Vi søker nye medlemmer!

Himler du litt med øynene når foreleseren tar frem overheaden fra 90-tallet? Synes du det er vanskelig å forsvare at karakterspriket mellom første og andre sensur ved klage kan være fra C til stryk uten at noen må forklare seg?

I Altund får engasjerte studenter betalt for å utrede og forbedre de tingene «noen burde gjøre noe med».

Alternative undervisningsmetoder

Altund ble opprettet i 1987, da Gløshaugen enda het NTH, av en gruppe studenter som så et forbedringspotensiale i undervisningen. Det er også bakgrunnen for navnet Altund; de ville finne alternativer til undervisningsmetodene som ble brukt. Vi har beholdt navnet, men mandatet er en del bredere nå. Vi jobber fremdeles med prosjekter innenfor pedagogikk – som f.eks Oppussing av mattefagene, og Læringsfestivalen, men vi har anledning til å gjøre veldig mye annet, som å arrangere kurs eller lage rapporter om problemer vi ser i ulike systemer på NTNU. Se mandatet vårt for mer informasjon.

Hvordan jobber vi?

Vi har stor frihet med tanke på prosjektene vi kan ta på oss. Utgangspunktet for prosjektene kan være at en komité, et utvalg eller en arbeidsgruppe e.l fra NTNU tar kontakt fordi de trenger et studentperspektiv. Eksempler på dette er anskaffelse av nytt e-læringssystem – som it’s learning eller blackboard – eller utvikling av VIKO. I slike sammenhenger fungerer vi som en overordnet referansegruppe.

Vi ønsker også å skape mulighetene våre selv. Altund har ikke instruksmyndighet overfor noen, vi har ikke et stort budsjett, og det er ingen som har plikt til å høre på våre synspunkter. Derfor er vi avhengig av å selge inn idéene våre hos andre som har mer penger og makt enn oss. Eksempelvis har vi arrangert memokurs, fordi bruk av memoreringsteknikker er en langt mer effektiv studieteknikk enn pugging, og det ville vi at flere skulle lære om. Dette kunne vi ikke gjort på egen hånd. Heldigvis fikk vi med oss både SiT og Studentservice, som også mente dette var en god idé.

I Altund har vi ett møte i uken, med obligatorisk oppmøte. Utover dette fordeler du tiden selv, men vi har gjerne arbeidsmøter sammen. Vi jobber hundre timer i semesteret, og avslutter når vi går inn i eksamensperioden.

Hvem ser vi etter?

De absolutte kravene er at

+ Du er ferdig med førsteåret av studiet.

+ Du studerer ved NTNU (inkludert tidligere HiST)

+ Du er strukturert nok til å fordele tiden din selv

Ellers er det få føringer, utover engasjement og gjennomføringsevne. Jobben kan innebære en del mailskriving og telefoner til folk som aldri har hørt om deg, og du må tåle å få noen nei før du får et ja for å trives i Altund.

Send en søknad til altund.ntnu@gmail.com. Om du fikk idéer til prosjekter etter å ha lest dette innlegget: Skriv noen linjer om det også. Vi vil gjerne at du legger ved CV, men det er søknaden som veier tyngst i vurderingen.

Denne runden ser vi fortrinnsvis etter deg som studerer ved:

• Fakultet for arkitektur og design (AD)
• Det humanistiske fakultet (HF)
• Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
• Fakultet for samfunns-og utdanningsvitenskap (SU)
• Fakultet for økonomi (ØK)

Vi vil kalle inn til intervju kontinuerlig.

Om du har spørsmål, eller vil høre mer om noen aspekter av jobben, send oss en mail!

Vi gleder oss til å høre fra deg!

Språkrådet’s forelesning om språkkompetanse i et businessperspektiv.

Irriterende overskrift, ikke sant?

Det å forstå norsk språk er noe som vi nordmenn ofte tar for gitt. Dersom man er interessert i språk irriterer man seg ofte over språklige feil i hverdagen; små ting som orddeling («eple skrott»), feil bruk av og/å («kom hit å sett deg») eller kanskje hvordan engelske ord brukes istedet for deres norske ekvivalent («Den filmen var så gæli awesome!»). De aller mest hardbarka språkentusiastene gremmer seg ofte over bruken av apostrof ved genitiv i norsk, gjerne vist på skilt som for eksempel «Kari’s frisørsalong» eller rett og slett bare «Ola’s».

Når det kommer til den uformelle, personlige sfæren som innbyr til en mer muntlig språklighet bryr vi oss kanskje ikke så mye, men hva skjer når arbeidslivet tar etter? Vi har alle lest stillingsannonser hvor det letes etter en «account manager» eller «system operator», store kampanjer hvor det er tilbud på «ananas biter» eller oppfordringer om «Kom å kjøp».

Da språkrådet hadde gjesteforelesning på Dragvoll den 9.april var det språkkompetanse i arbeidslivet som sto på agendaen, og det var et rom stappet med språkinteresserte studenter som fikk med seg hva slags språklige problemstillinger vi kan finne i dagens, og fremtidens, bedrifter.

Ett eksempel som ble gitt var bruken av språk i offentlige tekster, blant annet som i dette utdraget fra et vedtaksbrev fra Lånekassen:

«Korrigering av beløp kan oppstå på grunn av en kontobevegelse på kravet, for eksempel ved reversering av tidligere vedtak eller regnskapstransaksjon.»

Forvirret? Etter at Lånekassen endret språket til noe som Språkrådet kaller «klarspråk» ser akkurat samme passasje slik ut:

«Årsaken kan være at stipendet som du har fått er redusert og gjort om til lån.»

Godt språk bør ikke taes for gitt, det er derfor avgjørende at viktigheten av god språkkompetanse blir fremhevet – spesielt når det kommer til arbeidslivet og offentlige dokumenter.

Språk er viktig, språkkompetanse blir aldri overflødig og godt språk i det offentlige burde prioriteres. #ansettenspråkstudent