å rette oppmerksomheten på dette!

 

Samhold

 

Årsaken til at denne saken har kommer opp igjen er personlige erfaringer med utvekslingselever som føler integreringen ikke er god nok idag og de «faller ut» av mye sosialt pga språkvansker. Anette Hoel og Kristoffer Koch, som er tidligere Altundmedlemmer, har hatt hovedansvaret for dette prosjektet i 2009. De var våren 2009 i kontakt med både International Student Union (ISU), PLU og Internasjonal seksjon på grunn av den mangelfulle norskopplæringen NTNU og Trondheim har å tilby utvekslingsstudenter og andre fremmedspråklige ved universitetet. I løpet av møtene kom de frem til at det da var et behov for et bedre tilbud til utvekslingsstudentene og diskuterte mulighetene som ligger i å benytte multimediesenteret til NTNU og legge ut videokurs i norsk. På grunn av manglende kontaktperson til norskkursene stoppet dette prosjektet litt opp den gang da. Nå blåser vi liv i det igjen!

 

Det er ingen tvil om at en rekke av utvekslingselevene trives godt i Norge og Trondheim i sin studietid, men føler de seg integrerte? Det er nemlig fremdels slik at mange utveksligsstudenter bor sammen (gjerne på Moholt), og kun omgås andre utvekslingsstudenter. De går ett år, eller lengere, ved NTNU uten å sitte igjen med en eneste norsk kontakt/venn. Igjen: Dette gjelder ikke alle, men det er dessverre en trend! Hvorfor? Og hva kan vi gjøre?

 

Noe av det vi i Altund har rettet fokus mot i løpet av høsten er norskopplæringen er ved NTNU for utvekslingsstudenter. Hvordan forgår det i dag? Er den tilstrekkelig? Vi tror bedre språkforståelse vil kunne være èn løsning, en inngangport til integrering. Vi er i fremdeles i en veldig tidlig fase, og er i kontakt med ISU og Internasjonal sektor for å kartlegge dagens status for å kunne se på hva som kan forbedres.

 

Det vil bli spennede å jobbe med dett videre. Skulle du, som leser, ha noen innspill, kommentarer eller meninger, tas de i mot med takk!

 

Maria Foshuag

Ny rektor – nytt fokus

NTNU fikk i løpet av sommeren ny rektor. Det første møtet med de nye studentene, immatrikuleringen i august, ga et signal om at det nye rektoratet ønsker fokus og debatt rundt undervisning og læring. Allerede en liten måned etterpå ble dette fulgt opp med millioner til innovative undervisningsformer. I tillegg til dette er det synbart flere utspill om utdanning, læring og undervisning på rektoratets blogg, samt rektors egen twitterkonto. Dette ønsker selvsagt vi i AltUnd hjertelig velkommen.

Gunnar Bovim - rektor ved NTNU.

Gunnar Bovim – NTNUs nye rektor.

Undervisning er også et fagfelt, ikke bare en rutineoppgave som gjøres unna for å få tid til å forske. Dette tror vi mange er enige i. Samtidig har det vært en oppgave som kanskje ikke har blitt prioritert like høyt som forskning, ettersom det verken har gitt særlig heder og ære eller klingende mynt i kassa. Her har det blitt tatt grep, blant annet gjennom opprettelsen av Sentre for fremragende utdanning (SFU). Det blir spennende å se om denne ordningen drypper litt på NTNU fremover. Vi håper flere slike tiltak iverksettes, også lokalt ved NTNU. Det skal lønne seg å drive god undervisning og utdanning. Studenter er en mangfoldig gruppe med ulike behov, derfor er alternative og varierte undervisningsformer en nødvendighet for å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for flest mulig. Også her skjer det positive ting, som blant annet NTNUs fagdag om bruk av teknologi i undervisningen.

AltUnd ønsker den nye rektoren og debatten om fremtidens undervisningsformer velkommen og ser fram til et godt samarbeid!