I will help you pass the exam – am I right?

Gjennom mitt første år som medisinstudent har jeg hatt mange forelesninger. Mange gode, mange ålreite, noen skikkelig dårlige. Men hver gang jeg har hatt en dårlig forelesning har jeg noen å gå til. Noen som kan ta alle de vanskelige, store og kompliserte power point-presentasjonene og gjøre dem forståelig. Noen som snakker til meg på en måte som gjør at jeg henger med, og som gjør at jeg husker det jeg lærte uka etterpå. Den beste foreleseren jeg har hatt i år er ikke ansatt på NTNU. Han er ikke engang norsk. Den beste foreleseren jeg har hatt i år er nemlig en inder med en tavle, tre tusjer og sin egen YouTube-kanal.

På halvdårlig engelsk har Dr. Najeeb ledet meg gjennom glykolyse, glukogenese og glukoneogenese, og fortalt meg mekanismene bak blodtrykk og jernsyntesen. Ting som virket uforståelige gir plutselig mening, fordi han tar seg tid til å gjøre det ordentlig. Og det kan han jo – han har tid! På internett er det ingen timeplan som setter begrensninger for hvor dypt du kan gå inn i stoffet, og hvor raskt du må gå gjennom ting. Vi er mange som sitter i forelesning og tenker «Hva var det egentlig som skjedde nå?», men når foreleseren spør om hin går for fort fram er det ingen som rekker opp hånda og sier fra. Alle vet at dette er den ene forelesningen vi har på temaet, vi kan ikke kaste bort verdifull tid.

Så vi går til Dr. Najeeb i stedet. Vi spoler tilbake, ser over den siste prosessen der en gang til. Så enda en gang. Og så forstår vi det. Kvaliteten på videoen er dårlig, det er ingen kule animasjoner eller fancy, grafiske oversiktsbilder, bare en tavle med tegninger i forskjellige farger. Men når han oppsummerer det vi har gått gjennom og avslutter med «am I right?», så har han alltid det.

Suksessen til Dr. Najeeb understreker et viktig poeng i debatten om teknologiske hjelpemidler. Det hjelper ikke hvor teknologisk avansert det du gjør er, om ikke pedagogikken som ligger bak er god. En dårlig foreleser kan aldri gi god undervisning bare fordi han har den nyeste teknologien. Samtidig ville ikke de fantastiske forelesningene til denne dyktige pedagogen vært tilgjengelig om det ikke var for en verdensomfattende teknologibruk.

Så får vi håpe at det dukker opp flere kanaler, slik at flere fagområder får nyte godt av pedagoger fra andre kontinenter, med bedre tid enn de får i en hektisk timeplan. Kunnskap for en bedre verden? Noe i den gata, tror jeg.

Advertisements

Språkrådet’s forelesning om språkkompetanse i et businessperspektiv.

Irriterende overskrift, ikke sant?

Det å forstå norsk språk er noe som vi nordmenn ofte tar for gitt. Dersom man er interessert i språk irriterer man seg ofte over språklige feil i hverdagen; små ting som orddeling («eple skrott»), feil bruk av og/å («kom hit å sett deg») eller kanskje hvordan engelske ord brukes istedet for deres norske ekvivalent («Den filmen var så gæli awesome!»). De aller mest hardbarka språkentusiastene gremmer seg ofte over bruken av apostrof ved genitiv i norsk, gjerne vist på skilt som for eksempel «Kari’s frisørsalong» eller rett og slett bare «Ola’s».

Når det kommer til den uformelle, personlige sfæren som innbyr til en mer muntlig språklighet bryr vi oss kanskje ikke så mye, men hva skjer når arbeidslivet tar etter? Vi har alle lest stillingsannonser hvor det letes etter en «account manager» eller «system operator», store kampanjer hvor det er tilbud på «ananas biter» eller oppfordringer om «Kom å kjøp».

Da språkrådet hadde gjesteforelesning på Dragvoll den 9.april var det språkkompetanse i arbeidslivet som sto på agendaen, og det var et rom stappet med språkinteresserte studenter som fikk med seg hva slags språklige problemstillinger vi kan finne i dagens, og fremtidens, bedrifter.

Ett eksempel som ble gitt var bruken av språk i offentlige tekster, blant annet som i dette utdraget fra et vedtaksbrev fra Lånekassen:

«Korrigering av beløp kan oppstå på grunn av en kontobevegelse på kravet, for eksempel ved reversering av tidligere vedtak eller regnskapstransaksjon.»

Forvirret? Etter at Lånekassen endret språket til noe som Språkrådet kaller «klarspråk» ser akkurat samme passasje slik ut:

«Årsaken kan være at stipendet som du har fått er redusert og gjort om til lån.»

Godt språk bør ikke taes for gitt, det er derfor avgjørende at viktigheten av god språkkompetanse blir fremhevet – spesielt når det kommer til arbeidslivet og offentlige dokumenter.

Språk er viktig, språkkompetanse blir aldri overflødig og godt språk i det offentlige burde prioriteres. #ansettenspråkstudent

Pencast inntar NTNU

For rundt 10 år siden begynte Salman Khan å lage korte instruksjonsvideoer i matematikk til venner og familie. Av praktiske årsaker ble videoene lastet opp på youtube og dermed gjort tilgjengelige for hele verden. Den enkle formidlingsformen satt sammen av en digital tavle, fargekritt og et enkelt stemmespor viste seg å bli svært populær. Elever og studenter fra hele verden fikk øyene opp for Khans enkle videoer og snøballen begynte for alvor å rulle. I tillegg til matematikk finnes det nå også videoer innen historie, kjemi, biologi, fysikk, finans, medisin og flere til.

Denne undervisningsformen kjent som pencast minner mye om den tradisjonelle forelesningen, men med en lengde på mellom 5 til 10 minutter gir det brukerne mye mer fleksibilitet. Det er enkelt å finne frem til de ulike temaene og med pause/spole mulighetene er det mulig å slå opp på småting man skulle være usikker på mitt i pencasten. Muligheten til å rekke opp hånda og å stille spørsmål er selvfølgelig ikke en mulighet lenger, men dette er dessverre en mulighet som i min erfaring studentene er svært dårlige til å benytte seg av.

Selv har jeg opplevd mange ganger å falle av en forelesning allerede det første kvarteret. Det som skulle være en informativ og lærerik forelesning er blitt til en to timers forvirringssamling der utbytte er noen sider med uforståelige notater og et tungt hode. I slike situasjoner kan kortere pencaster med en simplere vinkling på faget virke som et friskt pust i studentens hverdag. Jeg mener for all del ikke at forelesningsformatet er utdatert, men at pencast vil være et nyttig supplement til allerede eksisterende undervisning syns jeg det er lite tvil om.

Altund er i skrivende stund i full gang med å lage pencastressurser til faget matematikk 2. Mye vil forhåpentligvis være klart før eksamenstida braker i gang og vil bidra til å oppklare tvil rundt linjeintegraler og skumle parametriseringer. Kanskje vil dette være starten på en helt ny standard når det kommer til nettressurser på NTNU.

Undervisningsteknologi – revolusjon eller evolusjon?

Det er innovative tider på universitetet; Optimismen brer seg, og det investeres i nyskaping over en lav sko. Alternativ undervisning har sjelden vært mer på dagsordenen, Altund applauderer og studentene jubler – eller?

Lite er mer prangende enn nye verktøy, og det er ikke vanskelig å anta voldsomme gevinster ved å ta dem i bruk, ei heller overbevise andre om dette. Dette er en udødelig del av sjarmen (som følt på kroppen for «praktisk anlagte» gutter og jenter i fri utfoldelse på Biltema) og viktig i kraft av å drive oss fremover, men bare konstruktiv dersom en beholder det opprinnelige målet i syne.

Spørsmålet er som alltid om vi har riktig fokus, og dette kan trekkes helt tilbake til diskusjonen om hva lærerrollen egentlig handler om. Har hensikten noen gang vært den rene informasjonsformidlingen som innovativ teknologibruk stadig strammer grepet rundt, eller kan det tenkes at formidlerens viktigste funksjon er en annen, uavhengig av format?

Historien viser flerfoldige eksempler på hvor lettvint det er å postulere sammenhengen mellom innovasjon og revolusjon i undervisning og teknologi, men når dette sees i lys av faktisk forskning har slagkraften en lei tendens til å blekne. Sannes og Langeggen (2014) fra handelshøyskolen BI konkluderer illustrativt med at «studenter er studenter» etter et pilotprosjekt hvor økt digitalisering og tilgang på både læremateriell og utstyr verken endret adferd eller deltakelse hos studentgruppen.

Å motarbeide utviklingen er likevel unaturlig, da det er en selvfølgelighet at teknologi og undervisning må følge tidsalderen og en naturlig utvikling. Fellen går man ikke i før man anser det som revolusjon heller enn evolusjon.

Veritasium retter en belærende pekefinger mot oppblåste forventninger og hype, og forsøker å svare på noen av disse spørsmålene i videoen under:

Gratis memokurs

memo

Onsdag 4. februar

Dragvoll, D10: 12.15 -14.00

Gløshaugen, S2: 15.15-17.00

Oddbjørn By kommer til Trondheim for å lære bort minneteknikker for å huske pensum, presentasjoner, årstall, navn, formler osv. Oddbjørn er forfatter av Memoboka, og er kjent blant annet fra Puls, Schrødingers katt og Newton, samt over 450 memokurs for skoler, universitet og andre. Les mer om memokursene her.

Kurset arrangeres i samarbeid med Sit og Studentservice.

Oppussing av den matematiske kværna ved NTNU

NTNU har det siste året bevilget tre millioner kroner til fire utvalgte prosjekter som har som mål å utvikle nye undervisningsmetoder. “NTNU skal ikke bare henge med på nyskapningen som skjer innenfor undervisning, vi skal aktivt være med på forskningen innenfor nye utdanningsformer.” Uttaler rektor Gunnar Bovim på rapporteringsseminaret for de fire innovative prosjektene.

Av de fire prosjektene som mottar støtte fra rektoratet har Altund hatt tett kontakt med KTDiM (Kvalitet, Tilgjengelighet og Differensiering i grunnutdanningen i Matematikk) ledet av Mats Ehrnström. Tiltaket tar tak i fagene Matematikk 1, Matematikk 2 og Grunnkurs i statistikk som sammen danner den matematiske plattformen for de aller fleste sivilingeniørlinjene på gløshaugen.

Omfang
Studentmassene er store, og nivåforskjellene er deretter. Hvordan skape et undervisningsopplegg som passer alle? Etter en lang æra med ukentlige forelesninger, øvinger på papirformat, øvingstimer med studentassistenter og en eksamen med veldefinert struktur skal KTDiM få æren av å eksperimentere med nye og alternative måter å drive denne undervisningen på.

Forslagene og tiltakene er mange og blant dem:
– Nettbaserte øvinger med umiddelbar respons
– Flere obligatoriske øvinger underveis
– Videoforelesninger
– Introduksjonsvideoer til de ulike kapitlene
– Daglig mattelab med hjelp fra stipendiater og studentassistenter
– Temasider med videosnutter og nøkkelbegreper
– Ukentlig webdagbok for studentene

Mattelab
Et av de nye tiltakene er mattelaben, den fungerer som en erstatning eller videreutvikling av de tradisjonelle øvingstimene. Istedenfor at det deles inn i faste grupper på 20-30 studenter med én studentassistent som veileder dem en gang i uka er mattelab et tilbud til alle studenter hver eneste ettermiddag. Det settes av to saler der det i en sal jobbes stille, mens i den andre er rom for spørsmål og tavlegjennomganger.

Maple-øvinger
En vanlig students hverdag består blant annet i å levere øvinger i initialstemplede hyller rundt omkring på NTNU, vente en uke eller to for så å bla febrilsk gjennom en haug av øvinger på jakt etter ditt eget navn forhåpentligvis etterfulgt av «godkjent». Videre finner man en R eller en V og noen kryptiske referanser til et løsningsforslag. Ettersom tiden har gått siden øvingen ble levert er mye glemt og studenten tar seg ofte ikke tid til å skjønne hva som har gått galt. Ved å variere øvingsopplegget med å ha såkalte Maple-TA øvinger som gjøres via nett vil studentene kunne få umiddelbar tilbakemelding på svarene sine. Dette i tillegg til at det utnevnes spesielle studasser som kun har ansvar for å rette de tradisjonelle øvingene skal gjøre at studentene føler det er lettere å følge fagets utvikling.

Hva funker?
Blandingen av store fag og et team fullt av matematikere betyr selvsagt at det gjøres skikkelig statistikk på hvorvidt tiltakene fungerer eller ikke. I tillegg samles en mindre studentgruppe flere ganger for å diskutere hvordan de har opplevd fagene like i etterkant. De ulike tiltakene utsettes dermed for en grundig evaluering før det blir avgjort hvorvidt de forblir, forbedres eller forkastes.

Nå er det naturligvis ikke sånn at det finnes ET undervisningsopplegg som gir et optimalt læringsutbytte for studentene. Når elevene stilles spørsmålet: «Hvordan lærer du best?» er svarene mange. Noen foretrekker videoer fremfor tekst, andre ønsker mappevurdering i stedenfor at eksamen skal avgjøre alt, noen lærer best av forelesninger, andre av å gjøre øvinger osv. Her er KTDiM gode! Med et hav av ressurser for enhver smak er det opp til studentene å finne ut hva som funker for dem.

Et år er gått og KTDiM er godt igang med utviklingen av prosjektet sitt. Det blir spennende å følge utviklingen og vi i Altund ser frem til å bidra med vårt.