SIVILINGENIØRSTUDENTENE MÅ FÅ VELGE FREMMEDSPRÅK!

Følgende kronikk ble sendt inn til Adresseavisen av Ingvald Sivertsen, Leder på Institutt for Moderne Fremmedspråk:

NTNU markerer i 2010 at det er hundre år siden NTH etablerte sivilingeniørutdanningen i Trondheim, og dagens breddeuniversitet har med stolthet deltatt i feiringen.  I 16 år har NTNU markert seg som et universitet med erklært naturvitenskapelig hovedprofil, med sterk vilje til innovasjon og nyskaping, og med klare ambisjoner om å være internasjonalt framragende på så mange forskningsområder som mulig. Mer enn noe annet norsk universitet har NTNU programfestet tverrfaglighet som et ideal, basert på en erkjennelse av at de store samfunnsoppgavene lokalt og internasjonalt bare kan løses gjennom samarbeid på tvers av faglige og kulturelle grenser.

Fellesskapet i gleden over de hundre skapende år og stoltheten over NTNUs prisvinnere og faglige enere bunner i en overbevisning om at alle fagmiljøene ved universitetet er med på å gjøre de helt fremragende prestasjonene mulig gjennom å bidra til en solid bredde og en allmenn orientering i studiene som gjør spissingen mot det eksellente mulig. Det samme fundamentet er en forutsetning for at de ferdige kandidatene på profesjonsutdanningene skal kunne gå ut i yrkeslivet som dyktige og reflekterte ledere i stand til å ta på seg viktige samfunnsoppgaver både i eget land og internasjonalt.

Institutt for moderne fremmedspråk (IFS) har i mange år vært stolt over å kunne gi NTNUs kommende sivilingeniører, arkitekter og leger emner som i de ulike studieløpene gir innføring i fremmedspråk med tilhørende kulturkunnskap. Dette har inntil nå vært mulig innenfor en studieordning der alle studenter i sine gradsstudier i tillegg til forberedende prøver velger et såkalt perspektivemne, definert som et emne med faglig perspektiv ut over hovedprofilen i studieprogrammet til den enkelte gradsstudent. Denne høsten tar eksempelvis godt over seks hundre studenter fra profesjonsstudiene på Gløshaugen sine perspektivemner innenfor fransk, tysk, spansk, italiensk, rumensk og japansk språk og kultur, og fra neste høst av håper vi også å kunne tilby emner innenfor kinesisk språk og kulturkunnskap. Gjennom årene har flere tusen studenter tatt perspektivemner i språk, og tilbakemeldingene fra studentenes referansegrupper har år etter år vært overstrømmende positiv.

Det kommer nok derfor som et sjokk for mange at Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) nå ser ut til å ville nekte sine studenter å ta fremmedspråksemner som perspektivemner. Det er ikke umiddelbart lett å se at teknologiledelse, som er det FUS vil sette i stedet, virkelig har et perspektiv som går ut over profesjonsstudiets hovedprofil. En diskusjon av dette vil fort kunne dreie seg om hvorvidt NTNUs ideal om tverrfaglighet, uttrykt gjennom ideen med perspektivemner, faktisk har en framtid på Gløshaugen.

For en del av oss kommer det som nå ser ut til å skje, mindre som et sjokk enn som oppfyllelsen av bange anelser. Det har nemlig pågått en diskusjon, og den viktigste kritikken mot språkemnene som perspektivemner har fra studenthold vært at de for noens vedkommende fungerer som gratisemner. Dersom en for eksempel har tatt fransk eller tysk i videregående, gir det lettvinte studiepoeng å ta et begynneremne i ett av disse fagene som perspektivemne. Dette er i noen grad en berettiget kritikk, og løsningen er ganske enkelt å differensiere tilbudet gjennom opprettelsen av parallelle grupper, slik at en skiller mellom studenter med og uten forkunnskaper. Med så store studenttall som det her dreier seg om, burde et slikt grep vært tatt forlengst. Så her er det grunnlag for selvkritikk, men slett ikke for å slå ut barnet med badevannet, slik FUS nå vil gjøre.

Perspektivemnene i språk har som andre emner et forbedringspotensial, og det pågående arbeidet med en mer presis beskrivelse av læringsmålene er et godt utgangspunkt for å differensiere noen av emnetilbudene innenfor de store fremmedspråkfagenes perspektivemnetilbud. Det kan også være aktuelt å opprette egne emner i kulturkunnskap knyttet til de enkelte målspråklandene, slik vi nå tenker å gjøre det med det planlagte tilbudet i kinesisk. Arbeidet med dette kan best gjøres i dialog mellom miljøene på Gløshaugen og Dragvoll.

Når dette er sagt, er det viktig å understreke at dagens perspektivemner i fremmedspråk for de fleste studenters vedkommende langt fra er gratisemner, og at det bare for et mindretall ser ut til å dreie seg om rene hobbyfag (tre av fire studenter på perspektivemnene svarer i en spørreundersøkelse denne høsten at de mener de vil få bruk for det de lærer på disse språkemnene i senere studier eller yrke).  For noen av emnenes vedkommende er situasjonen helt entydig.  Eksempelvis vil det være synd, for å si det mildt, om alle de studentene som vet de skal fortsette sine studier ved japanske universiteter, ikke lenger skal kunne velge japansk som perspektivemne. Denne høsten ble opptaksrammen for begynneremnet i japansk økt fra 25 til 50, og emnet ble øyeblikkelig fulltegnet. Ingen må tro at dette er et hobbykurs, eller at studentene tar dem som en fritidssyssel.

Undertegnede har respekt for at det er Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen og ikke Institutt for moderne fremmedspråk som vedtar de studieplanene som skal gjelde for sivilingeniørstudiet. Dessuten tar verden seg ofte annerledes ut sett fra Dragvoll enn fra Gløshaugen. Dersom FUS i denne saken virkelig står for det som også studentene oppfatter som sine egne faglige interesser og synspunkter, må IFS selvsagt akseptere situasjonen og innrette seg etter det. Instituttet har i dag en stab av høyt kvalifiserte og meget rutinerte faglærere som underviser i perspektivemnene våre, og sivilingeniørstudentene har i flere år vært en viktig brukergruppe.  Humanistisk fakultet har for lengst meldt inn perspektivemner i seks språkfag for neste studieår, og ønsker altså å opprette emner i et nytt østasiatisk språk neste år. Det er sterkt beklagelig om sivilingeniørene nå sier nei takk til alle disse tilbudene.

Tverrfaglighet – er det noe siv.ing-studenter ikke har behov for???

For omtrent en uke siden åpnet jeg emnesiden til SPA0501, et innføringsemne i spansk, og så følgende oppslag fra Ingvald Sivertsen som er leder på Institutt for Moderne Fremmedspråk:

 

En politisk sak

 

Takk til alle som tok seg tid til å svare på den elektroniske spørreundersøkelsen for en tid siden. Resultatene foreligger nå.

76 % av de 152 som har svart, sier de har valgt et perspektivemne i fremmedspråk fordi de mener de vil få nytte av det de lærer i senere yrkesutøvelse eller studier.

Dette styrker meg i overbevisningen om at når over 600 studenter denne høsten har valgt et perspektivemne i fremmedspråk, er det fordi tilbudene oppfattes som relevante. Dessverre ser det imidlertid likevel ut til å være en fare for at de fleste profesjonsstudentene i framtida ikke får anledning til å velge fremmedspråk som perspektivemne.

Jeg håper alle som deler denne bekymringen vil gjøre sin røst gjeldende der den kan telle mest. Siste ord bør ikke være sagt!

             

Med vennlig hilsen

Ingvald Sivertsen

Instituttleder, IFS

 

Etter å ha tatt kontakt med Ingvald i regi av AltUnd fikk jeg følgende informasjon: Forvaltningsutvalget for Siving-utdanningen (FUS) fikk i et vedtak fra 14.september 2010 endret NTNUs studieforskrift om bruk av perspektivemnet i NTNUs studieprogram. Dette vedtaket slo i §13 pkt 4c) fast at ”alle integrerte studieprogram som fører til høgre grad eller profesjonsgrad” skal ha et ”perspektivemne på 7,5 studiepoeng, som skal ha et faglig perspektiv ut over studieprogrammets hovedprofil.”

Greit nok, dette er jo ikke nytt. Det som er hårreisende med dette vedtaket er at teknologiledelse 1 har blitt godkjent som et slikt perspektivemne og i tillegg blitt gjort obligatorisk. Med andre ord så har siving-studentene ikke lenger mulighet til å velge et annet emne utenfor sin fagretning enn TEKNOLOGILEDELSE 1!!! Og at dette emnet oppfyller definisjonen av et perspektivemne slik det er beskrevet i vedtaket klarer i alle fall ikke jeg å se.

Med denne beslutningen trues Institutt for Moderne Fremmedspråk i allerhøyeste grad. Hvis innføringsemnene i fransk, tysk, spansk, italiensk, rumensk og japansk språk og kultur ikke lenger kan tilbys studenter i siv.ing-utdanningene, mister IFS størstedelen av de ca 600 studentene som tar perspektivemner i språk. Men enda mer uforståelig enn det faktum at teknologiledelse 1 anerkjennes som et perspektivemne, er begrunnelsen som FUS ga meg da jeg spurte dem om hvorfor de tok bort muligheten til perspektivemner i språk: for det første mener de at siving-studentene ikke har behov for perspektivemnene slik de er nå, siden mange studenter har hatt disse språkene fra før. Det undres om hvor mange sivingstudenter som virkelig har hatt rumensk eller japansk på videregående skole. For det andre henviser de til et nytt begrep: komplementære emner.

Hva skal komplementære emner være? Jo, komplementære emner defineres ifølge retningslinjene i siving-utdanningen som ”emner som har som overordnet mål å sette de studieprogramspesifikke fagene inn i en videre sammenheng og å øke forståelsen for og innsikten i andre fagdisipliner.” Dette høres jo ut som om K-emner kan være en erstatning for perspektivemnet? Men nei, når man leser videre får man vite at: ”K-emner er normalt plassert i hhv. studieplanens 7. og 9. semester. K-emnene skal oppfylle kravet til faglig omfang og nivå for emner på dette trinnet i utdanningen”.

Hvordan skal dette fungere? Uavhengig av om det gjelder språkfag eller økonomifag eller fag fra andre fagretninger er det vel ikke mulig for en sivingstudent å ta et emne på 4. eller 5. års nivå uten forkunnskaper? Hvis det samme skal gjelde for språkstudenter, så må de ta for eksempel fysikk eller nanoteknologiemner på dette nivået uten forkunnskaper?

Dersom K-emnene virkelig skal erstatte det tidligere perspektivemnet, er det viktig å gi siving-studentene et tilbud som tilsvarer deres kunnskapsnivå i disse fagretningene. Ellers fører dette til at siving-studentene velger K-emner som ligger nærmest deres egen studieretning og som de føler at de kan mestre, noe som helt åpenbart tar bort tverrfagligheten i utdanningen ved NTNU. Men er det ikke denne tverrfagligheten og den allsidige studenten, som er NTNUs visjon? I strategidokumentet til NTNU 2020 står det at ”NTNUs forskning er internasjonalt orientert og kjennetegnes ved teknologisk spisskompetanse, faglig spennvidde og tverrfaglig tilnærming.” Et av de strategiske målene innenfor grunn-, etter- og videreutdanningen er at ”NTNU skal fremme samspill på tvers av fag og forene teori og praksis.”.

Vi i AltUnd oppfordrer studentene ved NTNU, uansett fra hvilken fagretning, men spesielt siving-studentene, om å ta initiativ. Det er ikke bare Institutt for Moderne Fremmedspråk som er avhengig av deres støtte. Det gjelder alle studenter i siving-studiene som har tenkt å ta et semester i utlandet. De som er interesserte i å kunne lese faglitteratur på andre språk enn engelsk eller norsk. De 76% som mener de vil få nytte av det de lærer i senere yrkesutøvelse eller studier. De som har forstått at tverrfaglighet er et viktig fortrinn foran studenter fra andre universiteter!

Vi i AltUnd skal ta denne saken videre til Amund Aarvelta (Leder) og Lars Kristian Holgersen (Fag- og utdanningspolitisk nestleder) ved Studenttinget. Vi skal få denne saken i Under Dusken, på facebook og på bloggen vår. Det skal skrives kronikker som skal på trykk i Adresseavisen. Men først og fremst er det dere studenter som kan stoppe FUS sitt lite gjennomtenkte vedtak. HJELP OSS!