Strykemner – hva skjedde?

Noen husker kanskje at AltUnd jobbet med en sak om strykemner for en stund tilbake. Dette arbeidet ledet fram til en Rapport. De som er virkelig interessert i innholdet, kan også lese vedleggene.

Hovedfunnene fra rapporten kan oppsummeres under følgende bombepunkt:

  • I perioden 2007-2009 fantes det i snitt 42 emner ved NTNU som i følge våre definisjoner kan omtales som «strykemner».
  • Det fakultetet med flest antall strykemner er IME. Dette er også det fakultetet med høyest gjennomsnittlig strykprosent ved NTNU.
  • Den totale strykprosent for NTNU i perioden 2007-2009 er i snitt 8,9 %. IME, NT og HF ligger over dette snittet, mens de andre fakultetene ligger under.
  • Det er særlig Institutt for matematiske fag (IMF) som tilbyr strykemner. Institutt for fysikk (IFF) og Psykologisk institutt (PSI) tilbyr også flere strykemner hver.
  • De fleste fakultetene har ikke mål eller strategier for gjennomføringsgrad på emnenivå

Det interessante er likevel hva dette fikk å si for undervisningen ved NTNU. Formålet med prosjektet var å igangsette en diskusjon omkring den store andelen emner ved NTNU som har høy strykprosent. Dette har vi lykkes med!

Først av alt var Universitetsavisa ute med en dyptgående sak med vinklingen «Vil at strykemner tas mer på alvor». Vi er veldig fornøyd med oppmerksomheten saken fikk og ikke minst med den engasjerende debatten som fortsatte i kommentarfeltet på saken. Universitetsavisa tok like gjerne og kjørte saken som tematikk i sin Lederspalte, under tittelen «Kvalitet til stryk». Sjeldent har AltUnd hatt et søkelys som i denne saken og vi er svært fornøyd med at flere parter støttet opp under formålet vårt.

Dagens Næringsliv kastet seg også over saken, og publiserte en noe forenklet notis om «Dumme studenter eller late forelesere?» Denne vinklingen var muligens noe lite nyansert, men fikk fram enkelte viktige poenger fra rapporten vår.

Alt i alt er vi godt fornøyd med den oppmerksomheten rapporten vår fikk og håper at den diskuteres videre i det enkelte fagmiljø, blant administrativt ansatte og studenter.

Bjørnar Kvernevik – strykemner

Jeg heter Bjørnar Kvernevik og studerer Samfunnsøkonomi. Jeg startet i jobben med AltUnd høsten 2010.

Gjennomføringsgrad

Jeg har en stor interesse av studentenes gjennomføringsgrad, altså at færrest mulig faller av og/eller stryker på eksamen. Det er mange grunner til at dette skjer og NTNU har et ansvar for å bidra til at flest mulig av de som ønsker det, kommer seg i gjennom studiene. På enkelte emner ved NTNU oppleves det flere år på rad at strykprosenten ved emnene er veldig høy, opp mot 40% i enkelte store emner. Her bør det diskuteres hva som gjøres riktig og galt i undervisningsopplegget som gjelder. Jeg er av den oppfatning at flest mulig studenter faktisk ønsker å bestå eksamen, noe som skulle tilsi at prosentandelen av stryk burde ligge vesentlig lavere. Det er naturlig at noen stryker på eksamen, som følge av dårlig innsats på studiet etc., men langt i fra så mange som 40%.

Læringsmiljø

Jeg er veldig opptatt av studenters læringsmiljø, både fysisk og psykisk. Campus er studentenes faktiske arbeidsplass og for å få gode studenter må NTNU legge til rette for at studiene skjer under gode forhold. Inneklima, studentarbeidsplasser og universell utforming er viktige faktorer for å bidra til et sunt og godt læringsmiljø.

Undervisning, utdanning og status

Det kan til tider virke som om utdanning er venstrehåndsarbeid ved universitetene. Forskere er «pålagt» å undervise – noen synes dette er en givende og fornøyelig oppgave – mens andre er tydelige på at dette er noe de skulle vært foruten. I tillegg fremvises det en form for statusskille mellom universitetets arbeidsoppgave, noe som kommuniseres vel så mye i ledelsen som i fagmiljøene. Blant annet kan jeg trekke fram at en ofte snakker om «forskningsfri» og «undervisningsplikt». Dette sier noe om hvordan en ser på disse oppgavene. Hva høres kjekkest ut, fri eller plikt? Svaret gir seg selv. Dessverre ser det ut til at flere fakulteter ved NTNU nå kutter ned på undervisningstilbudet i form av oppfølging, tilbakemelding og flere vurderinger. Dette er en utvikling jeg synes er svært uheldig og som jeg ønsker å belyse gjennom mitt arbeid i AltUnd.