Forskningsreformen – penger eller kunnskap?

Vi nærmer oss allerede slutten av november. For studenter betyr det blant annet én ting: eksamensperioden nærmer seg. Og det gjør den med stormskritt. Tid for å lese. Tid for å pugge. Tid for å forberede seg til fire timer på en bestemt dag hvor du må prestere og produsere så mye fagstoff du kan klare. Disse fire timene denne ene dagen danner nemlig grunnlaget for karakteren du får i faget du skal avlegge eksamen i. Det er denne karakteren alene som blir stående på vitnemålet ditt. Det er denne bokstaven som skal representere din kompetanse i et spesifikt fag, noe ikke minst potensielle arbeidsgivere vil kikke på. Rettferdig?

Å huske vs å anvende
”Nei”, vil nok flere si. Studenter på tvers av studier blir trent i å pugge og lese seg opp på et fag i en intens periode før en eksamen avholdes. Kanskje har man også levert inn noen semesteroppgaver på forhånd. Denne standardiseringen av opplæringsformen i flere studieløp kan gi uheldige virkninger. Det kan stilles spørsmål knyttet til hvor kompetente studentene blir i anvendelsen av sitt fag. Etter studentlivet venter arbeidslivet og det er vel ingen som har hørt om semesteroppgaver og eksamen når de kommer ut i jobb? Hvor godt har fagstoffet festet seg før entréen inn i arbeidslivet?

Kostnadseffektivitet fremfor pedagogiske behov
Det kan se ut til at finansielle hensyn overgår de pedagogiske. Høgskoler og universiteter i Norge finansieres på en måte hvor penger tildeles utdanningsinstitusjonene ut fra antall studenter som fullfører ulike utdanningsløp [1]. Flere studenter betyr derfor mer penger, og har den effekten at det blir tatt opp flere og flere studenter hvert eneste år. Du har kanskje lagt merke til kampen om lesesalplassene, for eksempel? Uansett, en slik mengde av studenter krever, som man skjønner, en effektivisering av systemet. Hva er vel mer effektivt enn semesteroppgaver og eksamen? Det er enkelt og det er ikke minst kostnadseffektivt. Det som derimot glipper ut av tankegangen er studentens mestring av en fremtidig arbeidshverdag – en arbeidsdag hvor fagkunnskapen skal settes til verks. Nettopp anvendelsen av et fag. Eksamen kan derimot sies å måle hvor godt du klarer å mestre denne spesifikke situasjonen: eksamen, og hvor mye innhold du klarer å produsere etter tre ukers intens lesing. Du lærer deg rett og slett å bli god på å ha eksamen. Å bli god på å pugge.

Et ønske om å sikre god studiekvalitet
Regjeringens hensikt med denne finansieringsformen har vært å skape et utdanningsinsentiv som ”[…] skal premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet og som får studentene til å lykkes i sine studieløp” [2]. Hva betyr det da å lykkes? Det kan late til at regjeringen vektlegger studenter som fullfører et (normert) studieløp, fremfor å sikre landet kompetente nyutdannede på arbeidsmarkedet. Videre er ”[…] god studentgjennomstrømning er et tegn på at studieopplegget er av god kvalitet” [2] et av argumentene for at det er viktig å få studenter gjennom studieløpene. Kan vi si oss enige?

Intense læringsperioder
Fra et psykologisk perspektiv kan man trekke frem hvordan eksamen ser ut til å oppmuntre til en læringsform hvor man leser mye over en kort periode [3]. Det velkjente begrepet «skippertak» er et godt eksempel på dette, men det kan vel ikke produsere langtidshukommelse? For jo lenger tid du benytter på å tilegne deg fagkunnskaper, jo bedre vil du også huske det. Vi fremmer altså en form for hukommelse som gjør at du kjapt kan gjenkalle fagstoff på en eksamen, mens kunnskapen siger ut i ettertid, fremfor å oppfordre til en lang læringsperiode som forskning har demonstrert at fremmer bedre hukommelse [3].

At finansieringsformen for utdanningsinstitusjoner som vi har i Norge er utformet etter en god hensikt betviles ikke, en hensikt om å sikre god studiekvalitet. Paradoksialt nok ser den ut til å ha utilsiktede konsekvenser hvor studentene blir omgjort til et middel for finansering. Studiekvaliteten vil nødig gå ned i takt med studentmasser som overstiger institusjoners kapasitet. Det krever en effektivisering av opplæringsformen, hvor eksamen blir essensiell som en kostnadseffektiv evalueringsmetode. Til slutt sitter vi igjen med nyutdannede som har blitt sabla gode til å mestre en testsituasjon hvor man produserer en tekst på fire timer, heller enn anvendelsen av sitt fag. Samtidig som eksamen oppmuntrer til en kort og intensiv læringsperiode, på tross av at empiri tilsier at langsgående læring er ønskelig ettersom det i større grad vil gi varig kunnskap (langtidshukommelse). Man kan undres over hvor mye penger staten sparer på dette i lengden, når vi trener studenter til å bli dyktige til gjenproduksjon gjennom korttidsminner.

Referanser:

1: https://www.forskerforbundet.no/Documents/skriftserien/2011-2_Marginalen.pdf

2: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/KD/Vedlegg/UH/Finansiering.pdf

3: http://jmd.sagepub.com/content/early/2008/07/30/0273475308321819.full.pdf

Legg igjen en kommentar