En masteroppgave behandles som et forskingsprosjekt og det forventes at studentene er i stand til å kunne gjennomføre dette på en måte som er i samsvar med måten forskningsprosjekter vanligvis gjennomføres på. Dette innebærer ofte å gjøre et litteraturstudie, forfatte et forskningsspørsmål, sette opp en forskningsplan og ikke minst vite om hvilke forskningsmetoder som er relevante og hvordan disse skal benyttes i praksis. Det forventes også at man skal kunne analysere resultatene sine på en vitenskaplig måte og bruke statistikk til å underbygge de konklusjonene man trekker der det er naturlig. I tillegg kommer det en del formaliteter knyttet til selve oppgaven som korrekt oppbygging og riktig sitering av kilder.
Alt dette er det også helt naturlig at studenter som tar høyere utdanning kan. Det er slik nå at det ikke er nødvendig for noen som tar en M.Sc-grad å ha gjort seg bekjent med noen av disse tingene før de skal begynne på forprosjektet som leder til masteroppgaven. Noen er driftige og deltar på kurs i regi av biblioteket og lignende på forhånd, andre leser seg opp. De aller fleste bruker en del tid i løpet av tiden de skriver oppgaven på til å finne ut hvordan alt dette skal gjøres, enten på egenhånd eller med veileders hjelp. For mange blir det første litteraturstudie og det første forskningsspørsmål en «første pannekake».
Er det hensiktsmessig at studentene lærer seg metode samtidig som de gjennomfører? Hvis svaret på dette er at det er bedre om de har erfaring med det på forhånd blir neste spørsmål: Er det riktig å forvente at studentene finner frem til denne kunnskapen, og ikke minst det faktum at dette er kunnskap de forventes å ha, på egenhånd? Er det bortkastet tid og bortkastede ressurser å inkludere undervisning i forskningsmetoder som en del av et obligatorisk emne slik at dette gir uttelling i form av studiepoeng? Er dette kunnskap det er meningen at man skal lære seg som en del av studiet, eller er det er meningen at det er noe man får på kjøpet?
Det er flere tidligere studenter fra forskjellige institutter jeg har snakket med som uavhengig av hverandre har sagt akkurat det samme, at det i stor grad var uklart hva som var forventet av dem i forprosjektet. Å være klar over hva som forventes av en må kunne sies å være en forutsetning for å kunne ha høy grad av måloppnåelse. Det er kanskje ikke under vårt mandat å ta stilling til spørsmålene som blir stilt over, men vi håper at det er spørsmål som ledelsen har stilt seg selv. I hvor stor grad undervisning i metodikk bør innlemmes i studiet skal ikke vi ta stilling til, men én ting vil vi mene: Det bør settes større ressurser til for å informere studentene tidlig om hvilke forutsetninger det er meningen at de skal ha før de setter i gang med masteroppgaven, slik at de kan ta bevisst stilling til hvor mye forarbeid de vil gjøre. Det er selvfølgelig mulig å finne ut av dette i dag også, men her bør man være pragmatisk. Bare fordi studentene kan finne ut av noe på egenhånd betyr det ikke at de gjør det, og utdanningskvaliteten blir ikke høyere av å forvente at dette skjer.
AltUnd 