Kommunikasjon mellom psykologisk institutt og instituttets studenter

Sommeren 2011, arbeidet Tuva Hynne, masterstudent ved psykologisk institutt, NTNU, med en kartlegging av kommunikasjonskanalene som benyttes mellom psykologisk institutt og dets studenter. Kommunikasjonskanalene som per dags dato benyttes er referansegrupper, institutt-tillitsvalgte, it`s learning, Innsida, mail direkte til instituttresepsjonen eller ledelsen, og samtaler med medelever. Hun fant at psykologistudentene ønsker en sterkere medvirkning i instituttets anliggender og en sterkere kommunikasjon med instituttet. Med kommunikasjon menes informasjonsflyt, at informasjon som er relevant for studentene og deres studiehverdag spres, og at studentene har mulighet til å komme med tilbakemeldinger og innspill til instituttet. Gjennom informasjonsflyt og tilbakemelding blir samspillet mellom instituttet og studentene toveis og fordrer til dialog. Hynne fant at rundt 95% av studentene mente at informasjon og lydhørhet fra instituttet hadde middels til stor betydning for deres identifisering med instituttet, opplevelse av tilfredshet med studiet og deres grad av involvering i studierelaterte saker. Videre svarte nærmere 50 % av studentene at de opplevde å ha for lite informasjon til å kunne komme med gode innspill til instituttet. Hun fant at over 80 % av respondentene ikke hadde oversikt over hvem de kunne kontakte dersom de hadde en sak de ønsket å ta opp. Hun fant videre at omlag en tredjedel av studentene ikke hadde benyttet seg av referansegrupper, eller studentservice. Likevel ble referansegrupper og kontakt med faglærer rapportert å være de to kommunikasjonskanalene som studentene mente var mest fremmende for informasjonsflyt og tilbakemelding.

Hynne fant at de eksisterende kommunikasjonskanalene i utgangspunktet kan dekke informasjonsbehovet for studentene, men at studentene i stor grad ikke vet hvor de kan finne informasjon, og dermed svekkes deres engasjement, og tilbakemeldinger til instituttet uteblir. Kommunikasjonskanalene  kan være uoversiktlige og vanskelige å benytte for tilbakemeldinger eller spørsmål om studierelaterte saker. For muliggjøring av en sterkere og raskere samhandling mellom studenter og instituttet foreslo respondentene et økt antall møter mellom referansegrupper og faglærer, en utvikling av tillitsvalgtordningen, og økt fokus på faglærer. Dette er tiltak som kan bidra til både en kvalitativ og kvantitativ økning av informasjonsflyt mellom studentene og instituttet.

Hynne fremlegger dialogkonferanser som et mulig tiltak for å fremme kommunikasjonen mellom instituttet og studentene. En dialogkonferanse er møter hvor en gruppe studenter og ansatte deltar i gruppediskusjoner. Formålet er å utveksle tanker og erfaringer og å definere viktige saker. Sakene som er definert gjennom dialogkonferanser kan tas opp under allmøter ved instituttet. Dialogkonferansen er en videreutvikling av referansegrupper, ledermøter og allmøter, og målet er sterkere deltakelse og lydhørhet hos alle parter.

På bakgrunn av studiet kan kan si at kvaliteten og kvantiteten på dialogen mellom studenter og instituttet har betydning for studentenes tilfredshet med studiet, og deres fravær av eller tilstedevær av engasjement. En økt tilfredshet og engasjement kan bidra til en positiv deltakelse,  som utviklingsarbeidet og kvalitetssikringen av studiene ved instituttet vil kunne dra nytte av.  Dette forutsetter først og fremst at det eksisterer oversiktlige rammer for kommunikasjonsstrategiene som benyttes, slik at studentene vet hvor de kan henvende seg ved ulike saker og spørsmål. Dette kan bidra til at muligheten for engasjement og informasjonsspredning blir gjensidig.

Publisering av vitenskapelige artikler

Getting published in refereed scholarly journals

Seminar med professor Royce Sadler fra Griffith Institute for Higher Education, Griffith University, Australia.

Deltakerne under seminaret bestod i størst grad av Ph.D. studenter fra ulike fakulteter ved NTNU, men seminaret var absolutt verdifullt for studenter fra lavere grader. Sadler er selv manus-reviewer og formidlet en reviewers forventninger og krav til tekster for publisering. I løpet av det to timer lange seminaret gikk Sadler raskt og greit gjennom prosessen fra artikkelforfatterens første kommunikasjon med tidsskriftet, til artikkelen enten står på trykk eller er blitt refusert.

Fokus på publisering av artikler, innebærer også et fokus mot viktigheten av kvalitet i skriftlig materiale som produseres ved universitetet. Akademia, enten man studerer realfag eller samfunnsvitenskapelige fag, innebærer til syvende og sist en produksjon av akademisk skriftlig materiale. Derfor er det innen alle fagretninger viktig med god opplæring og, ikke minst, trening i akademisk skriving. Gjennom langsiktige mål for akademisk utdanning og forskning kan man ved skriving og god rådgivning skape bedre og sikrere muligheter for publisering ved endt utdannelse. Dette gjelder i første rekke Ph.D. studenter, men det gjelder også studenter ved lavere grader.  Sadler arbeider med forskning på rådgivning, karaktersetting i høyere utdanning og standarder for akademiske prestasjoner. Han sier at en måte å administrere sin karriere er å kjenne til hvordan det akademiske systemet fungerer. Jeg mener at et langsiktig mål kan være økt fokus på, og produksjon av publisering av vitenskapelig materiale.

SHOT 2010 – helse og trivselsundersøkelsen

Jeg fikk i dag en hyggelig e-post fra Samskipnaden i Trondheim om å delta i Helse- og Trivselsundersøkelsen 2010. Undersøkelsen var omfattende og tok en del minutter å besvare. Likevel tok jeg meg tid til å gjøre dette, i håp om at resultatene kan hjelpe på studenters hverdag både faglig og sosialt.

Jeg  ble overrasket over hvor dypt en del av spørsmålene gikk inn i hverdagen som student. Alt fra seksuell legning, psykiske vansker og rus ble jeg nøye utspurt om – og jeg svarte etter beste evne. Slike personlige undersøkelser kan være noe tungt å delta i fordi du blir tvunget til å gå i deg selv og hente fram svar du (av og til) ikke ønsker å innrømme. Det er uansett viktig for meg å svare ærligst mulig på spørsmålene slik at resultatet blir representativt og nyttig.

Jeg var så heldig å få sitte i gruppen som jobbet med oppfølgingen av Helse- og Trivselsundersøkelsen i Trondheim i 2007. Den gang så jeg hvordan statistisk materiale knyttes sterkt opp mot handlingsplaner og strategier for en bedre studiehverdag. For AltUnd sitt vedkommende, blir det spesielt spennende å følge med på resultatene rundt spørsmålene av faglig art. Alt i fra mestring i studiehverdagen til informasjon og forventninger er saker som AltUnd jobber aktivt med å følge opp. Samtidig er det viktig med et godt psykososialt læringsmiljø for best mulig å kunne delta i studieaktiviteter.

Jeg håper det blir en god diskusjon i etterkant av funnene i denne undersøkelsen. Det er viktig at vi vet hvor skoen trykker om vi ønsker å bli bedre på det vi gjør.

Du kan lese mer om Helse- og Trivselsundersøkelsen på Under Dusken eller hos SiT.