LMS LMS LMS!!!

Har du noen spesiell formening om hvordan din digitale studiehverdag burde se ut? Dette innlegget er på ingen måte ment som en markedsføring på vegne av eksisterende, digitale læringsplattformer, men istedet vil vi gi en kort presentasjon av de behov og krav til et velfungerende system som allerede er formulert av NTNU og samtidig nevne opp et par alternativer som finnes på markedet. (Som sagt, vi bedriver ingen reklame! Hva du finner best er opp til deg å bedømme som forbruker.)

Dette er nok for mange gammelt nytt, men at det over en lengre periode har vært mye strid mellom NTNU og vår nåværende plattform, it’s learning, er verdt å nevne som en påminnelse for vise hvor lite holdbar denne situsjonen er for oss som brukere av dette systemet på daglig basis. Dette skal vi ikke spekulere for mye i, men noe må gjøres.

For en tre-ukers tid siden deltok Altund med en representant på arbeidssemniar for ny e-læringsplattform ved prosjektleder Stephen Baxter. I den anledning ble det gjennom en rekke representanter fra Uniped, HIST, flere institutter ved NTNU, Momento AS og Studenttinget presentert, diskutert, samt utvekslet erfaringer og synspunkter. Mot slutten av seminaret utarbeidet deltakerne I gruppevis en skisse for hvordan en eventuell ny e-læringsplattform for det fremtidige NTNU burde se ut.

NTNUs e-læringsplattform skal bidra til/ha:

• … studentenes læringsutbytte. Dette innebærer ikke bare at plattformen må kunne representere et godt pedagogisk alternativ, men også at studentene kan styrke egen kompetanse innen LMS
• … å gjøre NTNU “papirløst” innen fem år. Til og med eksamen! (Universal utforming er kommet for å bli!)
• … å stimulere til både forskning og nyskaping.
• … å komme studenter som velger å bli hjemme istedet for å gå i forelesninger I møte.
• … å stimulere det sosiale aspektet ved læring.
• … å påminne oss om at dagens student i gjennomsnittet er meget oppdatert innen bruk av digitale medier. NTNU skal gå foran som et godt eksempel ved å henge med I tiden.
• … å stimulere til gruppearbeid og faglig diskusjon mellom studentene.
• … et bredt utviklingspotensial, et brukervennlig design og være tilgjengelig på tvers av plattformer.
• … å åpne for utvekslingserfaring mellom studenter og ansatte.

Noen mer konkrete forslag var muligheten til å kunne bruke LMS på andre enheter enn kun gjennom en laptop/datamaskin, altså på nettbrett/og eller smartphone, samt muligheten til å få skreddersydd denne plattformen etter institusjonens behov.

Så hva kan markedet tilby oss? Finnes det noe håp om å få tak I en skreddersydd plattform som kan dekke våre behov som studenter, forelesere og øvrige ansatte uten å gjøre hverdagen så himla tråkig? (Neida, vi er ikke negative, men å være en smule kritisk har vel aldri skadet noen.)

Her er noen mer eller mindre kjente alternativer innen LMS og dertilhørige muligheter for videreutvikling:

• Fronter
• MOOC
• Blackboard
• Flipped Classroom
• Dette var forøvrig litt interessant!

Muntlig eksamen

I de siste ukene har eksamen ved NTNU vært en sentral problemstilling for oss i Altund. Blant annet diskuteres ulike eksamensformer, evaluering av eksamen, kvalitetssikring og studenters klagerett. Under forrige møte streifet vi innom muntlig eksamen og studentens rettigheter i forbindelse med dette. Vi ønsket dermed å undersøke nærmere hvordan prosedyren i forbindelse med klagerett fungerer, og etter en rask research på innsida.ntnu.no fikk undertegnede følgende presentert under punkt Begrunnelse og klage:

 

 

«Du kan ikke klage på bedømmelse av muntlig eksamen. Det samme gjelder annen bedømmelse som på grunn av prøvens art (for eksempel praksisopplæring) ikke lar seg etterprøve.»

I en ideell verden hadde vi helst sett at studenter har de samme mulighetene under muntlig så vel som på skriftlig eksamen, altså muligheten til å klage på karakter, men per dags dato og med dagens ordning er det forståelig at denne klagemuligheten ikke umiddelbart kan endres på. Like fullt fortjener dette temaet i aller høyeste grad oppmerksomhet. Om vi zoomer nærmere inn på denne såkalte ikke-eksisterende muligheten for etterprøvbarhet kan det settes spørsmålstegn ved enkelte aspekter. Selv har undertegnede ved samtlige gjennomførte muntlige eksamener ved ISL opplevd at det sitter en referent til stede sammen med sensor, som nødvendigvis noterer seg aktuelle spørsmål, svar som avgis og som dermed kan kartlegge seg et mer eller mindre tydelig bilde av hvordan studenten håndterer situasjonen.

 

Uvisst forblir om dette er standard prosedyre ved NTNU (verken ntnu.no eller Google kunne gi noe fornuftig svar), men om dette er tilfelle, burde denne etterprøvbarheten tas nærmere i betraktning. Om sensor har tilgang på en skriftlig oversikt over seansen, burde dette kunne brukes til etterprøving, forutsatt at referenten gjør jobben skikkelig! Et annet alternativ hadde vært å filme eller å gjøre et lydopptak under eksamen, noe som selvsagt må klargjøres mellom sensor og student på forhånd.

 

Det står og faller på tilgang til besvarelse, men etter Altunds mening bør alle ha like muligheter til å klage på vurdering, samme hvilken vurderingsform. Selv om dette er et område som ligger et stykke unna Altunds mandat, fortjener som sagt denne saken en god diskusjon, særs fordi denne eksamensformen for mange studenter er eneste alternativ, hvorav studenter med lese- og skrivevansker utgjør en stor andel. Hvorfor skal ikke denne gruppen ha de samme mulighetene som andre studente

Andre boller?

I de 66 årene statens lånekasse for høyere utdanning har eksistert har studenter i Norge vært velsignet med muligheten til et månedlig tilskudd i studiehverdagen. Så langt så vel. Men til tross, har dette sparsomme tilskuddet så lenge vi kan huske aldri tilsvart et gjennomsnittlig månedsbudsjett. Dette har som kjent hatt sine ringvirkninger; jobb ved siden av studiene, utsettelse av eksamen, ikke fullført innen normert tid, dårligere karakterer og læringsutbytte, læringsmiljø. Et berg av assosiasjoner vi tradisjonelt sett forbinder med studiehverdagen.

Men nå har det jammen meg skjedd!!

De rød-grønne brillierte på sine siste dager med å presentere et statsbudsjett hvor det heter seg at studiestøtten skal økes med en måned. Dette vil forhåpentligvis bidra til å støtte idealet ”heltidsstudenten” og rette opp de «uglamorøse» assosiasjonene som forbindes med studietilværelsen.

Dette høres jo flott ut. Men skal vi sluke denne gleden rå og ignorere mulige konsekvenser? Det finnes utvilsomt et eller flere aber i alle situasjoner hvor penger er involvert. For det første; glem for all del ikke at makten nå er overført til en regjering ledet av to kapitalistorienterte partier. Med flere penger i lommen har studenten muligens råd til å bo litt dyrere, spise litt finere, samt reise og shoppe som de selv vil. Vil muligens vår nye regjering like å tro. Så flott! La oss gjøre det mulig å skru opp husleien, slik at alle private utleiere kan tjene ekstra! Nå har jo studentene råd til det, eller hur?

Dette vil utvilsomt få ringvirkninger som ikke er til å unngå. På tide med seriøse reguleringer og en klar definisjon av takhøyden for utleiepris!

Forventninger…

Hva tenkte du idet du fant ut at du ville studere økonomi? Eller astrofysikk? Eller lingvistikk for den saks skyld?

I pre-studiefasen, altså der man befinner seg før man har begynt på sin respektive utdanningsinstitusjon, er man som regel på jakt etter mer eller mindre nyttig og relevant informasjon som forhåpentligvis kan motivere og bidra til å sette mål for pre-studenten. Informasjonskanaler finnes det i fleng; utdanningsmessa, skolebesøk, campusomvisning og ytterligere markedsføring for å nevne noe. En annen, og minst like viktig kanal (kanskje den viktigste) er selve studiebeskrivelsen og enkeltemnebeskrivelsene som ligger på nett. I mitt forrige liv som pre-student gikk jeg samvittighetsfullt gjennom disse beskrivelsene innenfor mitt studievalg, men opplevde utover semesteret at mange av emnebeskrivelsene ikke bare var overfladiske, men også til dels ukorrekte. Dette bidro til å senke motivasjonen min betraktelig med tanke på at jeg hadde forventet noe ganske annet. På mange bachelorgrader har studenten mulighet til å melde seg opp i såkalte ”frie emner” for å fylle på med studiepoeng. Dette er positivt og kan bidra til at flere små (les: nesten utdødde) emner har muligheten til å overleve. Samtidig er ikke disse emnene obligatoriske og dermed kan studentene når som helst melde seg av uten at det utgjør noen større skade. Jeg kan se for meg at dette ofte forekommer når emnebeskrivelsen enten er for dårlig eller ikke stemmer overens med det faktiske innholdet. Dette er selvsagt ikke den eneste grunnen, men undertegnede ser potensialer for oppdateringer både her og der. Det skulle i grunnen ikke være for mye å forlange å få vite hva vi går til.

En for alle alle for en!

Et nytt semester, nye muligheter. Fakulteter, institutter, forskere, forelesere og sist men ikke minst studenter er allerede i full gang med semesterets mange mål. Mål er det viktig å ha. Både på hjemmefronten og i arbeidslivet. Derfor vil jeg gjerne dedikere dette blogginnlegget til Under Dusken-journalist Hege Sjøvik for artikkelen ”Gi professorene karakterer”. Kort oppsummert, og slik som overskriften indikerer, handler dette om undervisningskvalitet med våre seniorer, professorene, i fokus.

Artikkelen kan leses her: http://dusken.no/articles/details/23114/gi-professorene-karakterer/

Ansvar for egen læring er en viktig målsetning som student, men det stiller naturligvis et krav til at din læremesters kompetanse og evne til å inspirere er på plass. Hvem av oss har vel ikke opplevd den litt uengasjerte foreleseren som i stedet for å få deg til å boble over av nysgjerrighet ender opp med en haug studenter som i halv-våken tilstand gjesper kjevene ut av ledd og går etter de første tre kvarterene. Denne stakkaren kategoriserer jeg som forskeren som helst skulle sett at h*n unnslapp de 25% av stillingen som i utgangspunktet skal vies til undervisningens kunst.

Som førsteårsstudent avhenger mye av foreleseren. Klarer de å overbevise deg om at faget deres er det absolutt viktigste og mest spennende i hele verden, så viktig og spennende at du til og med kunne tenke deg å gå videre med en bachelor og senere en master, har de gjort en god jobb.

Et stikkord i denne sammenhengen som undertegnede mener det er viktig å fremheve er takknemlighet. Om du virkelig er så heldig å få tildelt stillingen som forsker eller stipendiat, en ettertraktet jobb som de fleste av oss bare kan drømme om, burde de fleste føle en viss form for takknemlighet og dermed med god samvittighet gjøre det beste ut av jobben sin.

Jeg har tro på at engasjement er gjensidig. Jeg for min del har vært svært heldig med de foreleserne jeg har møtt på underveis. En av de som så absolutt skriver seg inn på topp ti – listen med god margin mente at en forelesning kunne være minst like givende for foreleseren selv som for studentene. Han innrømmet nærmest at han til tider betraktet forelesningene sine som en kollokvie hvor han i ny og ne tok for seg diverse innspill fra studentene som han selv som forsker kunne gruble videre på.

Og bare så det skal være sagt, det varmer en ivrig student å vite at man ikke nødvendigvis bare er tilskuer med også bidragsyter til forelesningene.

Så husk dette, kjære forskere, stipendiater og professorer; engasjement er gjensidig! Uten oss ingen dere og omvendt.

Målsetningen er dermed enkel: gjør ditt beste og overbevis de fleste!

Ut mot havet

For mange av oss er tiden vi tilbrakte på videregående skole forbundet med spenning, ansvar og ikke minst med daglige utfordringer. Både store og små. En av de største ligger i fremtidens hender; nemlig hva skal jeg bidra med til verden når jeg blir stor? Da det naturlig nok ikke finnes et gitt svar på denne for hvert enkelt individ, kan dette for enkelte føre til at ubesluttsomheten tar overhånd, noe som videre kan føre til at flere enten dropper ut av videregående eller venter med høyere utdanning til flere år etter. Undertegnede tilhører den sistnevnte kategorien.

Flere prosjekter er iverksatt for å gi Norges ungdom inspirasjon til hva de kan bruke livet sitt på. Eksempler på dette er blant annet studieveiledningen man har krav på ved enhver videregående skole, samt utdanningsmessa som inviterer representanter fra universiteter og høyskoler over hele landet (og utlandet) til å spre håp og drømmer til skoleungdommen. Et annet tiltak som gjennomføres er omvisninger på universitetet her i byen, hvor 17 – 18-åringene får en klarere forståelse av hvordan et institutt og en professor ser ut, samt hvor studentene drikker kaffen sin.

Jeg husker godt denne tiden før min studiehverdag tok til for alvor. Selv hadde jeg hadde ikke den fjerneste anelse om hverken hva, hvem, hvor eller hvordan, til tross for at jeg deltok på det meste som var å oppdrive av fremtidsorienterte tips. En av grunnene til dette kan bunne ut i en usikkerhet på hvordan selve studiehverdagen ser ut for gjennomsnittsstudenten. Hva sysler egentlig studentene med på universitetet? Kunne en ”deltagende observasjon”, for å stjele et sosialantropologisk begrep, vært et alternativ som kunne blitt prøvd ut? Med dette sikter jeg til å la videregåendeelever få muligheten til å bli med på et utvalg av forelesninger slik at de kan få oppleve essensen av en ekte studiehverdag. Det skulle vel ikke være så vanskelig å få til med tanke på at de fleste forelesninger er åpne for alle. For min del ville det heller vært å foretrekke enn en omvisning i kaffebaren.